Nesten voksne gutter - ubehjelpelige?!

[Gjest sunrain]

ser debatt lenger ned i trådlisten, der det står:

"Jeg vil sende alle menn over 14 år på kurs, så de kan lære å vaske opp, rydde, vaske klær, huske bursdager, ..... pleie gamle, vise oppmerkomhet ...."

OG:

"Re: Menn oppdras til å henge i mammas skjørter

Brodern var 16 år og klaget på at klærne hans ikke var vasket. Tabbe. Modern ga han lynkurs i klesvask på flekken. Han skulle holdt kjeft. Det fikk langvarige konsekvenser. Han lærte å tørke støv, vaske opp og flere andre huslige sysler den uka.

- Ulv I Faarikaal"

Jeg har fiksa det der med klesvasken (sønnen min) - for rene klær vil han jo ha. MEN ÅSSEN SØREN får jeg ham til å rydde, holde rent, osv. osv?? Han blir jo ganske uegnet til å klare seg selv på mange områder.

DESSUTEN: når dere svarer på andre, er det litt dumt med 25 innlegg med samme tittel ("RE: ~~~~~~~). Bedre å antyde hva innlegget ditt handler om, så man kan lese nettopp DITT innlegg. eller gidder alle å lese 25 'tråder' på alle innlegg, uansett?

hilsen sunrain

[Minigullet]

kan være tingen. Ingen tv hvis han ikke rydder opp etter seg, eller ingen ukelønn eller noe sånn?

[Ulv I Faarikaal]

Er du sikker på at du stiller ekte krav, dvs legger du tyngde og autoritet bak?

Er du konsekvent og følger opp et krav?

Er konsekvensen en ekte konsekvens, ikke bare kjeft og mas, men noe håndfast?

Selv kommer jeg fra forsvaret, og har sett at gutter er høyst ulike og trenger litt ulik oppfølging. Det hadde ikke vi tid til, men det var tydelig at de fleste tålte ganske mye. Selvsagt et sjokk første gangen å få tinga sine kastet utover gulvet, men ingen dør av det, og det funker. De skjønner bare ikke alvoret før. En vekkelse. Selvsagt kan ikke en mor gjøre slikt, det vile være galskap.

Mitt forslag: sett opp en plan og en konsekvens hvis kravet ikke etterkommes. Følg opp og stram inn fort hvis resultatet ikke kommer. Hjelp til og vis før du overlater jobben til poden.

Jeg tipper du vil se surmuling, selv om det er små kjappe ting som skal gjøres. Det er bare taktikk for å teste om det lar seg gjøre å slippe unna. Ikke nødvendigvis bevisst, men naturlig latskap.

Ikke se på dette som en oppskrift, men heller som noen tips som _kanskje_ kan brukes. Noen stiller vel ukelønna opp som konsekvens; belønning for vel utført jobb. Lat=mindre penger.

[Gjest sunrain]

kan være tingen. Ingen tv hvis han ikke rydder opp etter seg, eller ingen ukelønn eller noe sånn?

han er jo 17 snart 18. det virker ikke lenger med innskrenkning i lommepenger osv. eller 'du får ikke' eller 'du får xx, hvis..'

han er 'voksen' og må behandles deretter. ellers bare ignorer han meg.

jeg sluttet å vaske klær, og det var en enorm lettesle, for nå er det ikke hyl og skrik sent om kvleden at 'akkurat DEN gensern MÅ han ha til imorgen osv..

Men han roter alt for mye, langt over grensen til det akseptable. Og spiser opp alt mulig i spiskammerset. hvis jeg får besøk, kan jeg ikke regne med å finne noe å by på --- gr##

Noen som har en liste med gode råd, så er jeg takknemlig. er ikke lett for en liten (men viljesterk) mamma å hamle opp med en borsskjemt svær 'mann' på 18. føler meg som en lite ansett, og dårlig belønnet hushjelp av og til. Frekk er han også. selv om han begynner å få tilbake glimtet i øyet, også til 'mamma' :-)

[Gjest sunrain]

Er du sikker på at du stiller ekte krav, dvs legger du tyngde og autoritet bak?

Er du konsekvent og følger opp et krav?

Er konsekvensen en ekte konsekvens, ikke bare kjeft og mas, men noe håndfast?

Selv kommer jeg fra forsvaret, og har sett at gutter er høyst ulike og trenger litt ulik oppfølging. Det hadde ikke vi tid til, men det var tydelig at de fleste tålte ganske mye. Selvsagt et sjokk første gangen å få tinga sine kastet utover gulvet, men ingen dør av det, og det funker. De skjønner bare ikke alvoret før. En vekkelse. Selvsagt kan ikke en mor gjøre slikt, det vile være galskap.

Mitt forslag: sett opp en plan og en konsekvens hvis kravet ikke etterkommes. Følg opp og stram inn fort hvis resultatet ikke kommer. Hjelp til og vis før du overlater jobben til poden.

Jeg tipper du vil se surmuling, selv om det er små kjappe ting som skal gjøres. Det er bare taktikk for å teste om det lar seg gjøre å slippe unna. Ikke nødvendigvis bevisst, men naturlig latskap.

Ikke se på dette som en oppskrift, men heller som noen tips som _kanskje_ kan brukes. Noen stiller vel ukelønna opp som konsekvens; belønning for vel utført jobb. Lat=mindre penger.

ulv, det er ikke like lett å være fast og konsekvent. noen ganger har man overskudd til det, men det er 'asking for trøbbel' - ihvert fall i øyeblikket. og ikke alle øyeblikk orker jeg trøbbel og diskusjon.

det der må å hive tingene hans utover -- det er ikke voksent . han funker best hvis han behandles voksent. det synes jeg forsåvidt er et godt trekk: han føler han er stor, og vil gjerne at vi tar ting voksent, så han ikke føler seg som en liten drittunge. det tar tid å finne en balanse mellom gjensidig respekt, og at en forelder tross alt bestemmer.

[Ulv I Faarikaal]

ulv, det er ikke like lett å være fast og konsekvent. noen ganger har man overskudd til det, men det er 'asking for trøbbel' - ihvert fall i øyeblikket. og ikke alle øyeblikk orker jeg trøbbel og diskusjon.

det der må å hive tingene hans utover -- det er ikke voksent . han funker best hvis han behandles voksent. det synes jeg forsåvidt er et godt trekk: han føler han er stor, og vil gjerne at vi tar ting voksent, så han ikke føler seg som en liten drittunge. det tar tid å finne en balanse mellom gjensidig respekt, og at en forelder tross alt bestemmer.

Hvis du leser det jeg skriver ser du at jeg ikke ber deg hive ting utover, det er galskap at en mor gjør det.

Ved å stille ting litt på spissen, vil jeg formidle at det gjelder å være tydelig.

Alt for mange mødre (og fedre) bruker _alt_ for mye tid på lange taler og pakker ting inn i bomull, maser og tar opp ting i store og små inkonsekvente skippertak og klager på at det ikke virker.

Jeg stiller det på spissen igjen: når 8 mann på et rom skal vekkes, går ikke vaktkommnadør rundt og sier med kosestemme: "Nå må du stå opp kjære, ellers rekker vi ikke det vi skal gjøre i dag..."

H*n brøler: "Klokka er 6, og den som ikke har beina på gulvet når jeg kommer tilbake om 5 minutter, skal få stille på apellplassen i underbuksa uten frokost!!" Det virker brutalt, men h*n klarer å få opp 300 mann på en halv time alene, uten at noen har tatt skade av det. Etter et par uker står de opp automatisk, instinktivt uten trusler. Når de kommer hjem, har de lært noe.

Første morgen rekrutter ble vekket, brukte vi svære blikkspann å slå på, i alle rom på en gang. Dette for at alle skulle preges på det å stå opp ikke var diskutabelt. Det sparte oss for mange diskusjoner og dumme forslag.

Å protestere på å stå opp har ingen logisk grunn, alle må opp, for å gå på skole, passe barn, lage frokost til familien osv. Den som lærer å stå opp har en stor fordel i livet.

Ikke ta alt jeg skriver bokstavelig, litt moro skal vi ha det.

[Ulv I Faarikaal]

han er jo 17 snart 18. det virker ikke lenger med innskrenkning i lommepenger osv. eller 'du får ikke' eller 'du får xx, hvis..'

han er 'voksen' og må behandles deretter. ellers bare ignorer han meg.

jeg sluttet å vaske klær, og det var en enorm lettesle, for nå er det ikke hyl og skrik sent om kvleden at 'akkurat DEN gensern MÅ han ha til imorgen osv..

Men han roter alt for mye, langt over grensen til det akseptable. Og spiser opp alt mulig i spiskammerset. hvis jeg får besøk, kan jeg ikke regne med å finne noe å by på --- gr##

Noen som har en liste med gode råd, så er jeg takknemlig. er ikke lett for en liten (men viljesterk) mamma å hamle opp med en borsskjemt svær 'mann' på 18. føler meg som en lite ansett, og dårlig belønnet hushjelp av og til. Frekk er han også. selv om han begynner å få tilbake glimtet i øyet, også til 'mamma' :-)

Begynn å ymte om hybel og et selvstendig liv, hjelp han å finne egen bolig?

Eller bare hiv'n ut?

Jeg fikk reisepass da jeg hadde jobb og tjente mest i familien, 19 år gammel, rettferdig og logisk. Hybelen var mikroskopisk, men du verden så mye jeg lærte bare på en mnd.

[Gjest sunrain]

Begynn å ymte om hybel og et selvstendig liv, hjelp han å finne egen bolig?

Eller bare hiv'n ut?

Jeg fikk reisepass da jeg hadde jobb og tjente mest i familien, 19 år gammel, rettferdig og logisk. Hybelen var mikroskopisk, men du verden så mye jeg lærte bare på en mnd.

der traff du! har nemlig tenkt på hybel ("æææ"..."MÅ ha bredbånd"... *ler*)

Når han er 18, får han skjerpe seg, eller flytte!! Tror også han ville lære mye.

men det er lenge til han kommer til å (ha anledning til) å tjene (noe særlig) penger.

imidlertid VELDIG deilig å tenke på at jeg BEHØVER jo ikke ha ham hjemme... hvis han ikke tar seg sammen, og blir til å leve i lag med. Og så mye som han ville lært, det ville være en kjempetjeneste kanskje, om jeg gjennomførte "utkastningen"

Er glad jeg har funnet dere, du Ulv, og andre her .. dere virker ikke så verst . ganske kloke og greie faktisk ...HURRA :-)

[Minigullet]

han er jo 17 snart 18. det virker ikke lenger med innskrenkning i lommepenger osv. eller 'du får ikke' eller 'du får xx, hvis..'

han er 'voksen' og må behandles deretter. ellers bare ignorer han meg.

jeg sluttet å vaske klær, og det var en enorm lettesle, for nå er det ikke hyl og skrik sent om kvleden at 'akkurat DEN gensern MÅ han ha til imorgen osv..

Men han roter alt for mye, langt over grensen til det akseptable. Og spiser opp alt mulig i spiskammerset. hvis jeg får besøk, kan jeg ikke regne med å finne noe å by på --- gr##

Noen som har en liste med gode råd, så er jeg takknemlig. er ikke lett for en liten (men viljesterk) mamma å hamle opp med en borsskjemt svær 'mann' på 18. føler meg som en lite ansett, og dårlig belønnet hushjelp av og til. Frekk er han også. selv om han begynner å få tilbake glimtet i øyet, også til 'mamma' :-)

Har du prøvd forum for foreldre - tenåringer? Ellers mener jeg fortsatt at folk som ikke oppfører seg ikke fortjener goder, voksne eller barn! Det kan jo legges fram på en voksen måte. "Jeg forventer at du oppfører deg voksent og tar din del av husarbeidet. Hvis du vil ha godene det er ved å bo hjemme og få stell og hygge og sikkert masse mat så får du følge reglene alle andre følger." Ikke gjør han en bjørnetjeneste ved å være for mild, selv om du ikke har "overskudd" Verden er full av ubehjelpelige menn som blir kjipe ektemenn...

[Gjest snakk med han]

der traff du! har nemlig tenkt på hybel ("æææ"..."MÅ ha bredbånd"... *ler*)

Når han er 18, får han skjerpe seg, eller flytte!! Tror også han ville lære mye.

men det er lenge til han kommer til å (ha anledning til) å tjene (noe særlig) penger.

imidlertid VELDIG deilig å tenke på at jeg BEHØVER jo ikke ha ham hjemme... hvis han ikke tar seg sammen, og blir til å leve i lag med. Og så mye som han ville lært, det ville være en kjempetjeneste kanskje, om jeg gjennomførte "utkastningen"

Er glad jeg har funnet dere, du Ulv, og andre her .. dere virker ikke så verst . ganske kloke og greie faktisk ...HURRA :-)

Du har et sterkt kort på handa her, han blir snart 18 og du kan forlange at han flytter på hybel.

Du må sette deg ned med sønnen din og ta en rolig og voksen samtale om dette. Hva han må gjøre for å slippe å flytte på hybel og klare seg selv. Gjør det helt klart at det er slutt på de tider hvor du rydder og vasker for han. Tilby deg å lære han det som han eventuelt mener han ikke kan.

Så kan du jo minne han på at dagens jenter forventer at menn også gjør husarbeid på lik linje som kvinnene.

[Gjest sunrain]

Du har et sterkt kort på handa her, han blir snart 18 og du kan forlange at han flytter på hybel.

Du må sette deg ned med sønnen din og ta en rolig og voksen samtale om dette. Hva han må gjøre for å slippe å flytte på hybel og klare seg selv. Gjør det helt klart at det er slutt på de tider hvor du rydder og vasker for han. Tilby deg å lære han det som han eventuelt mener han ikke kan.

Så kan du jo minne han på at dagens jenter forventer at menn også gjør husarbeid på lik linje som kvinnene.

jeg vil jo gjerne at han kan bor hjemme, og at vi lever i rimelig 'fred og fordragelighet' -- men AT det i det hele tatt finnes en utvei, hvis jeg ikke ORKER mer (jeg mener, det er tross alt lenge siden han var avhengig av bleieskift...) -- det er jo bra, SAMTIDIG som det kanskje vil gavne ham og hans utvikling å flytte og klare seg selv. Jeg elsker jo denne ungen min, selv om jeg også må tenke på meg selv.

[Gjest tantepose]

ulv, det er ikke like lett å være fast og konsekvent. noen ganger har man overskudd til det, men det er 'asking for trøbbel' - ihvert fall i øyeblikket. og ikke alle øyeblikk orker jeg trøbbel og diskusjon.

det der må å hive tingene hans utover -- det er ikke voksent . han funker best hvis han behandles voksent. det synes jeg forsåvidt er et godt trekk: han føler han er stor, og vil gjerne at vi tar ting voksent, så han ikke føler seg som en liten drittunge. det tar tid å finne en balanse mellom gjensidig respekt, og at en forelder tross alt bestemmer.

Men da sønnen min flyttet hjemmefra løste problemet seg, så noe har han dog fått med seg, selv om jeg trodde det meste falt for døve ører. Han holder leiligheten i bortimot prikkfri stand, har kjøpt seg vaskemaskin så fra den kanten er det slutt på skitne sokker,(det hadde selfølgelig vært mye lettere å sendt skittentøyet hjem til mamma).

Jeg må si at da han flyttet hjemmefra for ca.tre år siden var jeg velllldig bekymret, men det var virkelig ingenting å bekymre seg for.

Han fant nok ut at her var det ingen som gikk bak han og ryddet.