Kristendom eller islam, jeg klarer ikke helt å bestemme meg.

[Gjest Trost i Taklampa]

Du skriver:

"Det er ikke noen naturlig kobling mellom ateisme og moral."

...riktig! Derfor står en ateist fritt til å voldta, plyndre, stjele og bedra -- uten å måtte gjøre rede for hvor hun/han har sin råskap fra.

"Det å si at en ateist kan plyndre, voldta, stjele og bedra, blir omtrent som å si at en som liker pannekaker kan plyndre, voldta, stjele og bedra."

Ja. Nemlig.

"Betegnelsen ateist krever ikke en viss type moral, men det fritar deg heller ikke for moral."

Hvorfor ikke? Hvorfra kommer denne moralen?

Er det slavemoralen du tenker på?

"Det har faktisk ingenting med moral å gjøre."

-- ????

"Ateist betyr en som benekter eksistensen av en guddom."

Riktig; altså en som tror at Gud ikke fins.

Det er ikke noen naturlig kobling mellom begrepet "ateist" og begrepet "moral". Akkurat som det ikke er en naturlig kobling mellom begrepet "mann" og begrepet "moral".

Å si at en ateist kan plyndre, voldta, stjele og bedra, blir

omtrent som å si at en mann kan plyndre, voldta, stjele og bedra. Med andre ord en helt meningsløs påstand. For en mann kan ha fått sin moral fra noe annet enn akkurat det faktum at han er mann, akkurat som en ateist kan ha fått sin moral fra noe annet enn at h*n er ateist.

Ateisten kan f.eks. ha fått sin moral gjennom hvordan h*n har blitt oppdratt, erfaringer h*n har gjort, eller rett og slett at h*n har tenkt seg om.

Hva mener du forresten med "slavemoral"?

[Scholar]

Ja, de fleste klassifikasjoner er ladede. Ord som "kvinne" og "mann" er ladede, men vi slutter da ikke bruke dem av den grunn?

Du sier at det er en fordel at begrepet "religiøs" favner alle mennesker. Hadde det vært en fordel om begrepet "kvinne" favnet alle mennesker?

Hva med faget "religionshistorie", som er et seriøst universitetsfag? Skal vi begynne å kalle det noe annet, siden "religion" er negativt ladet etter din mening? Skal vi kalle det "menneskehistorie" eller bare "historie"? Da vil det jo forveksles med et annet fag.

Du ber meg være mindre opptatt av å sette mennesker i en "bås". Setter jeg deg i en "bås" hvis jeg kaller deg "mann"?

Du skriver:

"Ja, de fleste klassifikasjoner er ladede. Ord som "kvinne" og "mann" er ladede, men vi slutter da ikke bruke dem av den grunn?"

Mener du med dette at et skille mellom "mann" og "kvinne" er på samme måte motivert som "religiøs" og "ikke-religiøs"?

Jeg tror du vil få få fagkyndige med deg her. (Men det er kanskje mindre viktig?)

"Du sier at det er en fordel at begrepet 'religiøs' favner alle mennesker. Hadde det vært en fordel om begrepet 'kvinne' favnet alle mennesker?"

Igjen: du kan ikke likestille her. Men det er et faktum at skillet mellom "mann" og "kvinne" har vært brukt til å innsnevre kvinner og menns mulighet til å utfolde seg, ved å koble visse egenskaper/retter til variabelen kjønn.

Men altså: du kan IKKE likestille å skille mellom "menn" og "kvinner" og mellom "religiøs" og "ikke religiøs".

Det er mye lettere å definere "kvinne" (rent biologisk) enn det er å definere en religiøs. Det er jo nettopp fordi det IKKE lar seg gjøre å utskille en religiøs at det kan være hensiktmessig ikke å gjøre det.

"Hva med faget 'religionshistorie', som er et seriøst universitetsfag?"

Det er nettopp dette faget som Eliades definisjon er utsprunget av

"Skal vi begynne å kalle det noe annet, siden "religion" er negativt ladet etter din mening?"

Hvor har jeg sagt at religion er negativt ladet?

Tvert imot: ved å si at religion er noe alle mennesker tar del i, blir det YTTERLIGERE interessant å studere religion. Fordi studiet av religion ikke bare sier noe om en gitt religion, noen mennesker, men heller noe om noe allmennmenneskelig.

"Skal vi kalle det 'menneskehistorie' eller bare 'historie? Da vil det jo forveksles med et annet fag."

Hvorfor skifte navn? Religionshistorien fokuserer på ulike former for religiøs praksis -- altså hvordan EN menneskelig egenskap har utfoldet seg i tid og rom.

Andre fag fokuserer på andre aspekter ved mennesket.

"Du ber meg være mindre opptatt av å sette mennesker i en 'bås'. Setter jeg deg i en 'bås' hvis jeg kaller deg 'mann'?"

Selvsagt gjør du det.

[favn]

Det er ikke noen naturlig kobling mellom begrepet "ateist" og begrepet "moral". Akkurat som det ikke er en naturlig kobling mellom begrepet "mann" og begrepet "moral".

Å si at en ateist kan plyndre, voldta, stjele og bedra, blir

omtrent som å si at en mann kan plyndre, voldta, stjele og bedra. Med andre ord en helt meningsløs påstand. For en mann kan ha fått sin moral fra noe annet enn akkurat det faktum at han er mann, akkurat som en ateist kan ha fått sin moral fra noe annet enn at h*n er ateist.

Ateisten kan f.eks. ha fått sin moral gjennom hvordan h*n har blitt oppdratt, erfaringer h*n har gjort, eller rett og slett at h*n har tenkt seg om.

Hva mener du forresten med "slavemoral"?

Begrepet 'slavemoral' er en henvisning til Nietzsches filosofi - ikke så interessant, akkurat.

[Scholar]

Det er ikke noen naturlig kobling mellom begrepet "ateist" og begrepet "moral". Akkurat som det ikke er en naturlig kobling mellom begrepet "mann" og begrepet "moral".

Å si at en ateist kan plyndre, voldta, stjele og bedra, blir

omtrent som å si at en mann kan plyndre, voldta, stjele og bedra. Med andre ord en helt meningsløs påstand. For en mann kan ha fått sin moral fra noe annet enn akkurat det faktum at han er mann, akkurat som en ateist kan ha fått sin moral fra noe annet enn at h*n er ateist.

Ateisten kan f.eks. ha fått sin moral gjennom hvordan h*n har blitt oppdratt, erfaringer h*n har gjort, eller rett og slett at h*n har tenkt seg om.

Hva mener du forresten med "slavemoral"?

Jeg vet ikke om du har fulgt med i -- enn forstått noe av -- denne debatten.

Det det her dreier seg om, er (litt spissformulert): fins det en allmennmoral uten Gud?

Mitt svar er: nei, iallfall er det umulig å bevise at en slik moral fins. Og derfor må vi, rent "logisk" gå ut fra at den ikke fins (for oss).

Det opphavlige innlegget var rettet mot islam/kristendom -- ved å vise til enkelttilfeller ble det ironisk (?) spurt: hva er best -- islam eller kristendom.

Jeg har påpekt at dersom en VIL stå helt fritt moralsk, så er ateismen et godt utgangspunkt.

Med slavemoral mener jeg det Nietzsche mente med "Sklavenmoral". Så jeg sikter her til det allment kjente begrepet -- ikke noen "privat" definisjon.

En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte.

[Gjest Ugga Bugga]

Du skriver:

"Ja, de fleste klassifikasjoner er ladede. Ord som "kvinne" og "mann" er ladede, men vi slutter da ikke bruke dem av den grunn?"

Mener du med dette at et skille mellom "mann" og "kvinne" er på samme måte motivert som "religiøs" og "ikke-religiøs"?

Jeg tror du vil få få fagkyndige med deg her. (Men det er kanskje mindre viktig?)

"Du sier at det er en fordel at begrepet 'religiøs' favner alle mennesker. Hadde det vært en fordel om begrepet 'kvinne' favnet alle mennesker?"

Igjen: du kan ikke likestille her. Men det er et faktum at skillet mellom "mann" og "kvinne" har vært brukt til å innsnevre kvinner og menns mulighet til å utfolde seg, ved å koble visse egenskaper/retter til variabelen kjønn.

Men altså: du kan IKKE likestille å skille mellom "menn" og "kvinner" og mellom "religiøs" og "ikke religiøs".

Det er mye lettere å definere "kvinne" (rent biologisk) enn det er å definere en religiøs. Det er jo nettopp fordi det IKKE lar seg gjøre å utskille en religiøs at det kan være hensiktmessig ikke å gjøre det.

"Hva med faget 'religionshistorie', som er et seriøst universitetsfag?"

Det er nettopp dette faget som Eliades definisjon er utsprunget av

"Skal vi begynne å kalle det noe annet, siden "religion" er negativt ladet etter din mening?"

Hvor har jeg sagt at religion er negativt ladet?

Tvert imot: ved å si at religion er noe alle mennesker tar del i, blir det YTTERLIGERE interessant å studere religion. Fordi studiet av religion ikke bare sier noe om en gitt religion, noen mennesker, men heller noe om noe allmennmenneskelig.

"Skal vi kalle det 'menneskehistorie' eller bare 'historie? Da vil det jo forveksles med et annet fag."

Hvorfor skifte navn? Religionshistorien fokuserer på ulike former for religiøs praksis -- altså hvordan EN menneskelig egenskap har utfoldet seg i tid og rom.

Andre fag fokuserer på andre aspekter ved mennesket.

"Du ber meg være mindre opptatt av å sette mennesker i en 'bås'. Setter jeg deg i en 'bås' hvis jeg kaller deg 'mann'?"

Selvsagt gjør du det.

Du har sikkert rett i at et skille mellom "mann" og "kvinne" ikke er motivert på samme måte som "religiøs" og "ikke-religiøs", men hva har det med saken å gjøre? Det viktige med en definisjon er vel ikke hvordan den ble motivert for x antall år siden, men hvordan den brukes i dag.

Du spør: "Hvor har jeg sagt at religion er negativt ladet? :)"

Jeg tror du oppfattet min definisjon av "religion" som negativt ladet, siden du trodde jeg brukte ordet "religiøs" til å skille mellom "dem" og "oss", noe jeg ikke har til hensikt. Men hvis du mener at religiøs = menneske, er det selvsagt ikke negativt ladet, da er det jo i så fall negativt ladet å være menneske også :-)

Jeg tror vi stort sett er enige, vi har bare forskjellig oppfatning av enkelte ords betydning. Vi har selvsagt ting vi "tror på", både du og jeg :-)

[Goliath]

Jeg er jo ikke videre religiøs, men de 10 bud er vel ganske greie?

Akkurat det med å holde seg unna nabofruen er selvsagt litt kjelkete for enkelte, men sånn ellers altså.

De fletse av de ti bud er noe jeg tror de fleste kan forholde seg til.

Men personlig har jeg bare et "forhold" til et antall av dem, og ikke alle.

Og hadde det ikke fantes religion, så tror jeg vi ville hatt noe som hadde erstattet de 10 bud likevel.

[Gjest Trost i Taklampa]

Jeg vet ikke om du har fulgt med i -- enn forstått noe av -- denne debatten.

Det det her dreier seg om, er (litt spissformulert): fins det en allmennmoral uten Gud?

Mitt svar er: nei, iallfall er det umulig å bevise at en slik moral fins. Og derfor må vi, rent "logisk" gå ut fra at den ikke fins (for oss).

Det opphavlige innlegget var rettet mot islam/kristendom -- ved å vise til enkelttilfeller ble det ironisk (?) spurt: hva er best -- islam eller kristendom.

Jeg har påpekt at dersom en VIL stå helt fritt moralsk, så er ateismen et godt utgangspunkt.

Med slavemoral mener jeg det Nietzsche mente med "Sklavenmoral". Så jeg sikter her til det allment kjente begrepet -- ikke noen "privat" definisjon.

En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte.

"Jeg vet ikke om du har fulgt med i -- enn forstått noe av -- denne debatten."

Hva er det for slags påstand? Er du Tristamento i ny drakt?

"En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han

kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte."

Nei, det kan vel ikke en som tror på Gud bevise heller. Selv om du tror på en Gud i himmelen, behøver du ikke ha en moral av den grunn?

[Scholar]

Du har sikkert rett i at et skille mellom "mann" og "kvinne" ikke er motivert på samme måte som "religiøs" og "ikke-religiøs", men hva har det med saken å gjøre? Det viktige med en definisjon er vel ikke hvordan den ble motivert for x antall år siden, men hvordan den brukes i dag.

Du spør: "Hvor har jeg sagt at religion er negativt ladet? :)"

Jeg tror du oppfattet min definisjon av "religion" som negativt ladet, siden du trodde jeg brukte ordet "religiøs" til å skille mellom "dem" og "oss", noe jeg ikke har til hensikt. Men hvis du mener at religiøs = menneske, er det selvsagt ikke negativt ladet, da er det jo i så fall negativt ladet å være menneske også :-)

Jeg tror vi stort sett er enige, vi har bare forskjellig oppfatning av enkelte ords betydning. Vi har selvsagt ting vi "tror på", både du og jeg :-)

Mitt poeng er: er det noen vesensforskjell mellom deg og en hvilken som helst religiøs?

Jeg vil tro at dere begge forsøker å finne en slag mening i tilværelsen, men at dere ikke kan annet enn å tro/håpe at iallfall noe av det dere antar er riktig, faktisk er riktig eller kan være riktig.

Og da er spørsmålet: når en inne religionshistoriefaget IKKE opererer med noe klart skille mellom religiøs og "ikke-religiøs", hvorfor skal vi da gjøre det? Hva oppnår vi med det -- annet enn å skape et kunstig skille?

[Gjest Ugga Bugga]

Mitt poeng er: er det noen vesensforskjell mellom deg og en hvilken som helst religiøs?

Jeg vil tro at dere begge forsøker å finne en slag mening i tilværelsen, men at dere ikke kan annet enn å tro/håpe at iallfall noe av det dere antar er riktig, faktisk er riktig eller kan være riktig.

Og da er spørsmålet: når en inne religionshistoriefaget IKKE opererer med noe klart skille mellom religiøs og "ikke-religiøs", hvorfor skal vi da gjøre det? Hva oppnår vi med det -- annet enn å skape et kunstig skille?

Nei vel, det er i orden. Jeg skal aldri mer bruke begrepet "religiøs" i en debatt med deg.

Nå logger jeg av. Ha en god dag :-)

[Scholar]

"Jeg vet ikke om du har fulgt med i -- enn forstått noe av -- denne debatten."

Hva er det for slags påstand? Er du Tristamento i ny drakt?

"En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han

kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte."

Nei, det kan vel ikke en som tror på Gud bevise heller. Selv om du tror på en Gud i himmelen, behøver du ikke ha en moral av den grunn?

Jeg er fremdeles usikker på om du har forstått noe av debatten og/eller lest alle innleggene mine, for dine innvendinger virker noe spesielle. Men jeg skal forsøke å gjøre det hele klarere for deg.

Selv om du skal ha misforstått en del, er det ingen grunn til å bli aggressiv. Det kan da hende noen og hver

Jeg skrev:

"En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte."

Til det svarer du:

"Nei, det kan vel ikke en som tror på Gud bevise heller."

...nei, det har du rett i. Og det er vel ingen i denne debatten som har hevdet det.

"Selv om du tror på en Gud i himmelen, behøver du ikke ha en moral av den grunn?"

...nei, selvsagt ikke. Men igjen er det vel ingen som har hevdet det.

Skal vi bevege oss tilbake til sakens kjerne?

[Scholar]

Nei vel, det er i orden. Jeg skal aldri mer bruke begrepet "religiøs" i en debatt med deg.

Nå logger jeg av. Ha en god dag :-)

Ha en fin helg!

[Gjest Trost i Taklampa]

Jeg er fremdeles usikker på om du har forstått noe av debatten og/eller lest alle innleggene mine, for dine innvendinger virker noe spesielle. Men jeg skal forsøke å gjøre det hele klarere for deg.

Selv om du skal ha misforstått en del, er det ingen grunn til å bli aggressiv. Det kan da hende noen og hver

Jeg skrev:

"En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte."

Til det svarer du:

"Nei, det kan vel ikke en som tror på Gud bevise heller."

...nei, det har du rett i. Og det er vel ingen i denne debatten som har hevdet det.

"Selv om du tror på en Gud i himmelen, behøver du ikke ha en moral av den grunn?"

...nei, selvsagt ikke. Men igjen er det vel ingen som har hevdet det.

Skal vi bevege oss tilbake til sakens kjerne?

OK, til sakens kjerne, kjære Tristamento:

Du har skrevet:

"Jeg har påpekt at dersom en VIL stå helt fritt moralsk, så er ateismen et godt utgangspunkt."

Ja, det er jeg enig i. Dette utsagnet er akkurat like sant som følgende utsagn:

"Dersom man VIL stå helt fritt moralsk, så er troen på Gud et godt utgangspunkt"

eller

"Dersom 2+2 = 5 er månen en gul ost"

premisser og konklusjon har ingenting å gjøre med hverandre i noen av utsagnene ovenfor.

[Scholar]

OK, til sakens kjerne, kjære Tristamento:

Du har skrevet:

"Jeg har påpekt at dersom en VIL stå helt fritt moralsk, så er ateismen et godt utgangspunkt."

Ja, det er jeg enig i. Dette utsagnet er akkurat like sant som følgende utsagn:

"Dersom man VIL stå helt fritt moralsk, så er troen på Gud et godt utgangspunkt"

eller

"Dersom 2+2 = 5 er månen en gul ost"

premisser og konklusjon har ingenting å gjøre med hverandre i noen av utsagnene ovenfor.

Det du prøver deg på her, er jeg ikke enig i. OM en tror at Gud fins, står en ikke like fritt som dersom en ikke tror Gud fins.

Jeg er langt mer enig med Sartre og Nietzsche her.

Hvorfra har du ditt syn? På meg virker det kuriøst og svært privat for deg. Det gjør det ikke mindre interessant -- men kanskje det fins (moral-) filosofer som deler ditt syn, og som det går an å se nærmere på?

Kanskje min posisjon blir klarer for deg, dersom jeg sier at jeg i det store og hele er enig med det Nietzsche, Sartre og Eliade har uttalt vedr. "moralsk frihet".

[Gjest Trost i Taklampa]

Det du prøver deg på her, er jeg ikke enig i. OM en tror at Gud fins, står en ikke like fritt som dersom en ikke tror Gud fins.

Jeg er langt mer enig med Sartre og Nietzsche her.

Hvorfra har du ditt syn? På meg virker det kuriøst og svært privat for deg. Det gjør det ikke mindre interessant -- men kanskje det fins (moral-) filosofer som deler ditt syn, og som det går an å se nærmere på?

Kanskje min posisjon blir klarer for deg, dersom jeg sier at jeg i det store og hele er enig med det Nietzsche, Sartre og Eliade har uttalt vedr. "moralsk frihet".

"Det du prøver deg på her, er jeg ikke enig i. OM en tror at Gud fins,

står en ikke like fritt som dersom en ikke tror Gud fins."

Kan du begrunne dette? Det blir vel omtrent som å påstå følgende:

"Hvis man tror at månen er en gul ost, står en ikke like fritt som dersom en ikke tror at månen er en gul ost."

Jeg vet ikke hva Nietzsche, Sartre og Eliade har uttalt om disse sakene, så det må du nok forklare meg nærmere.

[Scholar]

"Det du prøver deg på her, er jeg ikke enig i. OM en tror at Gud fins,

står en ikke like fritt som dersom en ikke tror Gud fins."

Kan du begrunne dette? Det blir vel omtrent som å påstå følgende:

"Hvis man tror at månen er en gul ost, står en ikke like fritt som dersom en ikke tror at månen er en gul ost."

Jeg vet ikke hva Nietzsche, Sartre og Eliade har uttalt om disse sakene, så det må du nok forklare meg nærmere.

Om du ikke kjenner til grunnleggende innsikt fra moralfilosofien, er det vanskelig å fortsette debatten.

Sartre er i sine eksistensialistiske arbeider meget opptatt av moralsk frihet. Han (og mange med ham) tenker slik:

Når Gud ikke fins, er det ikke noe fast holdepunkt for hva som er ratt/galt. Etikken blir relativ -- "panta rei". Og vi er tilbake til debatten mellom sofistene og Sokrates; men denne gangen vinner Sofistene

En teist kan IKKE selv bestemme sin moral/etikk -- den er fastsatt for ham/henne av en høyere makt. For en ateist fins denne høyere makten ikke, så han/hun står helt fritt til å frigjøre seg fra "slavemoralen".

[Gjest Motokot]

Det du prøver deg på her, er jeg ikke enig i. OM en tror at Gud fins, står en ikke like fritt som dersom en ikke tror Gud fins.

Jeg er langt mer enig med Sartre og Nietzsche her.

Hvorfra har du ditt syn? På meg virker det kuriøst og svært privat for deg. Det gjør det ikke mindre interessant -- men kanskje det fins (moral-) filosofer som deler ditt syn, og som det går an å se nærmere på?

Kanskje min posisjon blir klarer for deg, dersom jeg sier at jeg i det store og hele er enig med det Nietzsche, Sartre og Eliade har uttalt vedr. "moralsk frihet".

Merkelig sans for logikk du har. Poenget her er jo at hvis man er ateist betyr det at man ikke tror på en gud. Det betyr jo ikke at man ikke har moral. Dette dreier seg jo om sunn fornuft.

[Scholar]

Merkelig sans for logikk du har. Poenget her er jo at hvis man er ateist betyr det at man ikke tror på en gud. Det betyr jo ikke at man ikke har moral. Dette dreier seg jo om sunn fornuft.

Jeh har IKKE påstått at en ikke har moral dersom en er ateist. Jeg har bare sagt at en per definisjon ikke kan opererer med en absolutt moral. Dette er velkjent innen moralfilosofien -- neppe utslag for noen logisk brist fra min side

Selvsagt kan en ateist ha en moral: alle ateister jeg vet om har en del ideer om rett/galt som de tror er riktig.

Jeg håper dette ble litt klarere for deg nå.

[Dorthe]

"Jeg vet ikke om du har fulgt med i -- enn forstått noe av -- denne debatten."

Hva er det for slags påstand? Er du Tristamento i ny drakt?

"En ateist kan selvsagt også velge å tro på noen verdier -- men hun/han

kan aldri bevise at de er allmenngyldige eller absolutte."

Nei, det kan vel ikke en som tror på Gud bevise heller. Selv om du tror på en Gud i himmelen, behøver du ikke ha en moral av den grunn?

Vi har gode eksempler på valgjer og bondevik.

[Gjest Trost i Taklampa]

Om du ikke kjenner til grunnleggende innsikt fra moralfilosofien, er det vanskelig å fortsette debatten.

Sartre er i sine eksistensialistiske arbeider meget opptatt av moralsk frihet. Han (og mange med ham) tenker slik:

Når Gud ikke fins, er det ikke noe fast holdepunkt for hva som er ratt/galt. Etikken blir relativ -- "panta rei". Og vi er tilbake til debatten mellom sofistene og Sokrates; men denne gangen vinner Sofistene

En teist kan IKKE selv bestemme sin moral/etikk -- den er fastsatt for ham/henne av en høyere makt. For en ateist fins denne høyere makten ikke, så han/hun står helt fritt til å frigjøre seg fra "slavemoralen".

OK, nå skjønner jeg litt mer. Du mener at en teist IKKE selv kan bestemme sin moral/etikk fordi den er fastsatt for

ham/henne av en høyere makt.

Vel, for meg som ikke er teist høres dette litt rart ut. Siden jeg ikke tror på denne høyere makten, tror jeg ikke det er den høyere makten som har fastsatt denne moralen/etikken, men heller teisten selv, eller snarere personene rundt denne teisten, bibelen/koranen eller annen religiøs bok osv.

Det blir som å si at "jeg tror på Julenissen. Julenissen pålegger meg å hoppe opp og ned og rope "høyesterettsjustituarius" fem ganger daglig." De fleste som ikke tror på julenissen vil avfeie dette med at det er jeg selv som pålegger meg denne absurde handlingen. Så i prinsippet kan du hevde at du tror på et hvilketsomhelst vesen, og påstå at denne pålegger deg å gjøre hva som helst. Du kan hevde at du tror på Gud, og at denne pålegger deg å plyndre, voldta og stjele.

Derfor synes teistenes moral å være like relativ som ateistenes moral, etter min ringe oppfatning. Men nå er ikke jeg skolert innen filosofi heller. Er du?

[Gjest Trost i Taklampa]

Vi har gode eksempler på valgjer og bondevik.

Nettop. Her har vi en kristen statsminister som fører landet ut i krig...