Problemer med vennskap

[Gjest såret venninne]

Jeg har en venninne som jeg føler jeg har problemer med å forholde meg til for tiden, vet liksom ikke hvordan jeg skal takle henne.

For 2-3 år siden oppdaget hun at mannen hennes var utro, og han valgte skilsmisse pga denne nye kvinnen. Venninna mi var da langt nede, hun sørget i måneder og forbannet denne kvinnen som kom og ødela ekteskapet. Jeg forsøkte å fortelle henne at han var den som hadde mest skyld, det var han som hadde gitt henne løfter. Etter hvert roet det seg, hun innså at mannen ikke var verd hennes tårer. Likevel bærer hun fortsatt nag til denne kvinnen.

Så har hun hatt en lang periode med mye festing og mange menn, noen av dem gift også. Stort sett bare ONS.

Men nå har hun møtt en mann som er gift, har små barn og min venninne er kjempeforelsket og villig til å gjøre hva som helst for å få denne mannen.

Jeg har forsøkt å snakke henne til fornuft, minne henne på hvor sint hun var på kvinnen mannen hennes skilte seg for, jeg har forsøkt å forklare henne at hun ikke kan forvente å få støtte av de vennene som støttet og hjalp henne og var med på å fordømme hennes manns handlinger den gangen hun ble skilt. Jeg har forsøkt å få henne til å innse at denne mannen er en like stor drittsekk som han hun er skilt fra, siden han også går bak ryggen på sin kone.

For en tid siden kom hun på helgebesøk til meg, og på lørdagen ville hun at jeg skulle være barnevakt og hun ville låne min bil. Da skulle hun treffe denne elskeren sin, og for å ikke bli gjenkjent ville hun bruke min bil. Så satt jeg her da, på en lørdagskveld, som barnevakt for hennes barn. Hun kom hjem langt utpå søndagen en gang. Og da startet hun som hun gjorde allerede på fredag, med masse tekstmeldinger og inn på rom for seg selv for å ta telefonsamtaler fra denne mannen.

Jeg vet at jeg kunne sagt nei, men jeg gjorde det ikke. Da hun spurte meg om barnevakt visste jeg ikke at det var han hun skulle treffe.

Jeg føler at hun utnytter meg, hun vet hvor sterkt jeg er imot at hun har et forhold til en gift småbarnsfar, likevel er hun frekk nok til å spørre om barnevakt og bil. Jeg er vel kanskje såret over dette også, har i allefall problemer med å forholde meg til henne. Jeg orker ikke å ringe, jeg håper det går lenge før hun tar kontakt, for jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det virker jo så fordømmende av meg å støte henne ut i kulda på grunn av denne gifte mannen, men mentalt er det vel det jeg har gjort allerede?

Ja, jeg kjenner at jeg forakter henne fordi hun tror at ett sett regler gjelder for alle andre, mens hun kan lage reglene etter eget forgodtbefinnende.

[Mistera]

Hadde bare sagt at du ikke vil bli innblandet i utroskapen hennes, at du hverken vil snakke med henne om det, eller passe hennes barn når dette inntreffer, er jo bare en ærlig sak det!

Siden hun "bruker" deg, så kan det jo hende at det tilslutt er du som må stå tilrette over en eventuell kone, som finner ut av det og bruker bilskiltene til å finne ut hvem "du" er!

Si til henne også at hunhar ingen rett til å behandle deg på denne måten!

[Gjest ikke signatur enda]

Hun er slettes ikke bedre enn mannen sin. Si hun får prøve å sette seg i den andre kvinnens situasjon; hun var henne!!! (Forstår du hva jeg mener?) Forstår du er såret, ikke hjelp henne med barnevakt igjen om det er for å treffe denne mannen. Skal si du passet barna lenge, forresten.