skremmer meg..........(.................)!!!!!

[stripa]

Hva er vitsen med å gå til samtale på Sosial vakttjeneste, da du føler deg ennå værre etter på?

Hadde en samtale der i ettermiddag, og det tok knekken på meg. Han mener jeg MÅ prate detaljert om det som skjer/har skjedd? Jeg gikk i fullstendig oppløsning. Jeg kalrer bare ikke dette. Begynte nesten å gråte - skammer meg sånn. Skal jo ikke klage, jeg har det ok! Men han mener at jeg har det jævlig. Han prøver å få meg til å skrive under på et dokument som gjør at politi får full innsyn i min journal. Vil han umyndiggjøre meg? Han mener jeg ikke vet mitt eget beste. Hva skal jeg gjøre?

Vil jo prate, men blir så knust da han spør så direkte. Han gir seg ikke heller! Hva er det han prøver på?

Er det noen der ute som har tips - jeg er bare redd og frustrert. jeg ser snart ingen utvei....!

[Sør]

Hei Stripa,

Jeg synes dy har vært tøff som har ringt til noen. Det er ikke riktig det han gjør, men det er mange som ikke vet hvordan de skal reagere.

Jeg vet ikke hva som har skjedd med deg, men hva med å ringe enten Senter Mot Incest (på telefon 23 31 46 50 ) eller DIXI (Landsforeningen for voldtatte) (22114320)?

De du treffer der har vært gjennom det samme, og de er flinke til å lytte.

Lenker:

http://www.sentermotincest.no/

http://www.dixi.no/

Ikke gi opp! Det hjelper å snakke med noen, (men kanskje ikke med akkurat han du traff!)

Ønsker deg alt godt,

[Kizza1365380506]

Jeg har heldigvis ikke blitt utsatt for alvorlige overgrep. Men jeg tenkte kanskje at behandleren din mener det er lettere for deg å bearbeide alt du har gått igjennom dersom du prater om det. Å prøve å glemme, er kanskje ikke så lurt på lang sikt. Mulig du får det enda verre senere.

Men som sagt jeg har ikke erfart det du har så jeg har kanskje ikke rett til å uttale meg.

Klem fra

[stripa]

Hei Stripa,

Jeg synes dy har vært tøff som har ringt til noen. Det er ikke riktig det han gjør, men det er mange som ikke vet hvordan de skal reagere.

Jeg vet ikke hva som har skjedd med deg, men hva med å ringe enten Senter Mot Incest (på telefon 23 31 46 50 ) eller DIXI (Landsforeningen for voldtatte) (22114320)?

De du treffer der har vært gjennom det samme, og de er flinke til å lytte.

Lenker:

http://www.sentermotincest.no/

http://www.dixi.no/

Ikke gi opp! Det hjelper å snakke med noen, (men kanskje ikke med akkurat han du traff!)

Ønsker deg alt godt,

Har snakket med Dixi et par ganger. Og de henviste meg til Sosial vakttjeneste og voldtektsmottaket på legevakta.

Han var grei de første gangene jeg pratet med han,men de siste gangene har han pressa meg så mye!

Han sier at jeg ikke vet mitt eget beste, og mener han skal overta ansvaret for at det blir satt en stopper for ting. Men han skremmer vetett av meg!

Er de hyggelige på SMI? Har du snakket med noen der. Er så redd, for jeg har vanskelig for å prate om det som skjer/ har skjedd. Men klarer ikke ha det sånn lenger heller!

Har prøvd å ta liv av meg, men vil jo ikke dø! Jeg bare er så sliten, og ser ingen løsning på neon ting!

Tusen takk for svar!! Lykke til med ditt!!!

Klem

[Sør]

Har snakket med Dixi et par ganger. Og de henviste meg til Sosial vakttjeneste og voldtektsmottaket på legevakta.

Han var grei de første gangene jeg pratet med han,men de siste gangene har han pressa meg så mye!

Han sier at jeg ikke vet mitt eget beste, og mener han skal overta ansvaret for at det blir satt en stopper for ting. Men han skremmer vetett av meg!

Er de hyggelige på SMI? Har du snakket med noen der. Er så redd, for jeg har vanskelig for å prate om det som skjer/ har skjedd. Men klarer ikke ha det sånn lenger heller!

Har prøvd å ta liv av meg, men vil jo ikke dø! Jeg bare er så sliten, og ser ingen løsning på neon ting!

Tusen takk for svar!! Lykke til med ditt!!!

Klem

Hei Stripa,

Det kan hjelpe å "snakke om det", men ikke før du er klar. Og det er heller ikke nødvendig å snakke om detaljene av hva som skjedde.

Får du annen hjelp til å bearbeide alt dette? F. eks. psykolog? Du kan få en henvisning fra fastlegen din (de skriver ut mange slike hver uke, så det er ikke noe bryderi for dem). Hvis du ikke orker å forklare noe om det til han/henne så skriv et lite brev, og skriv i brevet at du ikke orker å si noe mer.

De på SMI er veldig flinke. De hjelper deg, og de vil aldri presse deg til å si noe. Forsøk å ringe til dem imorgen. De snakker med veldig mange, og vet hva de gjør.

Alt godt,

[huufsa]

Har snakket med Dixi et par ganger. Og de henviste meg til Sosial vakttjeneste og voldtektsmottaket på legevakta.

Han var grei de første gangene jeg pratet med han,men de siste gangene har han pressa meg så mye!

Han sier at jeg ikke vet mitt eget beste, og mener han skal overta ansvaret for at det blir satt en stopper for ting. Men han skremmer vetett av meg!

Er de hyggelige på SMI? Har du snakket med noen der. Er så redd, for jeg har vanskelig for å prate om det som skjer/ har skjedd. Men klarer ikke ha det sånn lenger heller!

Har prøvd å ta liv av meg, men vil jo ikke dø! Jeg bare er så sliten, og ser ingen løsning på neon ting!

Tusen takk for svar!! Lykke til med ditt!!!

Klem

Hei, stripa.

De er utrolig hyggelige på SMI, det kan jeg love deg.

Dette med å snakke, kan du vente med til du er klar for det. Han presser kanskje litt på om du skal anmelde, men la ting roe seg litt og kjenn etter når du er klar.

Håper inderlig du får det bedre snart, stripa..

send meg en mail om du vil:

[email protected]

[stripa]

Hei Stripa,

Det kan hjelpe å "snakke om det", men ikke før du er klar. Og det er heller ikke nødvendig å snakke om detaljene av hva som skjedde.

Får du annen hjelp til å bearbeide alt dette? F. eks. psykolog? Du kan få en henvisning fra fastlegen din (de skriver ut mange slike hver uke, så det er ikke noe bryderi for dem). Hvis du ikke orker å forklare noe om det til han/henne så skriv et lite brev, og skriv i brevet at du ikke orker å si noe mer.

De på SMI er veldig flinke. De hjelper deg, og de vil aldri presse deg til å si noe. Forsøk å ringe til dem imorgen. De snakker med veldig mange, og vet hva de gjør.

Alt godt,

Jeg skal på DPS til neste uke. Har fått psykolog der. Men vet ikke hvordan det skal gå da jeg ikke klarer å fortelle om ting?

Han på Sosial vakttjeneste sier jeg må snakke, eller så er det bort kastet tid. Føler som om jeg stanger hue i veggen her!

Men tusen takk for alle råd. Det var kjempe snilt av deg.Skal prøve å manne meg opp til å ringe SMI i morgen.

[stripa]

Hei, stripa.

De er utrolig hyggelige på SMI, det kan jeg love deg.

Dette med å snakke, kan du vente med til du er klar for det. Han presser kanskje litt på om du skal anmelde, men la ting roe seg litt og kjenn etter når du er klar.

Håper inderlig du får det bedre snart, stripa..

send meg en mail om du vil:

[email protected]

Tusen takk for tilbakemelding. Det er kjempe snilt. Det hjelper litt at noen hører meg her ute, og forstår meg. Har inntrykk av at de som vet ikke gjør det.

Forteller meg hele tiden at jeg er hjernevaska, nå må du våkne, du klarer ikke ta vare på deg selv og du vet ikke ditt eget beste.

Det gjør meg veldig trist.

Kanskje jeg tar sjangsen på å maile deg. Takk for tilbudet!

Lykke og de beste ønsker til meg ditt.

Klem

Klem

[Sør]

Jeg skal på DPS til neste uke. Har fått psykolog der. Men vet ikke hvordan det skal gå da jeg ikke klarer å fortelle om ting?

Han på Sosial vakttjeneste sier jeg må snakke, eller så er det bort kastet tid. Føler som om jeg stanger hue i veggen her!

Men tusen takk for alle råd. Det var kjempe snilt av deg.Skal prøve å manne meg opp til å ringe SMI i morgen.

Hei,

Et lite tips på veien: forsøk å skrive noe ned når du skal til psyk. Skriv gjerne øverst på arket at "dette er noe jeg ikke orker å snakke om enda (så ikke spør meg før jeg er klar), men jeg vil gjerne at du skal vite dette."

Da vet psyk litt om deg, og kan tilrettelegge ting bedre.

Se på psyk som ditt "verktøy" som skal hjelpe deg å bli bedre!

Alt godt til deg også!

[damedame]

Hei

Man må møte smerten, for å kunne bearbeide den.

Det er nok det han har i tankene. Han vil deg ikke vondt, selv om det er vondt å være i terapien.

Klem fra ukjent

[damedame]

Har snakket med Dixi et par ganger. Og de henviste meg til Sosial vakttjeneste og voldtektsmottaket på legevakta.

Han var grei de første gangene jeg pratet med han,men de siste gangene har han pressa meg så mye!

Han sier at jeg ikke vet mitt eget beste, og mener han skal overta ansvaret for at det blir satt en stopper for ting. Men han skremmer vetett av meg!

Er de hyggelige på SMI? Har du snakket med noen der. Er så redd, for jeg har vanskelig for å prate om det som skjer/ har skjedd. Men klarer ikke ha det sånn lenger heller!

Har prøvd å ta liv av meg, men vil jo ikke dø! Jeg bare er så sliten, og ser ingen løsning på neon ting!

Tusen takk for svar!! Lykke til med ditt!!!

Klem

Når jeg nå leser hva mer du skriver, så vil jeg gjerne tilføye en ting til:

Du kan be ham respektere frykten din, og be ham vente til du er klar for å møte det verste.

[stripa]

Når jeg nå leser hva mer du skriver, så vil jeg gjerne tilføye en ting til:

Du kan be ham respektere frykten din, og be ham vente til du er klar for å møte det verste.

Takk for svar. Jeg har jo gitt uttrykk for at jeg synes at alt går for fort fra. Men han mener at ting må stoppes fortest mulig, og at vi ikke kan vente mer. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil. Jeg ender opp med å såre noen uansett!

[vaness]

hei!

så du hadde fått mange svar på innlegget ditt, men ville likevel skrive noe jeg også.. du bør finne en som respekterer deg og hører på deg og det du klarer å si.. jeg har til nå ikke snakket med de behandlerne jeg går til om det som faktisk skjedde den natten, men ingen av dem har presset meg. var en som sa til meg at vi skulle at det i mitt tempo og det VIKTIGSTE for deg, og meg, og alle som oss, er at vi får lov til å si nei, og AT VI BLIR HØRT NÅR VI SIER NEI! det virket som om han ikke forstår hvor viktig dette er for å komme seg videre i livet.. du må vite at det du sier og mener betyr alt.. ikke det han sier.. vet ikke om dette betyr så mye i denne situasjonen, men ville du skulle vite det. ingen skal få lov til å presse deg til å gjøre noe du ikke vil flere ganger. stå på for ditt eget liv.. og finn gjerne en kvinne å snakke med isteden.. de er ofte litt lettere å snakke med.. syns jeg ihvertfall..

lykke til, du har mine tanker:)

[Mistera]

selv om du kansje ikke skjønner det selv ennå, så hjelper det å snakke om det...

For meg gjikk det utallige mange år fra overgrep av stefar ble anmeldt, han som knivstakk og voldtok meg anmeldte jeg med en gang... ikke så ulogisk da jeg lå å svevde mellom liv å død i 3 dager...

Selv om dette er fler år siden så sliter jeg ennå, men jeg hadde hatt det værre om jeg måtte gå å bære på det alene...

Min psykolog lot meg snakke etter det tempoet jeg ville, om det var en dag jeg ikke orket så snakket vi om skolen, venner, eller noe hyggelig... dette skapte for meg en slik tillit at jeg klarte å åpne meg for ham, og dette har hjulpet... det som jeg har funnet ut også hjelper er å snakke med andre med samme erfaringer, og og¨så dele dine med dem som trenger det... Om du prøver å glemme det, vil det bare senere i livet lage problemer hos deg, da underbevisstheten aldri glemmer, og vil ligge der som et onde, til det kommer til overflaten...

Du har uansett tatt og det er et stort skritt å ta kontakt, det er det første steget, men det kan ta sin tid før du er klar for det neste...

Du må heller forsøke å tenke på at du ikke sårer noen, for det gjør du ikke, alle parter som er innvolverte har godt av å vite om det, dette skal hverken være flaut eller du skal ikke ha frykt for å såre noen, så lenge forgriperen blir tatt og får straff for det han har gjort mot deg sårer du ingen i det lange løp...

Det er feil av terapauten å presse deg, da alt må gå i ditt tempo... Men vær så snill å ikke gi opp, kjemp... man lærer desverre/heldigvis å leve med det!

man finner sin måte....

Jeg skjønner at du er sliten, man blir det!

Om du heller føler at det er bedre å skrive om det slik Sør sier, så er det bare bra, for man skal sette ord på følelsene sine, da kan man lettere hanskes med dem!

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg fortalt terapauten at han ikke kan presse deg, hverken til anmeldelse eller å snakke ut... det kommer når DU er klar fordet

[girlunknown]

Har snakket med Dixi et par ganger. Og de henviste meg til Sosial vakttjeneste og voldtektsmottaket på legevakta.

Han var grei de første gangene jeg pratet med han,men de siste gangene har han pressa meg så mye!

Han sier at jeg ikke vet mitt eget beste, og mener han skal overta ansvaret for at det blir satt en stopper for ting. Men han skremmer vetett av meg!

Er de hyggelige på SMI? Har du snakket med noen der. Er så redd, for jeg har vanskelig for å prate om det som skjer/ har skjedd. Men klarer ikke ha det sånn lenger heller!

Har prøvd å ta liv av meg, men vil jo ikke dø! Jeg bare er så sliten, og ser ingen løsning på neon ting!

Tusen takk for svar!! Lykke til med ditt!!!

Klem

De på SMI er greie, og jeg opplever det at de forstår og lytter. Håper virkelig du har tatt mot til deg og ringt til SMI.

[michelle_g]

en periode etter jeg sa ifra om "det" fikk jeg stress med barnevernet fordi jeg nektet psykolog, som deg. jeg ville ikke prate med noen fordi det var ikke den typen hjelp jeg trengte. ikke la de ta overhånd på deg. politiet har ingen grunn til å blande seg, med mindre det er fordi det blir en sak utav dette, at man sier ifra gjør ofte at noen har plikt til å gjøre noe, tenk om han gjør det mot andre?!

men om de ikke sier det er pga en sak, har de vel heller ingen rett til og skulle ha innsyn i dine rapporter.. dette er ditt valg, skaff deg en advokat. eller hvertfall hør med en..

lykke til!