Livet passerer

[Gjest livet passerer]

Jeg har gått i terapi i lang tid nå. Årene har gått uten at det har skjedd noen særlige forandringer. Jeg ser at livet mitt passerer. At jeg antakeligvis ikke vil greie å verken få venner, kjæreste eller familie. Er det noen terapiformer som er mer effektive enn andre eller må jeg bare godta at livet mitt ikke kan bli like fullverdig som andres? NHD vær vennlig og svar. Andre kan også svare.

[cathlin]

Du sier lite om hvorfor du ikke tror du kan få venner eller kjæreste. Hvorfor ikke det? Hvilken terapiform har du prøvd?

Det er vanskelig å gi råd til terapiform med de opplysningene du gir.

Jeg tror ikke terapi kan gjøre mirakler. Men kan være en hjelp til å se flere sider ved deg selv, finne alternative tanke- eller handlingsmønstre, og bedre forståelse. Men i grunn er det opp til deg å ta avgjørelsene til endring.

[tsofia]

Ja det er håp. Du må bare følge ditt indre kompass. Du vet når det ubevisste intuitive er der. Iallefall er det sån med meg. Ting, musikk,ords,språk m.m. Du kan gå i resten av ditt liv i terapi uten at noe skjer visst terapien er feil. Du må stole på deg selv.

[Gjest livet passerer]

Du sier lite om hvorfor du ikke tror du kan få venner eller kjæreste. Hvorfor ikke det? Hvilken terapiform har du prøvd?

Det er vanskelig å gi råd til terapiform med de opplysningene du gir.

Jeg tror ikke terapi kan gjøre mirakler. Men kan være en hjelp til å se flere sider ved deg selv, finne alternative tanke- eller handlingsmønstre, og bedre forståelse. Men i grunn er det opp til deg å ta avgjørelsene til endring.

Isolasjonstendenser gjør at jeg ikke møter så mange folk. Det skal en del for å lokke meg ut av isolasjonen. Jeg interesserer meg for mennesker, men jeg er kresen og vil ikke være sammen med hvem som helst. Ellers så har jeg paranoid personlighetsforstyrrelse. Tolker og tar ting ofte ille opp. Føler at jeg blir svak i sosiale situasjoner og har lett blir en hakkekylling noe som forsterker isolasjonen.