Nå er jeg fortvilet!

[Gjest uten signatur]

I dag har tankene gått helt rundt for meg. Er så utrolig sliten etter denne dagen. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men det går på at jeg har vært hos behandler på poliklinikken jeg går, og at det det er usikkert mht diagnosen min!

Jeg har gått og trodd i et år nå at diagnosen min var bipolar lidelse, men så sier de at det faktisk ikke står noe sted. Og (dumme meg) skrev rundt i en litt hyper fase jeg akkurat har hatt, til alle sykehus og steder som har behandlet meg for å få journalene mine. Det var nok ikke så lurt, for det startet en kjempeprosess hos meg med å prøve å motbevise at jeg har noen pers. forstyrrelse (som var den diagnosen i tillegg til alvorlig tilbakevennende depresjon som stod overalt).

Jeg vet at jeg har hatt trekk av ustabil. pers. forstyrrelse under alvorlige depresjoner, men jeg synes absolutt ikke det er nok til at behandleren min i dag mener at det er hoveddiagnosen (selv om alle andre hadde skrevet den). H*n har jo sett veldig få trekk på pers.forstyrrelse, har sett meg veldig hypoman (eller hyper ihvertfall), og litt deprimert (depresjonen forsvant fullstendig med Litium, svigningene også, men har hatt litt tegn på hypomani nå i det siste). I tillegg leste jeg diagnosen nasissistisk pers. forstyrrelse, og fikk helt sjokk! Den passer ikke på meg i det hele tatt, og det var heldigvis behandleren min enig i!

Jeg håper ingen med pers. forstyrrrelse føler at jeg tråkker på dem her, men for meg så er det en mye vanskligere diagnose å "bære". Det gjør at jeg føler at det er meg personlig det er noe galt med, og at alt er min skyld. Det er også vanskligere med medisineringen, og man må gjøre en voldsom stor jobb selv, i terapi. Jeg er selvfølgelig den samme uansett diagnose, men likevel så plager dette meg noe voldsomt. Hadde det bare vært en tilleggsdiagnose, men det skal liksom være hoveddiagnosen.

Den siste jeg fikk var jo "manisk episode". Ville Litium fungert så veldig bra på meg om det kun var en pers.forst. da? Det og manisk episode slulle vel tilsi bipolar?

Jeg håper ikke jeg blir misforstått her, håper dere forstår sånn nogenlunde hvorfor dette plager meg. Jeg vil jo helst være frisk, men det er jeg desverre ikke. Føler at jeg er på vei ned i kjelleren nå, men at Litium holder igjen mye. Det er slitsomt å ikke vite helt hva slags "stempel" de har satt på meg. Skal snakke med psykiater til uken på poliklinikken, men det er så lenge til. På medisinene mine fra fastlegen står det bipolar lidelse. Noen som har noen råd til meg? Har det jævlig innvendig nå!

[Kizza1365380506]

Lithium blir jo gitt til de med bipolar lidelse. Og når du sier den holder deg igjen ved depresjoner så høres det jo ut som du er på rett vei iallefall. Kan ikke behandleren din gi deg en diagnose da?

Ingen har lyst til å være psyk. Det tar jo en tid å venne seg til tanken og dersom du ikke har fått en diagnose ennå så sier det jo seg selv at du fremdeles stritter imot synes jeg. Av og til må en bare resignere og gjøre det beste ut av det.

Håper du finner ut av det og ikke mister motet helt på veien.

Klem fra

[Gjest uten signatur]

Lithium blir jo gitt til de med bipolar lidelse. Og når du sier den holder deg igjen ved depresjoner så høres det jo ut som du er på rett vei iallefall. Kan ikke behandleren din gi deg en diagnose da?

Ingen har lyst til å være psyk. Det tar jo en tid å venne seg til tanken og dersom du ikke har fått en diagnose ennå så sier det jo seg selv at du fremdeles stritter imot synes jeg. Av og til må en bare resignere og gjøre det beste ut av det.

Håper du finner ut av det og ikke mister motet helt på veien.

Klem fra

Behandleren min sa bare at h*n trodde hovedlidelsen min var ustabil.pers.forst.,men jeg ser at bipolar og hypomani har vært nevnt i papirene mine flere steder. Jeg har liksom akkurat begynt å godta at jeg er bipolar, og så kommer de å sier at de tror den andre er riktig, etter et år med veldig god effekt av Litium. Jeg har litt problemer med å forholde meg til den pers.forst. diagnosen, som jeg sa øverst i tråden. Var det det du mente med at jeg strittet i mot? Skjønte ikke helt hva du mente. Takker for svar ihvertfall!

[Kizza1365380506]

Behandleren min sa bare at h*n trodde hovedlidelsen min var ustabil.pers.forst.,men jeg ser at bipolar og hypomani har vært nevnt i papirene mine flere steder. Jeg har liksom akkurat begynt å godta at jeg er bipolar, og så kommer de å sier at de tror den andre er riktig, etter et år med veldig god effekt av Litium. Jeg har litt problemer med å forholde meg til den pers.forst. diagnosen, som jeg sa øverst i tråden. Var det det du mente med at jeg strittet i mot? Skjønte ikke helt hva du mente. Takker for svar ihvertfall!

Det var det jeg mente ja. Det er forståelig at du stritter litt ekstra når du nå får en ny diagnose. Du har kanskje nettopp begynt å forholde deg skikkelig til bipolar diagnosen. Jeg vet iallefall at jeg hadde blitt utrolig frustrert nå, om psykiateren min hadde kommet med en ny diagnose, iallefall siden medisinen ser ut til å virke.

Skjønner deg veldig godt.

Mvh

[Gjest uten signatur]

Det var det jeg mente ja. Det er forståelig at du stritter litt ekstra når du nå får en ny diagnose. Du har kanskje nettopp begynt å forholde deg skikkelig til bipolar diagnosen. Jeg vet iallefall at jeg hadde blitt utrolig frustrert nå, om psykiateren min hadde kommet med en ny diagnose, iallefall siden medisinen ser ut til å virke.

Skjønner deg veldig godt.

Mvh

Takk skal du ha! Det hjelper ihvertfall av noen forstår..

[Kizza1365380506]

Takk skal du ha! Det hjelper ihvertfall av noen forstår..

)

[Gjest leter]

Jeg forstår godt at du blir frustrert.

Nå vet jeg faktisk ikke hva bipolar er.

Jeg gikk også rundt og ikke fikk noe ordentlige svar.

Jeg ble sendt rundt til flere psykriatere og hadde medisiner mot depresjon.

Jeg var svært deprimert, men ble hyper innimellom.

Etter å ha prøvd flere anti dep, fikk jeg Litium, den funket.

Men de ble aldri enig seg imellom om hva det var for noe.

Jeg ble kjempefrustrert.

Det er vondt å gå slik.

Håper du får svarene dine av legen,klem fra meg.