føler meg skitten, kvalm og vil helst bare spy

[lille dui]

....jeg skal ikke fortelle så mye om det som skjedde...det er lenge siden, en episode, som heldigvis bare ble en..jeg sa i fra...var 8-9 år tror jeg, husker ikke, har fortrengt en del....det har vert et ikke-tema i familien..

men nå går jeg til psykolog, for mye, bla spisefortyrrelse...og tar nå opp denne hendelsen...har jo tenkt på denne lenge, har fortalt det og, har liksom ikke tenkt så mye på det...

har ikke hatt sex på leenge, er for kvalm til det liksom....men jeg holder på å bli sammen m eksen min igjen, det er så fint, vi passer sammen,kan ikke tenke meg etliv uten han, det vetjeg inni hjertet mitt....men jeg klarer ikke tanken på nærhet,intimitet, kyss eller det å ha sex..er så kvalmt...

og jeg er redd for om det er fordi jeg ikke elsker han, er det bare vennskap..eller er der fordi jeg går igjennom det som som skjedde den gangen..og kanskje at jeg er så mager og stygg- føler meg ikke akkurat fin , men djeg vet han ikke bryr seg, jeg vet han elsker meg..men tanken på sex....jeg får vondt inni meg..

når jeg tenker etter, så er det ingen jeg vil ha sex med...

men jeg lurer på om det er noen som har erfaring med dette, noen som forstår meg? jeg er 26 år...

[snilen]

Det jeg tenker er at det kanskje ikke er en kjæreste du trenger, men en bestevenn. Og det virker det jo absolutt som du har funnet i eksen din. Du trenger en som bryr seg om deg og forstår deg og respekterer deg og liker deg som den du er. Og kanskje dette er nok. Kanskje dere ikke trenger å bli kjærester, at det holder med dette fantastiske fine vennskapet. At å blande inn noe mer vil ødelegge. Og så slipper du å føle du skuffer ham, om dere blir kjærester og du vet han ønsker noe mer, at han vil kysse og kose, og du ikke vil.

Jeg tror man kan elske en bestevenn også, uansett kjønn og legning. Man kan elske sine venner, som man kan elske sin familie. Og kanskje er det nok?

[lille dui]

Det jeg tenker er at det kanskje ikke er en kjæreste du trenger, men en bestevenn. Og det virker det jo absolutt som du har funnet i eksen din. Du trenger en som bryr seg om deg og forstår deg og respekterer deg og liker deg som den du er. Og kanskje dette er nok. Kanskje dere ikke trenger å bli kjærester, at det holder med dette fantastiske fine vennskapet. At å blande inn noe mer vil ødelegge. Og så slipper du å føle du skuffer ham, om dere blir kjærester og du vet han ønsker noe mer, at han vil kysse og kose, og du ikke vil.

Jeg tror man kan elske en bestevenn også, uansett kjønn og legning. Man kan elske sine venner, som man kan elske sin familie. Og kanskje er det nok?

hei og takk for at du svarte!!

det er mye lurt i det du sier, men samtidig så er det liksom det jeg vil òg, jeg vil så gjerne kunne kose jeg òg, føler at jeg noen ganger vil feks kysse, men så tør jeg ikke...er så redd for at det bare er vennskap, jegvil så gjerne at det er han, at det han jeg skal være sammen med, dele livet mitt med, faren til barna mine...er så redd jeg ikke skal klare nærheten...

han vet om dette, og han fortstå, han trør aldri over grensene mine..jeg tøyer dem av og til,som at han kan holde rundt meg..en stund...smil..

men det som også er så vondt, er at jeg er redd for å såre han for livet...men jeg vil så gjerne ta sjansen, prøve og se..men føler meg så kvalm...

det er vel ingen svar på dette egentlig, så må vel ta tiden til hjelp...

takk for at du las innlegget, var godt å få det ut, det er ikke sånna tanker man til vanlig deler...

jeg føler så nær det som skjedde, jeg kjenner pusten hans i nakken,den redselen, den følelsen avat det var galt, fortvilelsen, jeg skjønte jo ikke helt..lille meg...

[vaness]

hei lille dui..

jeg ville bare si at du må lytte til din indre stemme.. selv har jeg kjæreste som også sliter med at jeg ikke orker sex så mye.. dette har mye med at x'en min (som voldtok meg) overbeviste meg om at jeg kun var en hore som ikke kunne annet enn å tilfredsstille.. men snakk med gutten om det.. jeg klarer fint å leve med kjæresten\samboeren min.. og det er veldig mye fordi vi snakker helt åpent om det og han vet at det ikke er hans feil og at når jeg er klar for det så skjer det..

ville også si at du må ikke legge et press på deg selv, vil ikke bli bedre av det.. og husk at det er en grunn til at kvalmen kommer.. ofte fordi kroppen kjenner igjen situasjonen som vanskelig, selv om du ikke tenker over det..

vet ikke om dette var til mye hjelp, men håper du ikke gir opp livet. du er et godt menneske, og det er ikke bare for sex'en at noen elsker deg og vil være med deg.. det har endelig jeg lært meg

smil fra meg:)

[lille dui]

hei lille dui..

jeg ville bare si at du må lytte til din indre stemme.. selv har jeg kjæreste som også sliter med at jeg ikke orker sex så mye.. dette har mye med at x'en min (som voldtok meg) overbeviste meg om at jeg kun var en hore som ikke kunne annet enn å tilfredsstille.. men snakk med gutten om det.. jeg klarer fint å leve med kjæresten\samboeren min.. og det er veldig mye fordi vi snakker helt åpent om det og han vet at det ikke er hans feil og at når jeg er klar for det så skjer det..

ville også si at du må ikke legge et press på deg selv, vil ikke bli bedre av det.. og husk at det er en grunn til at kvalmen kommer.. ofte fordi kroppen kjenner igjen situasjonen som vanskelig, selv om du ikke tenker over det..

vet ikke om dette var til mye hjelp, men håper du ikke gir opp livet. du er et godt menneske, og det er ikke bare for sex'en at noen elsker deg og vil være med deg.. det har endelig jeg lært meg

smil fra meg:)

hei, jeg ville bare takke for det du skrev!!! jeg skal lytte på min indre stemme, og ikke sette så mye press på meg selv ang dette!

jeg må ta tiden til hjelp..

:0)