Hva er det som skjer + hvordan skal vi forholde oss til dette?

[Gjest analyzethis]

Vi har en kamerat på 25.

Han er ressurs-sterk, har en bra jobb, og bra økonomi. Han kommer fra en "bra" familie, men flytta tidlig hjemmefra og greide seg selv.

Han er positiv, utadvendt, og flink til å komme i kontakt med folk.

(Men.)

Han har også perioder hvor han blir helt fjern, og lukker seg inn i sin egen verden. Det er sikkert for så vidt normalt.

Jenter er et problem. Han får veldig lett kontakt med dem. Han har utseendet med seg og feminine verdier, og jentene liker han.

Men når han er i et forhold, så forsvinner han fra oss.

Vel egentlig så er han aldri "med" oss, han har alltid kommet og gått og har egentlig en litt løs tilknytning til vår kjære gjeng.

Han tenker ikke på annet enn jenta, og virker besatt. Hun idealiseres noe voldsomt, men samtidig greier han aldri å legge den forrige jenta helt fra seg. Henne har han som regel funnet noe feil med, eller hun har skuffet han, og det er nesten som om hun skal straffes for dette, og at det er kun det som driver han fremover mot neste jente og andre mål han har satt seg.

En gang kjøpte han seg en ny mobil, med netcom abbonement hvor man ikke trengte å registrere seg med navn, og brukte denne til å utgi seg for å være en ny gutt, en ny gutt som var interessert i hun eksen, og skulle se om han fikk napp og "hvordan hun var". Vi synes dette var rart. Men han rodde seg vekk når han merket at vi stusset på dette.

Det går kort tid mellom jentene, og vi mistenker at det er en god del overlapping og "innsmetting", selv om han ofte messer om trofasthet og hvor høy moral han selv har.

Det er også litt rart, synes vi, hvordan han etter så kort tid kan få så mye følelser for en person han egentlig ikke kjenner.

Han har det med å belære gutta i gjengen om hvordan man skal behandle ei dame, og slår hardt ned på hvis noen av gutta har gjort noe, eller snakker nedsettende om ei dame. Han ser på en måte på damer som hellige. Men vi har tatt han i å sjikanere eksene sine. Det har også kommet meg for øret gjennom ei venninne at det har vært voldsomt til leven med han i et av hans siste forhold, faktisk så ille at både politi (og til slutt psykiatri) var innblandet, flere ganger. Han sier ikke så mye om disse forholdene sine når vi spør, men han påstår at de alle var utro mot han. Vi veit jo av mange av disse jentene, og de virker som skikkelige jenter, så vi veit ikke helt hva vi skal tro. Men vi har begynt å konfrontere han på en mild måte om at det sa han jo om hun forrige og, og da kommer det sånn "njaa, nesjda, det var ikke sånn.."

Nå er han i gang med nok ei ny jente, og vi veit ikke hva vi skal gjøre.

Stikkord når det gjelder hans ned-perioder, er ord som selvmedlidende, selvhøytidelig, lett sårbar, lett fornermet, "ingen forstår", alt er hennes (eksens) feil kontra alt er hans feil. I mellom kan det komme en slags veslevoksne bortforklaringer om hva som gikk galt.

Noen av oss har jo også hatt en turbulent ungdomstid med trøbblete kjærlighetsliv, men vi greier ikke å kjenne oss igjen i dette. Noen av oss jentene har vært sammen med sånne små-psykopater, og vi er jo litt redd for at han er en sånn en, da.

Vi kunne jo prøvd å snakke med familien hans, men tviler på at det vil komme noe godt ut av det da disse folka har en tendens til å bortforklare og synes synd på han. Ihvertfall fikk vi det inntrykket da en av oss ringte for å høre hvordan det stod til med han og mora hans sa med stor høytidelighet og medlidenhet i stemmen at han hadde det så vondt på grunn av hun dama.