Jeg er så sint

[Gjest håper på svar fra noen....]

Vet ikke om noen her inne kan hjelpe meg, men mitt problem er at jeg er så sint av meg. Jeg var ikke slik før da jeg var ungdom. Nå er jeg 32 år og føler meg misfornøyd med alt! Jeg hadde selv en god barndom og kjempe fin familie. Jeg var trygg og følte meg elsket. Nå klarer jeg nok ikke å videreføre den følelsen til mine egne barn, for jeg kjefter og roper for den minste ting. Til og med babyen blir jeg sint på. Prøver å si til meg selv at ungene er spesielt vanskelige osv. men jeg innser at det er MEG det er noe galt med.

Jeg elsker familien min og jeg burde være så takknemlig for alt, likevel er jeg sint, sur og sytete. Har liten tålmodighet med ungene som er fra 5 mnd til 6 år.Er ikke så glad i meg selv lenger. Jeg vil så gjerne være en god og omsorgsfull mor og kone. Jeg sier daglig til barna mine at jeg er glad i dem, og jeg koser ofte med dem. Men hva hjelper det når jeg i neste sekund fyker i flint? Blir som regel aldri sint uten grunn, men det er gjerne bagateller som har hopet seg opp over tid.

Jeg er verre i perioder. Noen dager har jeg veldig god tålmodighet og gjør alt pedagogisk "riktig". Dagen etter kan alt være anderledes. Hjelper jo ikke akkurat ungene at jeg er så uforutsigbar.

Hvor har jeg sinnet mitt fra? Det vet jeg virkelig ikke! Men jeg MÅ gjøre noe med det. Vet bare ikke hva....

Noen som har det likedan, eller som har råd til meg? Kanskje bøker jeg kan lese, eller kosttilskudd osv.

[Jake1365380469]

Jeg ville absolutt vurdere å prate med en psykolog eller en psykiater om dette. Sistnevnte kan du prate ut med om hvordan du har det, og i tillegg la han/hun hjelpe deg med å vurdere evt. medisiner.

Kan dette være verdt å vurdere?

Med vennlig hilsen

[Gjest maten kanskje?]

Hva slags mat spiser du? Spiser du mye langtidsholdbare ting? Slik som f.eks sjokoladekaker holdbare til neste år osv. Jeg tror at det kan være åsak til dårlig humør hos enkelte. Kaffe og the? Jeg tåler en kopp the, men ikke mere heller før jeg blir muggen i humøret. Det skal finnes en lege ved Radiumhospitalet som forsker litt på mat og psyke, men jeg husker ikke hva han het i farta. En god homeopat kan kanskje hjelpe deg.

[Gjest maten kanskje?]

Jeg ville absolutt vurdere å prate med en psykolog eller en psykiater om dette. Sistnevnte kan du prate ut med om hvordan du har det, og i tillegg la han/hun hjelpe deg med å vurdere evt. medisiner.

Kan dette være verdt å vurdere?

Med vennlig hilsen

Vil en psykolog eller psykiater i det hele tatt vurdere om det kan skyldes intoleranse mot enkelte typer tilsetningsstoffer i maten? Det gjalt meg, noe jeg selv fant ut etter mange år. Jeg tror ikke disse behandlerne tar høyde for at det kan skyldes mat. Uten at jeg her snakker av erfaring.

[PieLill]

Hvis du ikke allerede har gjort det; Gå til lege å få sjekket kroppen din. Ting som b-vitaminmangel, jernmangel, lavt stoffskifte og andre ting som legen kan mye bedre enn meg, kan virkelig forsure et ellers godt liv. Du har født tre barn (?). Det yngste for seks mndr. siden. Det kan rote til både det ene og det andre i kroppen. Og en kropp ute av lage gjør grove innhogg i psyken. Det er for dumt å ikke få gjort noe med slikt om dette skulle være problemet.

Med tre små barn, et ganske nylaget, er det ikke rart om du er sliten. (Er du det?) Når man er sliten blir det vanskeligere å ha en planmessig og reflektert håndtering av hverdagsproblemene. Så blir det fort til at man bare reagerer og driver brannslokning. Da er det ikke alltid at man greier å velge de beste løsningene. Så blir man frustrert og mer sliten.

Sinne kan blant annet skyldes tap, savn, følelse av tapt kontroll / mestring, følelse av uttilstrekkelighet, ensomhet, å ikke føle seg sett og elsket her og nå, oppbygd irriatsjon.

Det virker som du er fornøyd med din fortid. Det er jo supert. Men din nåtid er mer frustrerende. Kunne det være en ide å gi deg selv lov til å konkretisere hva du er missfornøyd med? Samme hvor mye du synes du bør være takknemlig. Og når du vet hva som frustrerer deg kan du ta en avgjørelse på om det er noe du virkelig har grunn til å sørge over, eller om det er bagateller du kan lufte ut vinduet.

Jeg tror den beste måten å bearbeide negative følelser på er å begynne med å tillate seg selv å ha dem. De er jo der allerede enten du har gitt dem lov eller ikke. Når du tillater deg selv og føle det du føler, kommer du etter hvert mer i en posisjon til å kvitte deg med følelsene som ikke har noen fornuftig hensikt.

Selv om du har en flott fortid og vet og verdsette den, er du ikke forpliktet til å være superlykkelig alltid. ;-)

Håper du får mange trivelige dager med familien din. Jeg tror at ungene dine vet at du er glad i dem.

mvh

[Gjest Tristelin@]

Høres ut som meg det der! Kunne skrivd hvert ord av innlegget ditt.

For meg var problemet at jeg ble utbrent av ting utenfor kjernefamilien.Men så var mine unger større da. DU er nok sliten nettopp pga ungene. Tra små unger er jo et sabla pes! Samme hvor glad en er i dem!

Du trenger å slappe av alene eller sammen med mannen din. Avlastning med barna med andre ord. Barnevakt eller barnepark.

Eller det KAN også være noe av det de andre forteller. Men irritasjon og sinne og oppfarenhet i pressede situasjoner er jo en helt normal reksjon. Men det er et varsel fra kroppen at NÅ må du gjøre noe...

[Jake1365380469]

Vil en psykolog eller psykiater i det hele tatt vurdere om det kan skyldes intoleranse mot enkelte typer tilsetningsstoffer i maten? Det gjalt meg, noe jeg selv fant ut etter mange år. Jeg tror ikke disse behandlerne tar høyde for at det kan skyldes mat. Uten at jeg her snakker av erfaring.

Du kan jo for all del sjekke de fysiske tingene, som nevnes. en jeg tror dessverre ikke det er nok. Jeg ville uansett undersøkt med fastlegen min muligheten for en samtale med psykolog eller psykiater.

Gjør begge deler. både en "fysisk sjekk"og en psykisk.

Med vennlig hilsen