sliten

[alene81]

jeg er ei jente på 22 år som har blitt seksuelt misbrukt av tre stykker i min fam fra jeg var 4 år til jeg var

15 1/2 år da jeg flyttet 22 mil unna fam for å slippe, og gå på skole der.. siden har jeg vært for meg selv.

jeg er en outsider for familien, ingen tar kontakt med meg,har tre søsken som jeg ikke har sett eller hørt fra på mange år, mor og far skilte seg da jeg var 10, har ikke sett eller hørt fra far siden, mor forsvant da jeg var 18 år for da fant ho seg en ny fam.

gjennom hele oppveksten har jeg gjennomgått et mildt sagt helvete.. mobbing, fyll fra far og bestefar,fysiske slag fra far, psykisk terror fra mor og far,bestefar og søsken.

har aldri hatt noen venner, har prøvd utallige ganger å ta livet mitt, har slitet med sånne tanker siden jeg var rundt 10 år..

da jeg var 18 år ble jeg nesten voldtatt i en drosje, etter det ble alt forandret alt kom tilbake, og hverdagen min sidebn har blitt en stadig kamp, med selvskading i form av kutting på kroppen, tar overdoser av tabletter, raseringer av rom, osv.

ble tvunget innlagt høsten 01, ble der i 4 måneder uten hjelp,det var utenlandske leger som ikke forsto meg eller jeg forsto dem,var alene til i fjor da jeg begyndte på folkehøgskole, etter en uke prøvde jeg å ta livet av meg,men ble redda i siste liten,siden fikk psykolog for første gang.. var på sykehuset i 1 uke,men var i feil fylke så jeg kunne ikke bli, så jeg slapp ut og beyndte etter tre uker på skolen igjen..nå er psykologen min permisjon for ho er blitt mamma, og en sykepleier som er erstatter for ho er sykmeldt.nå har jeg ingen, og jeg sliter.. klarer ikke å gå på skole, går på videregående, sliter daglig med angst og mareritt,skyldfølelse, slvmordstanker, selvskading...

vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, det er ingen som vet dette bortsett fra min eks psykolog og en lærer som fant det ut på skolen i fjor, men je har ikke noen kontakt med ho nå lengre.

klarer ikke å fungere, jeg klarer ikke noen ting. jeg bare sitter der passiv inne i min egen lille verden med masse tanker og minner.blir det for ille skjærer jeg meg.

i høst måtte jeg til legevakten tre ganger for å sy på armen..

hjelp meg,orker ikke dette mer.

[michelle_g]

hei.. er ikke bra å føle det her nei.. selv har jeg mange arr på armer og ben. det er fælt, men det blir bare sånn.. om du har lyst å føle deg litt mindre alene, ville det vært koselig om du tok kontakt. min e-mail [email protected].

er ei jente med ei lita baby i magen. jeg er bare 16, men om du vil er det bare å maile..

vh michelle

[Gjest gamlebarbie]

Kjære deg, sliten, du har det ikke lett nå. Jeg skjønner godt at du sliter. Men nå skal du ta tak i alt, og begynne å sloss for ditt liv.

Du skjønner, inni deg er du sterk. Du må bare ta tak i det som er inni deg, den sterke personen der inne. Du har klart å jobbe med deg selv til nå, nå må du bare gå videre.

Å, jeg vet at det ikke er lett. Men du er ikke alene, skjønner du. Det er mange som er med deg. Om din psykolog har mammapermisjon, så må du sloss for å få en ny. Ikke gi deg.

I dag, i vårt lille Norge, må vi sloss selv. Ingen vil gjøre det for oss. Det er tungt, men jeg tror vi lærer ved å stå på selv. Vi lærer at vi kan legge livet slik vi vil, og få ting til å skje.

Ingen vil at du skal dø. ingen vil at du skal fortsette med selvskadingen. Derfor må du kjempe for å slutte med det.

Du kan. Du kan virkelig. Bare se på deg selv. Se på den som er inni deg. Vit at du kan. Du er sterk.

Stå på, vennen. Ikke gi deg. La deg selv få blomstre. Bli kvitt alle de vonde tankene. Skriv dem ned på papir, og så brenner du dem. Da får du dem litt bort. Gjør det hver dag. Ta det vonde, skriv det ned, og kast det.

Det går ikke bort med en gang. Men du vil sakte men sikkert kjenne at det går bort. Du vil aldri glemme, men du vil legge det bak deg. Og det er det som er viktig akkurat nå.

Klem

[snupselupsa]

hei!jeg forstår hvordan du har det..hatt masse av det samme selv.snakk med fastlegen din,si at du må ha en psykolog..du klarer ikke dette på egen hånd..jeg forstår så indelig dine tanker og frustrasjoner..det er et helvete.men du må prøve å være sterk..ikke gi opp!vet det er vanskelig..men prøv alt du kan.du er verdt masse!husk det..vi er i omtrent samme båt.kom hit å blås ut..hilsen meg!

[Gjest Maar]

Har ikke ord akkurat nå, men vil gi deg en klem