Følelseskald..

[undrerinnen]

Har ikke kontakt med følelsene mine mer.. Av og til føler jeg meg bare helt tom.

Vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver hit heller.. Kanskje fordi det hjalp meg så mye for 4-5 år siden, tror det var med Forumets hjelp jeg klarte å stable meg på beina og leve et normalt liv.. Høres kanskje rart, flåsete, merkelig ut.. Men jeg tror skrivingen hjalp meg. Fikk plassert følelsene og tankene mine litt. Så takk til alle dere som var her da, og skrev til meg (gikk da under nicket "Tinki")

Alt er bare så rart.. Klarer alltid å rote meg borti de feile folkene. T.o.m gutten jeg er sammen med nå.. Selv om han aldri har voldtatt meg, så respekterer han ikke mine grenser.. han maser, maser, maser og maser helt til han får viljen sin..

Alt er bare så rotete for tiden, klarer ikke ha system i noenting. Klarer ikke stole på noen. Går rundt med en angst i meg for noe udefinerbart. Vet ikke hva jeg er redd, bare at jeg er redd.. Det kommer bare når jeg er alene. Har mareritt hver natt, av og til 3 mareritt pr. natt.. Blir så sliten. Spesielt de periodene jeg rett og slett ikke tør å legge meg, fordi jeg vet at marerittene kommer.. I natt drømte jeg om en ukjent mann, så ikke ansiktet hans. Han sendte vonde følelser i rosa lysstråler mot meg. jeg ble så redd. Jeg drømte at jeg la meg for å sove, og da sendte han enda flere, og jeg holdt på å blåse bort, måtte klamre meg fast i senga, mens jeg spydde, spydde, og spydde. Holdt på å kveles i mitt eget spy. Ganske sprøtt.. Huff, skriver bare rot nå.. trenger vel bare å skrive om dette til noen.. Utad er jeg jo bare "partyjenta". Smiler, ler, flørter. Finnes vel knapt den jenta i verden som spiller så mye på sex som meg.. Flørter med alle. Kler meg utfordrende når jeg går ut. Legger ann til å være et sexobjekt. Vet ikke hvorfor. Etter voldtekten den gangen, hadde jeg ikke sex med noen på 2,5 år.. Ikke nærkontakt engang. Taklet det ikke. Men etter at jeg traff kjæresten min, og han presset gjennom viljen sin til sex.,. Har jeg blitt et ludder, for å si det rett ut.. Hater å skrive det om meg selv, men det er sant, såh.. Husker første gangen jeg hadde sex etter voldtekten. Jeg var tilbake i rommet hans. Det var han som lå over meg og svettet. Jeg ble kvalm.. ville bare kle på meg og løpe derfra. Men egentlig går det greit nå. Selve sexen. Men på en måte tror jeg følelsene mine for kjæresten min er blitt ødelagte. Har ingen respekt for han mer. På en måte hater jeg han, for at han "gjorde dette mot meg".. Vet tankegangen min er vanskelig å forstå, men på en måte oppfatter hjernen min det som en ny voldtekt hver gang vi har sex, og avskyen min mot han og menn generelt blir bare større og større.. Huff.. Dette ble bare virrvarr.. Vet ikke om jeg gidder sende det inn engang.. Tenker så mye rart.. Av og til lurer jeg på om jeg holder på å bli sprø.. Men jeg kan ikke snakke med noen om de tingene jeg tenker på, så de får bare rotere rundt i hodet mitt om og om igjen.. Derfor jeg skriver hit.. Har absolutt ingen å snakke med dette om. Ingen. Bruker av og til å gå til pappas grav, og snakke med han inni meg.. Men.. det hjelper ikke stort.. Er bare så trist og lei. Hater meg selv og den personen jeg har blitt. Hva skal man egentlig gjøre når man er lei av seg selv?? Det er jo ganske vanskelig å unngå seg selv..

[snupselupsa]

hei igjen!jeg forstår hvordan du har det..jeg er på en måte samme som deg.klær meg litt utringet..men er ikke flørte typen..det er ikke meg.men jeg forstår meg ikke på typen din?hvorfor er du sammen med han?han behandler deg ikke godt,med å gå å tenke på sine behov&lyster..forstår ikke.jeg synes du bør gå til en psykolog..det kan hjelpe deg..men synes du fortjener en en bedre kjæreste.som godtar at et nei er et nei.og ikke maser på deg for å få noe..sett grenser for han.velger han å gjøre slutt pga det.da er han ikke noe å samle på..stå på å sett grenser for han!!

[Gjest ...millimo....]

heisann!!!

den eneste som kan gjøre noe er deg, jeg tror ikke du er et ludder elelr noe annet negativt, du er et tenkende menneske med følelser, det beviser du jo i brevt hit, og du har opplevd noe fælt noe...ikke rart du har det vondt!!!

men det er kun du som kan gjøre noe med det, og jeg tror du snart er klar til det.Slutt å være den du prøver å være, for det er jo egentlig ikke den du er, det er en respons på noe du har opplevd, det er derfor du er så forvirret, du er ikke deg selv, du presses inni i en rolle du vet ikke er deg.

ta små skritt,men i riktig retning, sett grenser, finn en annen som respekterer dem!! han er bare søppel han du har nå. du skal ikke ha det vondt, du skal ha det godt, det fortjner du, men det er du som må si fra vet du! dine valg!!

lykke til...jeg vet hvordna du har det..ikke lett...

[damedame]

Vil på det sterkeste å gå til psykolog og få pratet om det traumatiske du har opplevd. Å bli voldtatt må være blandt det værste et menneske kan oppleve.

Du må ikke gå med alt dette alene.

Har du forresten fortalt kjæresten din om voldtekten? Hvis han ikke vet det, så kan jo det kanskje forklare litt av masingen.

Du skriver til slutt at du er lei av deg selv. Er det nå egentlig deg du er lei? Er det ikke smerten? En forholdsvis ubearbeidet smerte?

Smerte som deles med andre, blir mindre.

Håper du finner noen du kan prate med.

Mvh

[undrerinnen]

Vil på det sterkeste å gå til psykolog og få pratet om det traumatiske du har opplevd. Å bli voldtatt må være blandt det værste et menneske kan oppleve.

Du må ikke gå med alt dette alene.

Har du forresten fortalt kjæresten din om voldtekten? Hvis han ikke vet det, så kan jo det kanskje forklare litt av masingen.

Du skriver til slutt at du er lei av deg selv. Er det nå egentlig deg du er lei? Er det ikke smerten? En forholdsvis ubearbeidet smerte?

Smerte som deles med andre, blir mindre.

Håper du finner noen du kan prate med.

Mvh

Litt av problemet er vel egentlig at jeg ikke føler noen spesiell smerte. Det kommer av og til. Helt plutselig, gjerne hvis jeg er alene. da begynner jeg å gråte av å høre en spesiell sang, f.eks. Men det er sjelden, og som oftest dytter jeg det bort..

Ventetiden for psykologer er så lang, og jeg flytter snart til en annen by.. Ett lyspunkt

[Gjest undrerinnen (litt mer positiv i dag..)]

hei igjen!jeg forstår hvordan du har det..jeg er på en måte samme som deg.klær meg litt utringet..men er ikke flørte typen..det er ikke meg.men jeg forstår meg ikke på typen din?hvorfor er du sammen med han?han behandler deg ikke godt,med å gå å tenke på sine behov&lyster..forstår ikke.jeg synes du bør gå til en psykolog..det kan hjelpe deg..men synes du fortjener en en bedre kjæreste.som godtar at et nei er et nei.og ikke maser på deg for å få noe..sett grenser for han.velger han å gjøre slutt pga det.da er han ikke noe å samle på..stå på å sett grenser for han!!

Takk for svarene. Setter stor pris på det. Vet forresten ikke hvorfor jeg er sammen med han, er vel glad i han, på en måte. Har fortalt han om voldtekten som fant sted da jeg var 16, men ikke om denne festvoldtekten for 2 uker siden, hvis jeg kan kalle d d.. Sa at jeg hadde problemer med sex. Men han presset til jeg ga meg. Og når jeg ga meg på det punktet, begynte han å presse meg til andre ting jeg egentlig ikke ville være med på, seksuelt. Gi fanden lillefingeren.. Men skal ikke legge all skylden på han, det er tross alt jeg som LAR meg presse. Prøvde å snakke litt med storebroren min om det som skjedde nå, men før jeg hadde fått fortalt halvparten for han opp og ville vite navnet på vedkommende. "Han skulle ikke ha mange tenner igjen.." Og når jeg ikke kan betro meg til han, tror jeg ikke det er mange jeg kan betro meg til. Han er den jeg er mest på bølgelengde med. Men,men.. Blir vel ferdig med dette snart. Får trene det bort ellernoe.. Ingenting hjelper like mye som fysisk aktivitet!

[snupselupsa]

Takk for svarene. Setter stor pris på det. Vet forresten ikke hvorfor jeg er sammen med han, er vel glad i han, på en måte. Har fortalt han om voldtekten som fant sted da jeg var 16, men ikke om denne festvoldtekten for 2 uker siden, hvis jeg kan kalle d d.. Sa at jeg hadde problemer med sex. Men han presset til jeg ga meg. Og når jeg ga meg på det punktet, begynte han å presse meg til andre ting jeg egentlig ikke ville være med på, seksuelt. Gi fanden lillefingeren.. Men skal ikke legge all skylden på han, det er tross alt jeg som LAR meg presse. Prøvde å snakke litt med storebroren min om det som skjedde nå, men før jeg hadde fått fortalt halvparten for han opp og ville vite navnet på vedkommende. "Han skulle ikke ha mange tenner igjen.." Og når jeg ikke kan betro meg til han, tror jeg ikke det er mange jeg kan betro meg til. Han er den jeg er mest på bølgelengde med. Men,men.. Blir vel ferdig med dette snart. Får trene det bort ellernoe.. Ingenting hjelper like mye som fysisk aktivitet!

hei igjen.jeg forstår meg ikke på typen din i det hele tatt..han virker som en egoistisk person som tenker på sine behov&følelser..enn med dine.du er verdt mye mer enn det asså..har faktisk begynt med å trene jeg oxo..har trimsykkel,og sånt hjemme da.men det er en start..det får tankene noe bort ja.stå på videre!ikke gi deg,når han maser.stå på ditt!klem fra meg:)

[PieLill]

Det er vanlig å få problemer med grensesetting etter en voldtekt.

Hvis du tenker deg livet ditt som en middelaldersk festning; De grenser å kjøreregler du vil ha for livet ditt er yttermurene. En voldtekt er at noen slår hull på en eller flere yttermurer å gjør hærverk på innsiden. Det tar tid å bygge opp igjen de murene. Du kan trenge hjelp til å gjøre det. Og du trenger ekstra vakt på utsiden der muren er nedrevet for å unngå flere inntrengere. Du må lage en sikkerhetssone langt utenfor murene til de igjen er inntakte. Og du må ikke minst vite at en nedrevet mur er en grense som har like stort krav på å ikke krenkes. Selv om den står svakt i å gjøre sitt krav gjeldende.

For mange er det vanskelig å få til denne sikkerhetssonen. Derfor blir de grenseløse i større eller mindre grad. Det blir for lett å presse dem og få dem til å gi etter. De er ikke billige, ikke skitne, ikke umoralske. De har en skadet mur. Noen andre ødela den.

Slik du beskriver livet ditt og ditt forhold til gutter, får jeg inntrykk av at du kunne ha godt av en karantene. En periode på et år eller mer der gutter i form av kjærester, flørt, tilnærmelser er et absolutt tabu.

Ikke fordi det er noe galt i å ha en kjæreste i seg selv. Men for deg ser det ut til å bli litt galt for øyeblikket. Du trenger å bruke tid og krefter på å bygge opp igjen det som har gått i stykker i deg og rundt deg. Du trenger å finne ut igjen hvor du selv vil stå og hvor du vil andre skal stå i forhold til deg. Så trenger du å kjenne at du står støtt.

På et eller annet merkelig vis ser det ut til at jenter som er dypt krenket stadig støter på gutter som krenker dem på ulike måter. Men etter som man blir mer og mer hel ser det ut som man greier å skygge unne slike typer bedre og bedre. Men for å bli hel må man holde seg unna de som river ned lenge nok. Ser man ikke forskjell på "byggerne" og "riverne" får man holde seg unna begge kategorier i en periode.

Hørtes dette umulig og pietistisk ut? Jeg tenker på det som å beskytte et sår mot infeksjon. Ikke noe man gjør hele livet, men av og til er det livsviktig å gjøre det.

Håper du kan finne tilbake til noe av tryggheten og de gode følelsene.

Klem fra

[undrerinnen]

Det er vanlig å få problemer med grensesetting etter en voldtekt.

Hvis du tenker deg livet ditt som en middelaldersk festning; De grenser å kjøreregler du vil ha for livet ditt er yttermurene. En voldtekt er at noen slår hull på en eller flere yttermurer å gjør hærverk på innsiden. Det tar tid å bygge opp igjen de murene. Du kan trenge hjelp til å gjøre det. Og du trenger ekstra vakt på utsiden der muren er nedrevet for å unngå flere inntrengere. Du må lage en sikkerhetssone langt utenfor murene til de igjen er inntakte. Og du må ikke minst vite at en nedrevet mur er en grense som har like stort krav på å ikke krenkes. Selv om den står svakt i å gjøre sitt krav gjeldende.

For mange er det vanskelig å få til denne sikkerhetssonen. Derfor blir de grenseløse i større eller mindre grad. Det blir for lett å presse dem og få dem til å gi etter. De er ikke billige, ikke skitne, ikke umoralske. De har en skadet mur. Noen andre ødela den.

Slik du beskriver livet ditt og ditt forhold til gutter, får jeg inntrykk av at du kunne ha godt av en karantene. En periode på et år eller mer der gutter i form av kjærester, flørt, tilnærmelser er et absolutt tabu.

Ikke fordi det er noe galt i å ha en kjæreste i seg selv. Men for deg ser det ut til å bli litt galt for øyeblikket. Du trenger å bruke tid og krefter på å bygge opp igjen det som har gått i stykker i deg og rundt deg. Du trenger å finne ut igjen hvor du selv vil stå og hvor du vil andre skal stå i forhold til deg. Så trenger du å kjenne at du står støtt.

På et eller annet merkelig vis ser det ut til at jenter som er dypt krenket stadig støter på gutter som krenker dem på ulike måter. Men etter som man blir mer og mer hel ser det ut som man greier å skygge unne slike typer bedre og bedre. Men for å bli hel må man holde seg unna de som river ned lenge nok. Ser man ikke forskjell på "byggerne" og "riverne" får man holde seg unna begge kategorier i en periode.

Hørtes dette umulig og pietistisk ut? Jeg tenker på det som å beskytte et sår mot infeksjon. Ikke noe man gjør hele livet, men av og til er det livsviktig å gjøre det.

Håper du kan finne tilbake til noe av tryggheten og de gode følelsene.

Klem fra

Synes ikke det var pietistisk sagt i det hele tatt..

Etter voldtekten som fant sted da jeg var 16, hadde jeg et opphold på 2,5 år. Men så traff jeg kjæresten min, og oppholdet ble brutt. Tror du kan ha mye rett i det du skriver. Jeg har en magisk evne til å tiltrekke meg gutter som presser meg, og skyver grensene mine lengre og lengre, og på enkelte områder tilintetgjør dem helt.

Takk for svaret..

[PieLill]

Synes ikke det var pietistisk sagt i det hele tatt..

Etter voldtekten som fant sted da jeg var 16, hadde jeg et opphold på 2,5 år. Men så traff jeg kjæresten min, og oppholdet ble brutt. Tror du kan ha mye rett i det du skriver. Jeg har en magisk evne til å tiltrekke meg gutter som presser meg, og skyver grensene mine lengre og lengre, og på enkelte områder tilintetgjør dem helt.

Takk for svaret..

Takk for oppmuntring!

Iblant lurer jeg på om det noe mer eller mindre bevisst hos guttene som merker at jentene ikke klarer å sette grenser. Merker de at de ikke kommer noen vei med sine press- og manipulasjonsmetoder farer de fort videre. Får de napp deriomt slår de seg til ro.

For oss jenter tror jeg det handler mye om at vi glemmer hvordan vi skal se etter de gode egenskapene og sile vekk de dårlige. Noen ganger glemmer vi rett og slett vekk hvordan en grepa mann er.

Tror også vi lar oss blinde av våre lengsler etter nærhet, trygghet, kjærlighet, annerkjennelse og aksept. Når disse følelsene sliter for hardt i oss, kan vi fort velge, kortsiktige og litte oppbyggende løsninger (menn). Det virker som våre udekte behov og usikkerhet blir et klaviatur en utspekulert mann kan spille som han vil på.

Ønsker inderlig at du kan få god hjelp og støtte til å bygge opp igjen det som har blitt revet i stykker. Og til å ta tilbake kontrollen over livet ditt.

Klem fra