angst og nervøsitet

[Line Marie]

Hei. Jeg er en jente på 25 år som sliter endel med angst og nervøsitet. Jeg har muligens alltid vært litt sjenert og smånervøs av meg, men etter at jeg ble voldtatt da jeg var 19 år ble jeg tildels sterkt plaget av panikkangst.

Etterhvert som årene har gått har dette blitt bedre og bedre. Jeg forstår nå at jeg ikke kommer til å falle død om under et slikt anfall og at det ikke er noe galt med hjertet mitt.

Men likevel har dette aldri gått helt over, og idag sliter jeg endel med angst, aldri når jeg er alene eller sammen med folk jeg kjenner godt, men i sammenhenger der jeg føler jeg ikke kan komme unna, eller i sammenhenger der jeg skal prestere noe derfor er stort fokus på meg (f.eks. jobbintervju eller foredrag).

Dette fører til at jeg føler at jeg ikke fungerer i hverdagen min, jeg har for eksempel vanskligheter med å finne meg en ordentlig jobb fordi jeg er så nervøs at jeg ikke klarer å konstruere hele setninger under et jobbintervju. (det aner meg at de fleste er nervøse i slike situasjoner, men i mitt tilfelle er det dette destruktivt)

Jeg har mange ganger prøvd å søke hjelp, jeg har vært hos en flere psykologer, uten noe jublende resultat.For hver gang jeg prøver å søke hjelp blir jeg mer motløs for det krever så voldsomt mye av meg å fortelle om dette.Jeg har så lyst til å leve et normalt liv, jeg takler ikke all denne spenningen i livet mitt og lengter etter litt ro.

Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Jake1365380469]

Hei!

Det hørtes ikke bra ut, det du forteller.

Jeg har selv en del sosial- og(panikk) -angst i en del sammenhenger, men uten at det henger sammen med en tidligere episode, slik du beskriver.

Når det gjelder uro og angst i sosiale situasjoner, har jeg erfart at det eneste som nytter er å gjøre det man frykter - altså "møte" de situasjonene, og fortsette å gjøre dette. Ikke unngå det!

En del personer har god effekt av medisiner. Bruker du med. eller har du brukt tidligere?

Hvis ikke kan jo en psykiater være til god hjelp...

Lykke til!

[Line Marie]

Hei!

Det hørtes ikke bra ut, det du forteller.

Jeg har selv en del sosial- og(panikk) -angst i en del sammenhenger, men uten at det henger sammen med en tidligere episode, slik du beskriver.

Når det gjelder uro og angst i sosiale situasjoner, har jeg erfart at det eneste som nytter er å gjøre det man frykter - altså "møte" de situasjonene, og fortsette å gjøre dette. Ikke unngå det!

En del personer har god effekt av medisiner. Bruker du med. eller har du brukt tidligere?

Hvis ikke kan jo en psykiater være til god hjelp...

Lykke til!

Hei og hjertlig takk for svar.

Jeg vet ikke egentlig om det er noe sammenheng mellom det jeg opplevde tidligere og hvordan jeg har det nå. Det er jo mulig at jeg hadde kommet til å utvikle denne uroen selv om ekle ting ikke hadde skjedd da jeg var 19.

Men det jeg tror, er at det ikke trenger å være noen direkte sammenheng mellom før og nå, men at panikkanfall er en måte jeg reagerte på da, og at det er et reaksjonsmønster jeg bærer videre i situasjoner jeg opplever som ubehaglige. Det er selvfølgelig umulig å si, det er bare en teori jeg har.

Det er klart man ikke skal flykte situasjoner man opplever som ubehagelige, og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det. Men dette er i praksis meget vanskelig.

For det første vil jeg jo beskytte med selv for å ha det vondt, for det er jo rimelig vondt å ha et angstanfall. For det andre blir jeg kjempe lei meg når jeg får slik angst fordi jeg føler at jeg ikke takler livet mitt.

Når det gjelder psykiatere og medisiner og sånt har jeg prøvd en gang, men uten resultat. Jeg fikk Remedon, (er ikke helt sikker på navnet her) men det hadde ingen effekt (holdt opp etter 3-4 mnd). Jeg følte meg svært usikker i forhold til å ta disse medisinene fordi traff kun psykiateren en gang, og snakket med han i ca 30 min.

Jeg kunne godt tenkt meg å påny oppsøke en psykiater (tror jeg må velge en annen person denne gangen:) men vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Er det slik at man blar seg gjennom gule sider og tar seg en ringerunde liksom? Jeg har lite lyst til å snakke med fastlegen min om dette.

[cathlin]

Hei.

Jeg tror det er ganske vanlig med panikkangst etter å ha opplevd voldtekt. Det finnes sannsynligvis gode grunner for at du føler uro, prestasjonsangst osv nå. Kroppen er flink til å huske det som hodet ditt prøver å glemme. Det er naturlig å forsøke å beskytte seg selv mot det som oppleves som skremmende, selv om det ikke virker logisk, og selv om du føler at det ødelegger for deg i for eksempel jobbsammenheng.

Jeg har opplevd litt av det samme som deg, forsøkt å utfordre meg selv på det jeg syns er vanskelig, men det fungerer ikke i lengden, å presse seg selv for hardt. Du kan bli sliten, og problemene forflytter seg bare til andre områder.

Det som nytter er å ta opp problemene aktivt, gjerne i en behandling. Det kan være nyttig å ha en fagpersons hjep og innsikt til å kunne forstå seg selv bedre og rydde opp innvendig, bearbeiding osv. Anbefales! Jeg tror du ville ha nytte av det.

Det du gjør er å be om henvisning til psykolog/iater fra legen din, og en liste til behandlerne med driftsavtale. Det betyr at du bare betaler et beløp opp til 1550 kr, så betaler trygdekontoret resten (du får frikort). Hvor bor du? Enkelte steder ligger listen ute på nettet.

Deretter skriver du et brev der du forteller litt om deg selv, dine problemer, motivasjon osv, trykker det opp og sender det som en søknad om å få starte i behandling. Du kan tenke over om du ønsker for eksempel kvinnelig eller mannlig behandler på forhånd. Med hvem vil du føle deg meste komfortabel hos? Jeg vet at det finnes flere innlegg her på dol om hvordan kan skriver søknadsbrevet, skal se om jeg finner de, og legge dem ut.

Det er mulig å jobbe med angst og uroproblematikk. Husk, -du er ikke problemene dine, problemer er noe du har. Du fortjener å ha det bra!

Lykke til!

mvh

[Jake1365380469]

Hei og hjertlig takk for svar.

Jeg vet ikke egentlig om det er noe sammenheng mellom det jeg opplevde tidligere og hvordan jeg har det nå. Det er jo mulig at jeg hadde kommet til å utvikle denne uroen selv om ekle ting ikke hadde skjedd da jeg var 19.

Men det jeg tror, er at det ikke trenger å være noen direkte sammenheng mellom før og nå, men at panikkanfall er en måte jeg reagerte på da, og at det er et reaksjonsmønster jeg bærer videre i situasjoner jeg opplever som ubehaglige. Det er selvfølgelig umulig å si, det er bare en teori jeg har.

Det er klart man ikke skal flykte situasjoner man opplever som ubehagelige, og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det. Men dette er i praksis meget vanskelig.

For det første vil jeg jo beskytte med selv for å ha det vondt, for det er jo rimelig vondt å ha et angstanfall. For det andre blir jeg kjempe lei meg når jeg får slik angst fordi jeg føler at jeg ikke takler livet mitt.

Når det gjelder psykiatere og medisiner og sånt har jeg prøvd en gang, men uten resultat. Jeg fikk Remedon, (er ikke helt sikker på navnet her) men det hadde ingen effekt (holdt opp etter 3-4 mnd). Jeg følte meg svært usikker i forhold til å ta disse medisinene fordi traff kun psykiateren en gang, og snakket med han i ca 30 min.

Jeg kunne godt tenkt meg å påny oppsøke en psykiater (tror jeg må velge en annen person denne gangen:) men vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram. Er det slik at man blar seg gjennom gule sider og tar seg en ringerunde liksom? Jeg har lite lyst til å snakke med fastlegen min om dette.

Hvis du vil slippe å betale mere enn minste egenandel selv (max. 1550,- i året) må du nok få en henvisning fra fastlegen din. Slik fungerer dessverre systemet...

Han/hun kan enkelt ordne en henvisning (forhåpentligvis uten for lang ventetid)

Hvorfor vil du ikke snakke med legen om dette? Du trenger ikke fortelle alt, bare at du ønsker en henvisning.

Hvis du bruker søkefunksjonen på denne siden, får du garantert mange treff innen ditt "område".

Trodde ikke remeron var førstevalg når det gjelder angst, heller cipramil, zoloft e.l. SSRI-medisiner.

Du kan jo, så klart , ta en ringerunde til div. psykiatere. Så finner du ut om de har trygdeordning, og evt. ventetid.

Håper dette hjalp deg noe på vei!

med vennlig hilsen

[Line Marie]

Hvis du vil slippe å betale mere enn minste egenandel selv (max. 1550,- i året) må du nok få en henvisning fra fastlegen din. Slik fungerer dessverre systemet...

Han/hun kan enkelt ordne en henvisning (forhåpentligvis uten for lang ventetid)

Hvorfor vil du ikke snakke med legen om dette? Du trenger ikke fortelle alt, bare at du ønsker en henvisning.

Hvis du bruker søkefunksjonen på denne siden, får du garantert mange treff innen ditt "område".

Trodde ikke remeron var førstevalg når det gjelder angst, heller cipramil, zoloft e.l. SSRI-medisiner.

Du kan jo, så klart , ta en ringerunde til div. psykiatere. Så finner du ut om de har trygdeordning, og evt. ventetid.

Håper dette hjalp deg noe på vei!

med vennlig hilsen

Takk skal dere begge ha for info og støtte.

Ble inspirert, og skal gjøre et forsøk på å snakke med legen min og se om han kommer opp med noe lurt...

[Jake1365380469]

Takk skal dere begge ha for info og støtte.

Ble inspirert, og skal gjøre et forsøk på å snakke med legen min og se om han kommer opp med noe lurt...

Bare hyggelig!!

Lykke til!