Hvordan forholde meg til psykiske lidelser?

[Jodah]

Hei.

Jeg går rett på jeg..

Jeg har nå bodd tre måneder med ei jente som har "psykiske lidelser". Grunnen til at jeg har det i klemmer, er fordi jeg ikke vet om jeg kan kalle det for det. Men hun har problemer med å spise og har hatt problemer etter skilsmissen til foreldrene for et år siden. Hun går til psykolog. Jeg bare lurer på hvordan jeg skal forholde meg til henne, jeg er litt usikker, fordi hun har humørsvingninger og har en tendens til å bli litt voldelig. Jeg har selv hatt problem på grunn av misbruk siden jeg var 6 år men det veit ikke romveninna mi, fordi jeg snakker aldri om det. Ikke til noen. Hatt litt sånn problem med å snakke om det. Før ikke nå. Bare det at nå er det for sent. Jeg har også vokst opp i et hjem med en mor som har STORE psykiske problem. Hun har vært innlagt tre ganger, tror jeg... Ene gangen, da jeg var 11 år så pressa psykologer og sykepleiere meg til å love å ikke låse opp døra viss mamma kom hjem. Fordi ho truet med å komme hjem. Jeg nekta (litt sta av meg) å ikke låse opp, syns d var altfor mye å forlange av en 11åring. Har også gått igjennom et helvete på grunn av mammas sykdom. Hun har alltid hatt et psykisk overtak på alle i familien. Klarer ikke å forklare, det er altfor innvikla. Men det jeg vil fram til er at jeg har hatt problem med å vise følelser, men jeg føler at jeg nesten må det på grunn av romveninna mi. Jeg kjente henne ikke før jeg flytta inn med henne. Så det er mye vi ikke veit om hverandre. Så er det noen som har er forslag for hvordan jeg skal forholde meg? Hadde vært snilt om jeg fikk svar