Jeg bare lurte på om jeg har en slags spiseforstyrrelse?

[uglina]

Jeg har nesten alltid hatt problemer med utseende mitt, husker at jeg drev å badet med digre t-skjorter, og dusjet aldri sammen med andre etter gymmen på skolen. Har alltid følt meg stygg. Og jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen. Drev endel å kuttet meg da jeg gikk på videregående og folkehøyskolen, fordi jeg følte meg så mislykket og klarte nesten ikke å konsentrere meg med noe som helst.

Gikk til psykolog i ett år, men det førte ikke til noe som helst, uten at jeg ble sykemeldt fra jobben (angst). Har vært sykemeldt og på attføring

siden 2001... Føler meg skikkelig tragisk....

I påsken (2003) veide jeg 57 kilo.. følte meg skikkelig feit! (Er 1.63 høy)

Begynte å grine når jeg så meg i speilet. Da fikk jeg nok!

Begynte å spise mindre og trente mer. Hente at jeg kastet opp når jeg hadde spist for mye. I en lang periode spiste jeg en brødskive, (Kanskje to) en yoghurt og en liten salat om dagen. Hvis det ble for mange skiver brød eller for mye annen mat eller godteri, kastet jeg det opp med en gang. I julen (2003) veide jeg 48 kilo. Var absolutt ikke fornøyd... Har vel ikke kastet så mye opp som jeg gjorde i den perioden der... (all den elendige julematen, og alt det andre gode som lå strødd rundt på bordet...)

Nå spiser jeg en brødskive, en yoghurt og en salat (som jeg pleide) og av og til kan jeg spise en hel 2 liter is, eller en potetgullpose, eller masse sjokolade. (Isen og sjokoladen spiser jeg for at de er lett å kaste opp) Da kaster jeg opp i mange mengder. det er vel ikke helt normalt eller? Nå veier jeg 45 kilo.. og jeg er IKKE fornøyd!! Ønsker å veie 42-40 kilo. Føler meg alt for gammel til å ha en spiseforstyrrelse... er 23 år gammel!! Synes det er flaut, derfor har jeg ikke sagt det til noen.

Nå går jeg bare hjemme og tenker på mat, mat, mat.... Orker ikke å trene lenger heller.... Sitter bare og er forbannet på meg selv, har begynt å kutte meg igjen...

Det var ikke meningen å skrive så langt, men det var litt deilig å få det ut siden jeg aldri har snakket om alt dette med noen før...

Håper jeg kan få et svar på denne håpløst lange innlegget...

Hilsen jente 23....

[Kizza1365380506]

Ja det er nok mulig at du har spisevegring. Det er ikke flaut å gå til legen med dette fordi om du er 23 år. Det som er viktig er at du får hjelp. Du innser jo tydeligvis selv at dette ikke kan gå i lengden.

Ta kontakt med legen din nå mens du ennå har litt fornuft igjen. )

Mvh

[damedame]

Hei, her kan du skrive så mye du vil!

Hva med å gi psykologstanden en sjanse til å hjelpe deg ut av dette slitsomme mønsteret ditt? Du har ikke så mye å tape på det. Det kan være så utrolig vanskelig/umenneskelig å skulle komme seg ut av noe slikt alene.

Du kan ta kontakt med IKS og spørre om anbefalinger til psykologer med erfaring med spiseforstyrrelser og annen selvskading.

Lykke til!

[Shadows1365380629]

Spring til legen og spør om hjelp!!!

Lykke til med deg!

Klem