frihet?ja takk

[Gjest leter]

Vet ikke helt hva jeg føler nå,temmelig alt tror jeg.

Jeg har/er i et forhold som har kostet meg sinnsykt mye.

Og nesten livet.

Har blitt manipulert så til de grader og ennå er jeg her.

Fire år.

Ting blir skrudd til slik at jeg sitter å tar skylden og av og til bedt om unnskyldning.For at jeg har reagert på ting.

Det har blitt slik nå at uansett,så går jeg nå ut fra at det er meg som overreagerer,og usikkerheten i meg vokser seg større og større.Ser på meg selv som en kjempedust,og kjefter på meg selv.

MEN så hendte noe i dag som jeg ikke har forstått selv engang ennå.

Jeg skal ut i helgen,og da begynner han alltid å bli "rar".Fryser meg ut på en måte.Tyner meg.Denne siste stuntet vippet meg litt.

Han ga utrykk for at vi ikke får sett hverandre på noen uker.Men han sa at:det tåler vi vel?

I neste øyeblikk forteller han meg hvor mye han savner meg,og hvor bra han føler seg når han er med meg.

Jeg kjente et stort Nei inni meg,og svarte at det hadde jeg ingen garantier for.

Han har vært slik i et par år.

Føler jeg er litt på gress.

Plutselig visste jeg hva jeg skulle svare ham.

Og det hele endte med at han snudde tvert om.

Jeg kunne få komme til ham når som helst jeg ønsket.Da var det den plutselig.

Nå for første gang var det meg som satt å satte klare grenser.Jeg så jeg klarte det,men aner ikke hva som skjedde.

Jeg føler meg redd,usikker,men også sterk,avslappet med mine følelser på en måte.

Fra første stund har han klart å drille meg,jeg har prøvd å stå imot ham,men han har stått på til jeg har gitt etter.Og han har klart det hver gang.

Men for første gang er det jeg som står som den sterke og setter foten ned.

Kjenner det skjer noe inni meg,men jeg tror det er noe godt.

Føler meg sterk til å løfte hodet og gå videre i livet.

Han får bare ikke fire nye år med meg,til å få meg enda mer usikker på meg selv.

Måtte bare få tankene mine ut..

[damedame]

Hei, der var du jo. Pussig sammentreff. Skrev et innlegg hvor jeg spurte etter deg i samme minutt som du skrev dette innlegget.

Så flott at du har satt grenser! Vil du fortsette denne vegen alene, eller vil du få støtte til å klare å fortsette slik? Hvordan skal du takle det om han reagerer veldig uheldig på din plutselige grensesetting?

Hvis han elsker deg, vil han da ha deg selv om du ber om mer avstand i en periode (for å se ting enda mer klart og "utenfra")?

[Gjest leter]

Hei, der var du jo. Pussig sammentreff. Skrev et innlegg hvor jeg spurte etter deg i samme minutt som du skrev dette innlegget.

Så flott at du har satt grenser! Vil du fortsette denne vegen alene, eller vil du få støtte til å klare å fortsette slik? Hvordan skal du takle det om han reagerer veldig uheldig på din plutselige grensesetting?

Hvis han elsker deg, vil han da ha deg selv om du ber om mer avstand i en periode (for å se ting enda mer klart og "utenfra")?

Han reagerer med å bli intens.

Jeg kan motta 150 om ikke mer faktisk sms pr dag når det står på som verst.

Jeg tror nok jeg tar denne kampen uten å si noe til noen rundt meg.

Og det er derfor jeg har mistet jobben, pga depresjonen jeg har vært i som følge av det hele.

De mente jeg ikkr kunne bidra med noe fordi jeg bla knakk sammen innimellom.

Så jeg skal smile alt jeg er god for,og håpe at jeg får jobben igjen.

Så får psyke være psyke

Vi trenger penger for å ha tak over hodet,til meg og mine barn.