hjelp meg...jeg tror jeg er syk

[khdf]

I høst var hadde jeg en dag da jeg var skikkelig kvalm. Kastet ikke opp, men hadde smerter i ulike deler av magen. Jeg er en bekymret person og tenkte at noe var galt med meg. Neste morgen var jeg klam og følte nesten jeg kaldsvettet. Jeg ble bedre men hadde ikke noe særlig matlyst.En stund spiste jeg nesten bare yoghurt og knekkebrød.Hadde ikke lyst på noen ting, og det var verst om morningen.Etter en uke trodde jeg at jeg var god. Men på søndagen fikk jeg plutseligt en kvalmefølelse, ble svimmel og uvel. Matlysten forsvant igjen,jeg var sikker på at jeg var alvorlig syk.Jeg gikk ned i vekt. Jeg var kvalm og uvel i magen. Jeg tørte ikke gå på skulen, var redd for å besvime eller kaste opp. Alt ble en ond sirkel. Jeg var hos legen og sa hvordan jeg hadde det. Hun undersøkte meg og tok blodprøver av lever, stoffskiftet, crp, blodsukker, jernlager. Alt var helt fint. Jeg klarte en liten stund å tenke at jeg var frisk, men når jeg ikke kjente noe var jeg hele tiden redd for at det skulle komme igjen. Det gjorde det. Jeg var ofte kval og svimmel. Snakket med legen på telefonen, hun sa jeg måtte prøve å slappe av og tenke at jeg var frisk. Men det var ikke så lett når jeg ikke følte meg frisk. Jeg var sikker på at jeg hadde kreft i magen. Fikk jo ikke til å gå på do skikkelig. Av og til hadde jeg diare og av og til fikk jeg ikke ut noen ting. Når det nærmet seg eksamen før jul var jeg helt nedfor. jeg klarte ikke konsentrere meg og satt ofte og grein. Var sikker på at jeg skulle dø av kreft. I julen opplevde vi en ulykke i familien. Vi var på sykehuset hos fam medlemmet og jeg ble enda dårligere.Var redd for vedkommende og var redd for meg selv. Det går bra med alle nå. Jeg var igjen hos legen etter jul. Hun tok nye prøver, av lever, nyrer, salter(electrolytter), blodprosent, blodtrykk(100på70), senkning, blodsukker, og hun lyttet på meg.Pulsen var 70.Alt var helt fint. Men jeg følte meg ikke god. Legen gav meg diagnosen angst, jeg hadde alle symptomer på sykdomsangst. Jeg begynte med cipramil og følte meg ganske bra etter to uker. .Var på kontroll og da hadde jeg gått opp i vekt. alle sa at jeg så bedre ut, og jeg følte meg bedre.men så begynte jeg å bekymre meg igjen. Nå var det smerter i brystet som plaget meg. Jeg ble redd for at det var noe galt med hjerte og er det fremdeles. Det stikker i venstre side, kniper og er vondt. Av og til får jeg også vondt i armen og skulder og rygg. Det går over og kan være borte flere dager, men så kommer det igjen. Jeg blir så redd blir helt sjelven og av og til klam, er det noe galt med hjertet mitt?Eller er det bare angsten? jeg kan også nevne at jeg skal gifte meg i sommer og er bekymret for at jeg ikke skal bli god til da. Jeg kan føle meg helt frisk en stund før jeg plutselig får smerter. Skal jeg aldri bli god? Skal begynne hos psykolog neste uke, håper det kan hjelpe meg å tenke at jeg ikke er syk. Det er så slitsomt, jeg har en in dre uro hele tiden. Er redd for å gå i butikker og i store forsamlinger, er redd jeg skal bli dårlig. Kan jeg ha hatt hjerteinfark uten å vite det? Noen som har opplevd noe lignende???

[anneber1365380651]

Har du lest boken " Angst - ikke for pyser"?

Den er skikkelig bra og jeg tror du kjenner deg igjen. Kjenner igjen følelsen av at noe er galt, ikke særlig godt!!! Lykke til med bryllupet!

[khdf]

Har du lest boken " Angst - ikke for pyser"?

Den er skikkelig bra og jeg tror du kjenner deg igjen. Kjenner igjen følelsen av at noe er galt, ikke særlig godt!!! Lykke til med bryllupet!

takk for det!!jeg får prøve den boken ja. var på legevakten i går for jeg var sikker på at noe var galt med hjertet mitt. men legen tok blodtrykk og lytta på meg, alt var helt fint! han sa at det var nok angsten og muskelsmerter som gjorde det.jeg er jo bare 22år...sjelden at noen får noe med hjerte når en er så ung...sliter du også med angst?har du hatt samme symptomene som meg?hvordan går det nå da?

[khdf]

Har du lest boken " Angst - ikke for pyser"?

Den er skikkelig bra og jeg tror du kjenner deg igjen. Kjenner igjen følelsen av at noe er galt, ikke særlig godt!!! Lykke til med bryllupet!

nå har jeg lest boken....takk!!!!!jeg kjnte meg igjen....

[Gjest nassejenta]

Hei.

Det er ganske lenge siden jeg har vært her inne nå, så jeg har ikke sett innlegget ditt før.

Jeg sliter også med helseangst, og kjenner igjen alt du skriver. Går også konstant med uro i meg, og alt som skjer med kroppen min blir analysert av min overfølsomme hjerne....

Jeg er i tillegg gravid i uke 30 - og det gjør ikke situasjonen lettere for da har man gjerne litt vondt her og der....

Gi en lyd dersom du ønsker mer kontakt.

med vennlig hilsen

[khdf]

Hei.

Det er ganske lenge siden jeg har vært her inne nå, så jeg har ikke sett innlegget ditt før.

Jeg sliter også med helseangst, og kjenner igjen alt du skriver. Går også konstant med uro i meg, og alt som skjer med kroppen min blir analysert av min overfølsomme hjerne....

Jeg er i tillegg gravid i uke 30 - og det gjør ikke situasjonen lettere for da har man gjerne litt vondt her og der....

Gi en lyd dersom du ønsker mer kontakt.

med vennlig hilsen

godt å høre at andre også har det sånn som meg. ikke det at noen fortjener å ha det sånn, men da kan jeg jallfall prøve å tenke at det er angsten som gjør det. i det siste har jeg hatt veldig mye vondt i brystet.blir så redd. men legen sier bare det er muskelspenninger og angsten som gjør det.lykke til med babyen....hvor gammel er du?jeg er 22...

[Gjest nassejenta]

godt å høre at andre også har det sånn som meg. ikke det at noen fortjener å ha det sånn, men da kan jeg jallfall prøve å tenke at det er angsten som gjør det. i det siste har jeg hatt veldig mye vondt i brystet.blir så redd. men legen sier bare det er muskelspenninger og angsten som gjør det.lykke til med babyen....hvor gammel er du?jeg er 22...

Jeg har også hatt brystsmerter - og vært sikker på at jeg var døden nær... Det er vondt også, ikke bare innbildning. En lege jeg var hos sa at denne type smerter var like vond som de reelle smerter!

De sykdommene jeg er mest redd for er hjertet, blodpropp, hjernesvulst... Og disse "sirkulerer" på en måte så jeg alltid har en sykdom å uroe meg for... Idiotisk, jeg er klar over det men ikke lett å stanse!!

Jeg er 32 år. Jeg har bestemt meg for at jeg skal - SKAL - bli kvitt dette innen min 33 bursdag!!!! Men da må jeg jobbe hardt....

Dette ble en lang og rotete avhandling.

Klem,