Hvorfor er jeg bitter ennå?

[bitt`r-sweet]

Hei der ute.

Jeg ble seksuellt utnyttet fra jeg var 10 til 11 år, men fikk ingen reaksjon før jeg fyllte 26 år.Da ønsket jeg ikke noenting lengre og møtte veggen. Gikk til terapaut og følte jeg snakket om en annen enn meg selv. Jeg føler ikke dette har skjedd meg, det likner ikke meg å gjøre slikt tenker jeg, men det skjedde og jeg føler meg så ufattelig skitten! Tenk at mannen lokket med sjokolade og penger og vi gjorde det "frivillig" jeg er tynget med skam.Skam over å ha utført seksuelle tjenester for en gammel mann når jeg selv ikke visste hva en penis var, og det for en ussel sjokolade. Mannen klarte aldri å bryte jomfruhinnen min og glad er jeg for det, egentlig. Men jeg føler utrolig for de som har opplevd overgrep på det groveste.Når jeg har det slikt hvordan har ikke de det da.uff.

Det verste av alt er at jeg syns synd på mannen som gjorde det mot meg, han kan jo ikke ha vært frisk, gammel var han og, 80år. Han er død for lengst, og det er litt dumt syns jeg....ville gjærne konfrontert ham med det han har gjort. Hvorfor skal han "slippe" unna? Jeg har et litt rart forhold til sex. jeg er utrolig glad i det, men samtidig har jeg problemer med det. jeg finner ikke meg selv, vet ikke hva jeg liker og ikke liker.Er forvirret. De jeg har vært kjærester med har bare kommentert at : jammen det jo såååå lenge siden,er du ikke kommet over det ennå???

Det er jo ikke noe man kommer over, man er merket for livet....psykisk....

Mine tanker går til slutt til alle dere andre der ute...jeg vet hvem som kommer til himmelen og hvor overgriperne havner.....måtte de brenne i hæ..... Stå på jenter (og gutter) det som ikke knekker oss gjør oss sterkere.

Mvh skamfull

[firebird1365380441]

Jeg har og opplevd seksuelle overgrep og det er nesten 25 år siden...jeg er snart 31 år nå.Jeg er fremdeles bitter...kanskje mest fordi jeg aldri fikk konfrontert mannen som utsatte meg (og andre barn) for overgrep.Jeg skulle ønske jeg kunne få "tatt igjen"....

Så du er ikke alene om å ha det på dette viset.Har du hatt noen kontakt med DIXI eller SMI? Anbefaler deg å ta kontakt med et senter hvor du kan få snakket mer ut om følelsene dine , tankene om det som skjedde.For meg var det "himmelsk" å møte andre som hadde liknende opplevelser som meg selv.Det har lettet litt på bitterheten når det gjelder selve overgriperen, selv om han har vært død i mange år.

Lykke til..,.

Med vennlig hilsen

[Ritva]

med bearbeidelsen av hva som hendte da du var 10-11 år! Du har gått i terapi, du føler at det ikke har skjedd deg fordi det ikke likner deg....? Det du gjør er at du tenker nå som en voksen kvinne på 26 år..og har glemt den lille deg som var 10 år - et barn..du har ikke tatt henne med deg inn i den voksen verden! Du har ingen grunn til å kalle deg skamfull eller føle dette, det er ikke du som skal eie den skammen, skittenheten eller skylden. Men HAN som utnyttet deg som et barn, som lokket deg med det ene og den andre, som barn faller så lett for...som du selv sa...du var ikke gammel nok engang til å vite hva en penis er! -Og han utnyttet deg og det til de grader. Tenk over hvor feig han var som måtte ty til slike midler!

Hva ville du ha fortalt din eget barn på 10 år som har vært utsatt for dette idag...som voksen kvinne og mor? Ville du ha kalt henne skamfull, du er skitten, dette burde du da ha visst da..., dette er din egen skyld...Hva ville du ha sagt til henne hvis hun hadde tørt å fortelle deg?

Du finner deg selv...ved å være degselv...med alle dine verdier, erfaringer og hva livet idag former deg til å være! -Men la ikke seksuelle overgrep i barndommen forme deg som voksen! Det er ikke din skyld! Dette er ditt liv, du har kontrollen, ikke en gammel mann som ligger i graven...skal han styre livet ditt i dag!?? Bli kvitt ham, ta tak i livet ditt, bli deg, bli fri...lev livet ditt i nåtid...ikke fortid! Du fortjener det!

Ja, vi blir merket for livet...både psykisk og fysisk...men det betyr ikke at vi er verdifulle nok til å ha et godt og lykkelig liv...det bestemmer vi selv! Det er vi som har kontrollen, det er vi som er ansvarlig for våre egne liv...og det er vårt ansvar og vise at vi gjør det...det skylder vi mot oss selv i fortid og nåtid og imot de som er nære oss i livet!