Straffer jeg meg selv?

[undrerinnen]

Har ikke tenkt på det tidligere, det bare slo meg: Har jeg det kanskje vondt, fordi jeg ikke tillater meg selv å ha det godt? Jeg er i et forhold som gjør meg ulykkelig. Han gjør narr av meg, får meg til å gjøre ting jeg ikke vil, kjefter på meg hele tiden. Jeg VET at jeg har det bedre uten han. Tidligere klarte jeg ikke å høre på den musikken som ble spilt da jeg ble voldtatt for 5 år siden, nå hører jeg på den hele tiden. Og jeg føler ikke lenger den samme avskyen når jeg hører på det som jeg gjorde tidligere. Jeg føler egentlig ingenting. Og det gjør jeg heller ikke forhold til noe annet. Jeg er utro, ofte, men har ikke spesielt dårlig samvittighet. Føler ingenting for de jeg har hatt sex med, er det normalt? Jeg ler ofte, men latteren "når ikke inn" til meg. den bare er der, som resten av "forkledningen" min. Jeg er blitt en drittsekk. Jeg er blitt direkte kynisk. Og det er ikke bare jeg som ser det, flere andre som kjenner meg har kommentert det, fordi endringen er så drastisk. Tidligere var jeg så naiv at det nesten grenset til dumhet. Jeg trodde det fantes noe godt i alle mennesker...Nå vet jeg at det ikke stemmer, og jeg tør ikke lenger å tro på noe eller noen..