Er jeg pr definisjon alenemor?

[Gjest (Anonymous)]

Venter barn i slutten av januar, og jeg og barnets far eier hver vår bopel. Vi prøvde å flytte sammen tidlig i svangerskapet, men det gikk ikke. Vi trenger tid, og må ta dette trinn for trinn om forholdet skal fungere på sikt. Han kommer ofte på besøk, men forholdet er fortsatt turbulent. (Han har "gjort det slutt" ca 5 ganger i høst og slikt tar på i lengden.) Mitt problem er hvordan jeg skal forholde meg rent praktisk. Med høyt studielån og lån på leilighet klarer jeg meg bare sånn akkurat alene. Med et barn i tillegg er jeg redd det blir altfor tøft. Å flytte sammen med barnets far tør jeg rett og slett ikke på lenge, selv om vi jobber med forholdet i håp om at det skal holde på sikt. Å registrere seg som alenemor virker ikke helt riktig heller, men har jeg noe valg? La frem saken slik den var på det lokale Trygdekontoret, men de ville vi skulle vente til etter jul. "Mye som kan skje i et forhold i julen" etc. Er ikke interessert i å snyte staten, men samtidig vil jeg gjerne ha det jeg har krav på. Er problemet at jeg har et forhold til barnefaren? Det finnes jo massevis av alenemødre som får prøve ut kjærlighetsforhold til nye menn men fortsatt får det de har krav på. I mitt tilfelle tror jeg det å flytte sammen med barnefaren for tidlig vil gå mot et sikkert brudd.

Takknemlig for svar, da situasjonen er ubehagelig og det begynner å haste med en avklaring.

[Irene Grøneng]

Dersom dere har hver deres leilighet og ikke har konkrete fremtidsplaner, så er du pr definisjon alenemor.

Rikstrygdeverkets tolkning av dette finner du her:

http://www.lovdata.no/rsk/rtv/tt-19980201-0049-052.html#map092