Mamman min har fått lungekreft

[Gjest elisabetha]

Huff,..

I går fikk jeg en lite hyggelig melding.

Mamma har fått lungekreft.

Vet ikke noe om hvilken type eller noe, men det er det hun har.

Ble ikke oppdaget på vanlig lungerønken, men da hun fjernet noen kuler på halsen. Kreften ble da oppdaget da hun tok en annen type rønken som skulle "se mere"(beklager, jeg vet ikke hva alle disse ordene heter, og jeg er så lei meg)

Hun er 54 år, og beklageligvis har hun røyket omtrent hele livet.

Jeg er så lei meg, jeg bare gråter.

Det er så mye verre også siden jeg bor på en helt annen kant av landet enn henne.

Hjelp meg, jeg trenger råd om hvordan jeg skal takle dette.. og hva jeg kan gjøre for henne.

Vær så snill...

[Poetica]

Kjære deg,

For hver gang jeg leser slikt som det du forteller her, kjenner jeg igjen slaget i magen, fortvilelsen, uvissheten, redselen og de tusen spørsmålene...

Hvis du trenger å "prate" med noen om det å ha en kreftsyk mor, så er du velkommen til å sende meg en mail. Jeg mistet min mor i hjernekreft for snart 2 år siden, og lærte mye om hva man kan gjøre for å hjelpe, hva man kan gjøre for å skaffe seg informasjon, og hvordan holde ut selv.

Det er tøft og det er ekstremt smertefullt å se noen som står en så nær bli kreftsyk.. Det er så mange hindre man skal komme over, og så mange tanker man trenger å lufte.. Det er sinne og det er sorg å leve med.. Jeg har vært i gjennom alt dette, og kanskje kan jeg være en støtte for deg, hvis du trenger det? Jeg bodde også langt unna min mor, så jeg vet noe om det også...

Du er hjertelig velkommen til å sende meg en mail, hvis du tror det kunne være ålreit for deg?

[email protected]

Jeg ønsker deg og din mor lykke til, ikke gi opp, dere er ikke alene, og kampen er ikke avgjort, før den er ordentlig utkjempet!

Med vennlig hilsen Merethe

[Dystonia]

Et godt råd er å ikke ta sorgene på forskudd. De har kommet langt når det gjelder kreft og som oftest går det bra.

Jeg fikk selv samme beskjed for knapt en måned siden, mormor hadde kreft.... - Jeg tenkte ikke på annet. Ei uke senere fikk hun beskjed om å komme til nærmere undersøkelser, neste dag ble hun operert.... Operasjonen var heldigvis velykka.

Hun er selvfølgelig svært slapp enda og trenger tid på å komme seg.

Jeg håper din mor er ved godt mot, det har ganske mye å si. Vis at dere bryr dere, tenker på henne og støtter henne - stort mer kan dere ikke gjøre.

Jeg krysser fingre og håper det går bra.

*klem*

[email protected]

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Ja, det er tydeligvis flere som har erfaringer aa dele med deg og som tenker paa deg, og det er godt aa vite. Snakk med dem som kan ha noen kunnskaper paa omraadet, og som vet noe om det aa staa saa naer en person som faar en alvorlig diagnose. Det foerste som maa gjoeres, er vel aa finne ut om det er en type som kan opereres eller om det skal brukes cellegift/straaler, behandling og forventningene blir veldig forskjellige. Det er alltid viktig aa vite hva man har med aa gjoere, ellers lager man seg saa lett spoekelser ved hoeylys dag. Kanskje du kan faa hennes tillatelse til aa snakke med legen hennes og faa den informasjon du trenger aa vite fra ham, og saa arbeide videre utifra det du her faar vite. Du kan spoerre om hvilken type lungekreft det dreier seg om, hvilken behandlingstype de vil bruke, hvilken effekt dette vil faa for henne og hvilke plager det kan forventes. Naar du har faat vite dette, kan du skrive tilbake, og saa kan jeg proeve aa hjelpe deg videre. Men ring til moren din hver dag saa hun slipper aa vaere redd for deg ogsaa, la henne hoere at du er med henne her. Og ikke spar paa taarene, dere trenger kreftene til helt andre ting naa. Det er alltid vnskelig aa faa en kreftdiagnose, nemlig, men det er ikke alltid det er saa ille som det hoeres ut til.

[Gjest elisabetha]

Kjære deg,

For hver gang jeg leser slikt som det du forteller her, kjenner jeg igjen slaget i magen, fortvilelsen, uvissheten, redselen og de tusen spørsmålene...

Hvis du trenger å "prate" med noen om det å ha en kreftsyk mor, så er du velkommen til å sende meg en mail. Jeg mistet min mor i hjernekreft for snart 2 år siden, og lærte mye om hva man kan gjøre for å hjelpe, hva man kan gjøre for å skaffe seg informasjon, og hvordan holde ut selv.

Det er tøft og det er ekstremt smertefullt å se noen som står en så nær bli kreftsyk.. Det er så mange hindre man skal komme over, og så mange tanker man trenger å lufte.. Det er sinne og det er sorg å leve med.. Jeg har vært i gjennom alt dette, og kanskje kan jeg være en støtte for deg, hvis du trenger det? Jeg bodde også langt unna min mor, så jeg vet noe om det også...

Du er hjertelig velkommen til å sende meg en mail, hvis du tror det kunne være ålreit for deg?

[email protected]

Jeg ønsker deg og din mor lykke til, ikke gi opp, dere er ikke alene, og kampen er ikke avgjort, før den er ordentlig utkjempet!

Med vennlig hilsen Merethe

Takk for svar, gode råd og oppmuntring, det setter jeg pris på.

Takk alle dere