Dårlig selvtillit og sjalusi.

[tres1365380655]

Jeg er en mor til et 1 år gammelt barn. Mannen min og jeg har vært gift i 3 år. Vi har det bra sammen og samarbeider godt om barnet og i hjemmet. Vi elsker hverandre og begge gir uttrykk for dette i hverdagen. Mitt problem er at jeg sliter med redsel for at mannen min skal finne en annen, og ha et forhold bak min rygg. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har noen grunn til å engste meg for dette, men det gjør jeg altså, og det er forferdelig slitsomt! De få gangene dette ”skinner igjennom” ovenfor ham (det er heldigvis ikke så ofte, for jeg vil jo helst ikke bry ham med dette), blir han selvfølgelig lei seg over at jeg ikke har mer tiltro til ham, men forsikrer meg om at han ikke vil være utro mot meg. Men han kan ikke garantere noe, sier han, for han er jo bare et menneske. Da blir jeg veldig usikker, for jeg mener jeg kan garantere å ikke være utro mot ham. Jeg er vokst opp i et trygt og stabilt hjem, med en mor og en far som har holdt sammen. Han har vokst opp i et splittet hjem, der moren gang på gang har blitt sviktet. Før vi møttes, hadde han et forhold (seksuelt) til en samboende kvinne, også pga dette, setter jeg spørsmålstegn ved hans holdninger til utroskap. Jeg vet dette er dårlig gjort, han er jo en god mann og far, men dette preger (spesielt i perioder) min tankeverden. Seksuallivet vårt er bra, men det er ikke så ofte som før. For meg betyr det at han viser at han har lyst på meg – det bekrefter meg som en attraktiv kvinne. Det er som oftest jeg som tar initiativ, men blir ofte avvist pga at han er sliten. Dette gjør min frykt for at jeg ikke er spennende og attraktiv nok lenger, større. Jeg vet jeg ikke har et dårlig utseende, men har likevel dårlig tro på meg selv, og trenger stadig bekreftelse på at jeg er spesiell for mannen min.

Dårlig selvtillit sliter jeg også med i jobben min. Jeg setter høye forventninger til meg selv, og arbeider i et yrke der jeg sjelden får tilbakemelding på det jeg gjør. Har aldri hørt at jeg gjør en dårlig jobb, men får jeg negativ kritikk, tar jeg dette til meg og lærer av det, men det bekrefter samtidig min frykt for at kollegene ikke synes jeg er god nok. Får jeg positiv kritikk, blir jeg redd for å ødelegge andres inntrykk av meg, ved å gjøre noe feil. Jeg blir sett på som ei positiv jente, ærlig og opptatt av at andre skal føle seg vel. Håper på å få noen råd om hvordan jeg kan bygge opp større tro på meg selv, og hvordan jeg skal takle de vonde tankene om mannen min.

[still5barnsmor]

been there, done that ;-(

Min erfaring var at da jeg kvittet meg med/gjorde opp for gamle ting som holdt meg nede (grunnen til den dårlige selvtilliten) ble tilliten til mannen min større og bedre.

Da vi var nye i forholdet kunne jeg prestere å se meg rundt på utesteder etter pene jenter jeg måtte holde ham unna! Sykt... jeg hadde rett og slett ikke tro på at jeg hadde nok å tilby til å holde på interessen hans. Det har tatt meg ti år å komme ut av det og idag har jeg en helt annen selvtillit, ikke minst pga den hjelpen og responsen jeg får fra ham.

Men jeg fikk ikke startet på den veien før jeg erkjente for meg selv at det måtte være noe som "lå bak" og jeg fortalte det til ham. Jeg fikk profesjonell hjelp til å finne ut hva som gjorde dette (mobbing i barndom, skilsmisse osv)og startet å jobbe derfra

Det eneste manne din kan gjøre er å bekrefte sin kjærlighet til deg og støtte deg når det river å sliter i sjelen. Resten er du nødt å gjøre selv. Belønningen er at når denne makten slipper taket å er du _helt_ uavhenging og fri........til å elske og stole på.

Din angst for hans utroskap (eventuelle that is) kommer av dine problemer og ikke av hans holdning (slik jeg leser innlegget ditt da.)

Hvis du ikke er den resonerende typen som klarer å selv nøste opp bakrunnen for din dårlige selvtillit så vil jeg anbefale deg å kontakte en psykolog for å starte prosessen.

Lykke til med både ditt og deres felles liv. gjør dette først og fremst for deg selv, så for ditt barn og få et godt forhold til din mann som belønning

klem i nøden fra