Cecce

[Gjest helst ikke nå]

Her er jeg

[cecce]

Hei,jeg fant fram jeg også!Så her er jeg!

Jeg må si jeg syns du er tøff som holder ut,etter 10 år med dette,jeg klarer ikke mer etter 1 1/2 år!!Klarer ikke å se at tilliten kan bygges opp igjen,og den er jo det viktigste,uten den kommer man ikke langt...

[Gjest helst ikke nå]

Hei,jeg fant fram jeg også!Så her er jeg!

Jeg må si jeg syns du er tøff som holder ut,etter 10 år med dette,jeg klarer ikke mer etter 1 1/2 år!!Klarer ikke å se at tilliten kan bygges opp igjen,og den er jo det viktigste,uten den kommer man ikke langt...

Joda, 10 år er leeeenge. Men rusmisbruket har "bare" vart i 6 år..... og det går veldig i perioder. Han er hasjrøyker og bruker det som selvmedisinering og en flukt. Det gåri perioder. Grunnen til at jeg ikke har gitt opp ennå er at jeg _vet_ at mannen min er der inne et sted, jeg må bare finne ham igjen.... Så jeg håper og tror at med tett oppfølging og riktig oppbacking at det skal gå. Men jeg har bestemt meg for at dette er siste sjanse for at han skal få bli i ekteskapet vårt. Jeg merker at dette sliter meg ut, og jeg må begynne å sette meg selv først. har to barn å tenke på også.

En amfetaminmisbruker stiller i en litt annen klasse oppførselsmessig sett, selv om avhengighetsproblematikken blir noenlunde den samme etter det jeg har kjennskap til. Superegoister og dårlig samvittighet som tar knekken på dem. For de har svart samvittighet. De vet at de påfører andre smerte, og dermed er de inne i en vond spiral... Men de må ta ansvar for egne handlinger på et tidspunkt uansett problematikk. Og pårørende kan ikke stille opp som sikkerhetsnett til evig tid, de lærer ikke mestring av at vi alltid er der og plukker opp restene.

Syns ikke du gjør noe galt i de valgene du har tatt. Og kjører han rundt med barn i bilen i ruset tilstand, så sier vel det sitt.. Han skal heller ikke ha tilgang på leilighet mens du er borte, det er en selvfølge. Du har ingen garantier for hva som skjer mens du er borte.

Unner deg en god ferie. Håper du får konsentrert deg om deg og barna, at dere får slappet godt av uten bekymring for hva som skjer hjemme....

[cecce]

Joda, 10 år er leeeenge. Men rusmisbruket har "bare" vart i 6 år..... og det går veldig i perioder. Han er hasjrøyker og bruker det som selvmedisinering og en flukt. Det gåri perioder. Grunnen til at jeg ikke har gitt opp ennå er at jeg _vet_ at mannen min er der inne et sted, jeg må bare finne ham igjen.... Så jeg håper og tror at med tett oppfølging og riktig oppbacking at det skal gå. Men jeg har bestemt meg for at dette er siste sjanse for at han skal få bli i ekteskapet vårt. Jeg merker at dette sliter meg ut, og jeg må begynne å sette meg selv først. har to barn å tenke på også.

En amfetaminmisbruker stiller i en litt annen klasse oppførselsmessig sett, selv om avhengighetsproblematikken blir noenlunde den samme etter det jeg har kjennskap til. Superegoister og dårlig samvittighet som tar knekken på dem. For de har svart samvittighet. De vet at de påfører andre smerte, og dermed er de inne i en vond spiral... Men de må ta ansvar for egne handlinger på et tidspunkt uansett problematikk. Og pårørende kan ikke stille opp som sikkerhetsnett til evig tid, de lærer ikke mestring av at vi alltid er der og plukker opp restene.

Syns ikke du gjør noe galt i de valgene du har tatt. Og kjører han rundt med barn i bilen i ruset tilstand, så sier vel det sitt.. Han skal heller ikke ha tilgang på leilighet mens du er borte, det er en selvfølge. Du har ingen garantier for hva som skjer mens du er borte.

Unner deg en god ferie. Håper du får konsentrert deg om deg og barna, at dere får slappet godt av uten bekymring for hva som skjer hjemme....

det var så rart å lese det du skrev om at mannen din er der inne et sted...Akkurat sånn har jeg sett det også!Og han har spurt meg mange ganger om hvordan jeg kan ha følelser for han enno,etter alt han har gjort,da svarer jeg det,at den mannen jeg gifta meg med ER der inne!Han har også sagt(når han har vært i et annet lune)at han merker at jeg har trukket meg unna han,sikkert funnet meg en annen,ikke elsker han lenger..Da har jeg svart at sånn som situasjonen er har jeg vanskelig for å se den mannen,rusmisbrukerer "overskygger" alt,og han klarer jeg ikke å forholde meg til...Ser det som vanskeligere og vanskeligere å finne han igjen,tenker at jeg elsker minnene av ham..Det bli vanskeligere for hver sprekk han går på,er jo ute på "runde" no igjen,har vært siden torsdag.....Sliter med skyldfølelse for det,"veit" jeg ikke skal det,det sier alle,men du vet sikkert at det er vanskelig å høre på "fornuft" fra andre til tider.....

Skal prøve å koble ut på ferie,men....

[cecce]

Joda, 10 år er leeeenge. Men rusmisbruket har "bare" vart i 6 år..... og det går veldig i perioder. Han er hasjrøyker og bruker det som selvmedisinering og en flukt. Det gåri perioder. Grunnen til at jeg ikke har gitt opp ennå er at jeg _vet_ at mannen min er der inne et sted, jeg må bare finne ham igjen.... Så jeg håper og tror at med tett oppfølging og riktig oppbacking at det skal gå. Men jeg har bestemt meg for at dette er siste sjanse for at han skal få bli i ekteskapet vårt. Jeg merker at dette sliter meg ut, og jeg må begynne å sette meg selv først. har to barn å tenke på også.

En amfetaminmisbruker stiller i en litt annen klasse oppførselsmessig sett, selv om avhengighetsproblematikken blir noenlunde den samme etter det jeg har kjennskap til. Superegoister og dårlig samvittighet som tar knekken på dem. For de har svart samvittighet. De vet at de påfører andre smerte, og dermed er de inne i en vond spiral... Men de må ta ansvar for egne handlinger på et tidspunkt uansett problematikk. Og pårørende kan ikke stille opp som sikkerhetsnett til evig tid, de lærer ikke mestring av at vi alltid er der og plukker opp restene.

Syns ikke du gjør noe galt i de valgene du har tatt. Og kjører han rundt med barn i bilen i ruset tilstand, så sier vel det sitt.. Han skal heller ikke ha tilgang på leilighet mens du er borte, det er en selvfølge. Du har ingen garantier for hva som skjer mens du er borte.

Unner deg en god ferie. Håper du får konsentrert deg om deg og barna, at dere får slappet godt av uten bekymring for hva som skjer hjemme....

Hei!Hvordan går det?

Her er jeg litt spent,skal treff han igjen imorgen,første gang etter siste sprekk..Terapeuten hans ringte idag om at han ville treffe eldstegutten,så da drar vi.Skulle vel og få istand et møte om hvordan ting skal skje fremover med tanke på samnær med barna,for hun mente at han og jeg burde ha litt avstand en stund...Kanskje det ikke er så dumt...Gruer nok litt for møte,men....

Håper ting går bra på din kant!!