Å oppdra et merkelig barn

[Gjest cuti]

...er blitt vårt livsprosjekt...

Vi har en vidunderlig femåring som også har en del avvik fra det som forventes. Alt dette har vi skrevet ned og har blitt lovet utredning og forhåpentlig noe hjelp fra barnepsyk.

Men mens vi står i kø er det én ting som overskygger det andre, og som vi ikke finner noen god måte å gripe an:

Han griser med avføringen sin, for å si det rett ut. Han gjør ofte små klatter i buksa, det er så, men ofte finner vi "tegninger" på do, på veggene, i en vinduskarm, på PC'en - eller små klatter bak sofaen, på golvet i gangen, i senga, hvor som helst!

Det har pågått lenge og vi har prøvd alle tenkelige oppdragende virkemidler. Snakke alvorlig, premiere positiv adferd, skjenne (brøle, grine, tigge, be) selv om vi vet at det ikke er lurt, vi er bare så slitne og trøtte at det av og til renner over. Men det virker uansett ikke. Han har også fått avføringsmiddel som foreskrevet av lege, men også det uten synderlig effekt.

Er det noe vi kan gjøre mens vi venter på ekspertene?

[frosken]

Hei!

Dette spørsmålet ville jeg også stilt til legene på forum for barnemedisin. Særlig den ene legen der har vel jobbet ganske mye med "problembarn".

Hva sier sønnen din om det han gjør? Hvordan forklarer han det selv?

Håper dere får god hjelp og veiledning fremover:-)

[Andreas Baader]

Om det er så mye å grine over vet jeg ikke, men den fascinasjonen for avføring vil neppe forsvinne med noen form for behandling. Høyst sannsynlig vil avføring være en viktig del av din sønns fremtidige seksualliv. Enten alene eller sammen med partner.

Perverst? For de aller fleste, men de finnes de som liker dette her. Ikke så mange riktig nok, men de finnes.

[Gjest cuti]

Om det er så mye å grine over vet jeg ikke, men den fascinasjonen for avføring vil neppe forsvinne med noen form for behandling. Høyst sannsynlig vil avføring være en viktig del av din sønns fremtidige seksualliv. Enten alene eller sammen med partner.

Perverst? For de aller fleste, men de finnes de som liker dette her. Ikke så mange riktig nok, men de finnes.

jækk

uansett er det uhygienisk å spre det rundt i huset+gå med det på hendene, så enn så lenge vil vi nå gjerne ha en slutt på det...

[Flows]

Om det er så mye å grine over vet jeg ikke, men den fascinasjonen for avføring vil neppe forsvinne med noen form for behandling. Høyst sannsynlig vil avføring være en viktig del av din sønns fremtidige seksualliv. Enten alene eller sammen med partner.

Perverst? For de aller fleste, men de finnes de som liker dette her. Ikke så mange riktig nok, men de finnes.

Jeg tror du tar feil i det du skriver. Jeg kan heller ikke se hvordan ditt svar skulle hjelpe fortvilte foreldre.

Det kan dreie seg om noe så enkelt som oppmerksomhetssøken på feil premisser. I slike situasjoner vil ofte all oppmerksomhet, også negativ, være bedre enn ingen oppmerksomhet.

Jeg ville heller gitt barnet masse oppmerksomhet på helt andre ting enn dette med avføringen.

Når uønsket adferd dukket opp ville jeg oversett det, ryddet opp i det stille og som sagt forsterket positiv/ ønsket adferd.

mvh

[Andreas Baader]

jækk

uansett er det uhygienisk å spre det rundt i huset+gå med det på hendene, så enn så lenge vil vi nå gjerne ha en slutt på det...

Hygienen er selvfølgelig viktig å ivareta, men jeg vet fortsatt ikke om det er så mye å grine over at dere har en sønn som er litt utenom det vanlige. Jeg sier ikke at dere skal ta del i hans noe spesielle hobby. Men dersom dere tenker på deres sønns ved og vel framfor deres egen forfengelighet, bør dere ikke få ham til å tro at han er et monster bare fordi han er litt rar.

[Flows]

Hygienen er selvfølgelig viktig å ivareta, men jeg vet fortsatt ikke om det er så mye å grine over at dere har en sønn som er litt utenom det vanlige. Jeg sier ikke at dere skal ta del i hans noe spesielle hobby. Men dersom dere tenker på deres sønns ved og vel framfor deres egen forfengelighet, bør dere ikke få ham til å tro at han er et monster bare fordi han er litt rar.

Jeg har litt problemer med å henge på tankegangen din her. Jeg kan ikke se hvordan foreldre kan overse eller la være å gjøre noe med ovennevnte avvik.

Jeg har vansker med å se hvordan en gutt med dette avviket skal kunne få aksept i barnehage og skolesituasjon.

Det er selvsagt viktig med forståelse og respekt for individet, men jeg har litt problemer med å se at problemet skulle være utelukkende sexualisert.

Dette er et adferdsavvik som lar seg behandle, ta kontakt med fylkets habiliteringstjeneste, de vil nok kunne hjelpe til.

mvh

[Andreas Baader]

Jeg har litt problemer med å henge på tankegangen din her. Jeg kan ikke se hvordan foreldre kan overse eller la være å gjøre noe med ovennevnte avvik.

Jeg har vansker med å se hvordan en gutt med dette avviket skal kunne få aksept i barnehage og skolesituasjon.

Det er selvsagt viktig med forståelse og respekt for individet, men jeg har litt problemer med å se at problemet skulle være utelukkende sexualisert.

Dette er et adferdsavvik som lar seg behandle, ta kontakt med fylkets habiliteringstjeneste, de vil nok kunne hjelpe til.

mvh

Ja, allerede i barnehagen vil man oppdage perversiteten normalsamfunnets indoktrinering. En menneskelig perversitet som fortsetter også inn i voksenverdenen. Sånn sett har du et poeng, at den skrullete ungen bør forberedes på perversiteten normalsamfunnet. Men mitt poeng er at foreldrene ikke bør strebe etter normaliteten i den grad at de avviser ungen og får ham til å føle seg som et umenneskelig misfoster.

[Gjest pedagurk]

Vet ikke hvordan dere skal avlære sønnen deres å grise med avføringa si.Det er jo en atferd som er negativ i den forstand at de fleste vil syns det er ufyselig.

Har han sjøl noen forklaring på hvorfor han gjør dette?

Tror ellers at det er vanskelig å få bort negativ atferd uten å ha noe å erstatte den med. Så prøv å tenk ut et atferdsmønster som kan overta for grisinga og forsterk den.

Kontakt PP- tjemesten der dere bor. De har kanskje en psykolog som kan gi dere råd.

[Gjest pedagurk]

Om det er så mye å grine over vet jeg ikke, men den fascinasjonen for avføring vil neppe forsvinne med noen form for behandling. Høyst sannsynlig vil avføring være en viktig del av din sønns fremtidige seksualliv. Enten alene eller sammen med partner.

Perverst? For de aller fleste, men de finnes de som liker dette her. Ikke så mange riktig nok, men de finnes.

Hva som blir en del av denne guttens seksualliv, er vel ikke så interessant foreløpig?

Syns det er viktigere at foreldrene får råd om hvordan de skal få bort dette atferdsmønstret.

Skal gutten fortsette sånn, får han garantert problemer både i barnehagen og når han begynner på skolen.

[Gjest cuti]

Hei!

Dette spørsmålet ville jeg også stilt til legene på forum for barnemedisin. Særlig den ene legen der har vel jobbet ganske mye med "problembarn".

Hva sier sønnen din om det han gjør? Hvordan forklarer han det selv?

Håper dere får god hjelp og veiledning fremover:-)

Kan hende, men vår faste lege kan ikke hjelpe annet enn å henvise til barnepsyk. Dit skal vi da også, men det er en stund å vente...

[Gjest cuti]

Hygienen er selvfølgelig viktig å ivareta, men jeg vet fortsatt ikke om det er så mye å grine over at dere har en sønn som er litt utenom det vanlige. Jeg sier ikke at dere skal ta del i hans noe spesielle hobby. Men dersom dere tenker på deres sønns ved og vel framfor deres egen forfengelighet, bør dere ikke få ham til å tro at han er et monster bare fordi han er litt rar.

Du har absolutt et poeng, vi arbeider hardt for å skille mellom hva som er hans naturlige personlighet - om enn uvanlig - og hva som er sykt og må behandles. Han har allerede behandling for noen av sine problemer (var tilnærmet autistisk for tre år siden), og vi tror at han vil ha det bedre om han får hjelp med enda litt til. Men det er viktig å stoppe i tide, og ikke ta fra han/skammeliggjøre det som er hans personlighet. Heldigvis er han svært ulik sin bror i utseende og på mange andre måter, så vi minnes på at han er en annen ;-)

[Gjest cuti]

Jeg tror du tar feil i det du skriver. Jeg kan heller ikke se hvordan ditt svar skulle hjelpe fortvilte foreldre.

Det kan dreie seg om noe så enkelt som oppmerksomhetssøken på feil premisser. I slike situasjoner vil ofte all oppmerksomhet, også negativ, være bedre enn ingen oppmerksomhet.

Jeg ville heller gitt barnet masse oppmerksomhet på helt andre ting enn dette med avføringen.

Når uønsket adferd dukket opp ville jeg oversett det, ryddet opp i det stille og som sagt forsterket positiv/ ønsket adferd.

mvh

Oppmerksomhetssøken kan ikke være hele forklaringen, for han får MYE positiv og ubedt oppmerksomhet. Han er henvist til barnepsyk i første omgang, vi håper de kan pløye dypere i årsaksforholdene.

Vi velger inntil vi vet bedre å gjøre som du sier, bortsett fra at jeg sliter med å skjule skuffelsen når det skjer. Jeg blir så lei meg! Og da ser jeg hvor hardt det er for han selv å holde latteren tilbake... Snodig.

Forøvrig er dette noe han bare gjør hjemme. Men "uhell" har han også i barnehagen, det kan være ille nok, og vi tenker absolutt på at vi trenger å komme videre før høstens skolestart.

[Gjest cuti]

Vet ikke hvordan dere skal avlære sønnen deres å grise med avføringa si.Det er jo en atferd som er negativ i den forstand at de fleste vil syns det er ufyselig.

Har han sjøl noen forklaring på hvorfor han gjør dette?

Tror ellers at det er vanskelig å få bort negativ atferd uten å ha noe å erstatte den med. Så prøv å tenk ut et atferdsmønster som kan overta for grisinga og forsterk den.

Kontakt PP- tjemesten der dere bor. De har kanskje en psykolog som kan gi dere råd.

"Vet ikke hvordan dere skal avlære sønnen deres å grise med avføringa si.Det er jo en atferd som er negativ i den forstand at de fleste vil syns det er ufyselig."

Og uhygienisk!

"Har han sjøl noen forklaring på hvorfor han gjør dette?"

Nei. Og tro meg, vi har spurt.

"Tror ellers at det er vanskelig å få bort negativ atferd uten å ha noe å erstatte den med. Så prøv å tenk ut et atferdsmønster som kan overta for grisinga og forsterk den."

DET skal jeg jammen tenke på! Faktisk det nærmeste vi har kommet en idé... Takk!

"Kontakt PP- tjemesten der dere bor. De har kanskje en psykolog som kan gi dere råd."

Det blir barnepsyk i denne omgang, vi venter på å rykke fram i køen... PPT har en lei tendens til å konkludere med at "dette burde pedagogen klare å takle". Altså sende sakene tilbake til skole/barnehage uten forslag til tiltak.