Er psykolgen min som han skal være ?

[Gjest Eller er han på jordet...?]

Han visst spes. i klinisk psyk.

Jeg går dit pga jeg i perioder har vært deprimert.

For det første : HAN snakker i minst 90% av tiden. Han skal prate og komme med eksempler, historier for å komme til et poeng. Han avbryter meg når jeg skal prøve åfortelle om noe, og om følelser og tanker, elle hvis jeg spør om noe....

Noen ganger, som i dag, så er jeg bare nødt til å avbryte, for han begir seg ut på å svare meg uten å ha forstått hva jeg egentlig lurer på.... og da hisser han seg opp fordi han sier han ikke har kommet til poenget enda...

Er det virkelig slik at psykologen skal snakke i 90% av tiden ???

[Kizza1365380506]

Høres merkelig ut. Når jeg ikke har noe å si til min psykiater avslutter vi timen tidligere. Det er meg som skal snakke. Han prøver å få meg på gli med å spørre om ting fra forrige time, om noe plager meg for tiden osv. Han snakker egentlig veldig lite når jeg tenker på det.

Mvh

[Gjest TIGA]

Det ville jeg sagt var helt på jordet ja, helt på en annen planet egentlig. En psykolog skal ta seg tid til å lytte, han skal ikke avbryte deg, men hvis du spør om råd så kan han jo gi deg det. Jeg ville ikke ha gått dit engang til, og ivertfall ikke hvis jeg fikk kjeft. Det er jo du som trenger å prate, få ting utav hodet, si hvordan du har det og ikke han. Enten så ville jeg ha blitt sint selv og sagt som jeg følte det (hvis jeg hadde turd) eller så hadde jeg funnet meg en annen psykolog.

[Ritva]

Nei, men helt omvendt...er du som skal snakke 90% av tiden! Synes det er flott at du klarer å avbryte, men hvis han hisser seg opp mht hva du ønsker og vil si...da tror jeg kanskje at jeg ville hadde byttet psyk...dere har tydeligvis ikke noen kjemi og/eller h*n skjønner ikke hva du snakker om!

Mvh

[Ritva]

Høres merkelig ut. Når jeg ikke har noe å si til min psykiater avslutter vi timen tidligere. Det er meg som skal snakke. Han prøver å få meg på gli med å spørre om ting fra forrige time, om noe plager meg for tiden osv. Han snakker egentlig veldig lite når jeg tenker på det.

Mvh

Nå er det vel egentlig slik at det er du som skal snakke og ikke psyk...h*n må i hvertfall vite evt hva du vil snakke om. Man har jo søkt hjelp for noe og da må jo også få vite noe for å hjelpe/bidra til noe uansett om det er psyk eller ei. En psyk kan like lite som en samboer, kjærest og venner vite hva du tenker, føler, vil si og ikke si,ikke fortelle, hvis ikke du først gir signaler om det! Er ikke lett å være tankeleser:)

Hos en psyk kan og er det også vanskelig å begynne å snakke...man har 1 time..skulle ha sagt så mye men får liksom ikke ordene til av mange grunner. Noen liker å prate, noen liker å være forberedt, noen liker at man vet på forhånd hva tema skal være på "dagens" time. Din psyk høres jo ut som han vil ha deg på gli...men du må jo gi h*n respons...ellers blir det en "bortkastet" time på begge to.

Mange psyk er i den digitale verden nå...kanskje din psyk også ville sette pris f.eks. en mail i løpet av uken og før timen hva dine tanker og følelser er...slik at de rette spørsmålene/tema kommer fra h*n når dere er i timen. Noen ganger er det jo så mye enklere å bli stilt spørsmål om konkrete ting..og ikke rundt grøten på en måte.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er han nok ikke.....

Slik skal det absolutt ikke være.

[Kizza1365380506]

Nå er det vel egentlig slik at det er du som skal snakke og ikke psyk...h*n må i hvertfall vite evt hva du vil snakke om. Man har jo søkt hjelp for noe og da må jo også få vite noe for å hjelpe/bidra til noe uansett om det er psyk eller ei. En psyk kan like lite som en samboer, kjærest og venner vite hva du tenker, føler, vil si og ikke si,ikke fortelle, hvis ikke du først gir signaler om det! Er ikke lett å være tankeleser:)

Hos en psyk kan og er det også vanskelig å begynne å snakke...man har 1 time..skulle ha sagt så mye men får liksom ikke ordene til av mange grunner. Noen liker å prate, noen liker å være forberedt, noen liker at man vet på forhånd hva tema skal være på "dagens" time. Din psyk høres jo ut som han vil ha deg på gli...men du må jo gi h*n respons...ellers blir det en "bortkastet" time på begge to.

Mange psyk er i den digitale verden nå...kanskje din psyk også ville sette pris f.eks. en mail i løpet av uken og før timen hva dine tanker og følelser er...slik at de rette spørsmålene/tema kommer fra h*n når dere er i timen. Noen ganger er det jo så mye enklere å bli stilt spørsmål om konkrete ting..og ikke rundt grøten på en måte.

Mvh

Ja du er kanskje inne på noe der. Jeg har av og til følelsen av at jeg ikke er "psyk" nok liksom. At jeg bare har depresjoner. Av og til lurer jeg faktisk på om jeg fikk diagnosen bipolar bare for å ha en ekstra diagnose liksom. Tar selvfølgelig helt sikker feil. Man får jo så mange dumme tanker når man er psyk. Har ikke time før om to uker og det er kanskje siste timen på en stund. Litt skremmende. Jeg skal tenke over det du har nevnt og kanskje det blir litt lettere for meg.

Snakket veldig mye i begynnelsen så jeg er vel kanskje snakket tom, jeg vet ikke. Får se neste time.

Takk skal du ha!

Klem fra

[Ritva]

Ja du er kanskje inne på noe der. Jeg har av og til følelsen av at jeg ikke er "psyk" nok liksom. At jeg bare har depresjoner. Av og til lurer jeg faktisk på om jeg fikk diagnosen bipolar bare for å ha en ekstra diagnose liksom. Tar selvfølgelig helt sikker feil. Man får jo så mange dumme tanker når man er psyk. Har ikke time før om to uker og det er kanskje siste timen på en stund. Litt skremmende. Jeg skal tenke over det du har nevnt og kanskje det blir litt lettere for meg.

Snakket veldig mye i begynnelsen så jeg er vel kanskje snakket tom, jeg vet ikke. Får se neste time.

Takk skal du ha!

Klem fra

Behøver ikke være "psyk" for å snakke med psyk vett du:)...og depresjoner er ikke bare bare, det er alvorlig nok i segselv. Jeg tror så absolutt ikke at du har mange dumme tanker når man er psyk, men helt normale i en unormal tilstand. En Psyk er etter min mening en nøytral person i ditt liv i en periode for å hjelpe deg til å fokusere, se andre innfallsvinkler, bygge deg opp, hjelpe deg til å se deg selv for den du er og dine verdier som person, en avlastning til hva som foregår ellers i livet ditt mht tanker, følelser,jobb, personer du skal forholde deg til i livet ditt.

Du har 2 uker til neste time, mao. 2 uker til å tenke over egentlig hva du vil snakke om og bygge opp motet til å snakke om det...Ingenting er nytt under solen:-) Hvis du også skriver det ned for deg selv, så befester det seg også på en annen måte i både bevissthet og underbevisshet.

Du snakket veldig mye i begynnelsen...fikk du respons på dette da? Man har aldri snakket seg tom hvis det fortsatt er ting og tang du går å "undrer" deg over og tar energi fra deg i hverdagen...Selv om det kan være ting du har snakket om før, så betyr ikke det at du er ferdig med det hvis du fortsatt har behov til å snakke om det..ta det opp igjen. -Og noen ganger får man slike "tomhetspauser"...det betyr at du jobber og bearbeider i sjelen din..både bevisst og ubevisst:)

Og til slutt..husk at Psyk'en din skal være der for deg..og ikke _du_ for h*n!

Klem fra

[Kizza1365380506]

Behøver ikke være "psyk" for å snakke med psyk vett du:)...og depresjoner er ikke bare bare, det er alvorlig nok i segselv. Jeg tror så absolutt ikke at du har mange dumme tanker når man er psyk, men helt normale i en unormal tilstand. En Psyk er etter min mening en nøytral person i ditt liv i en periode for å hjelpe deg til å fokusere, se andre innfallsvinkler, bygge deg opp, hjelpe deg til å se deg selv for den du er og dine verdier som person, en avlastning til hva som foregår ellers i livet ditt mht tanker, følelser,jobb, personer du skal forholde deg til i livet ditt.

Du har 2 uker til neste time, mao. 2 uker til å tenke over egentlig hva du vil snakke om og bygge opp motet til å snakke om det...Ingenting er nytt under solen:-) Hvis du også skriver det ned for deg selv, så befester det seg også på en annen måte i både bevissthet og underbevisshet.

Du snakket veldig mye i begynnelsen...fikk du respons på dette da? Man har aldri snakket seg tom hvis det fortsatt er ting og tang du går å "undrer" deg over og tar energi fra deg i hverdagen...Selv om det kan være ting du har snakket om før, så betyr ikke det at du er ferdig med det hvis du fortsatt har behov til å snakke om det..ta det opp igjen. -Og noen ganger får man slike "tomhetspauser"...det betyr at du jobber og bearbeider i sjelen din..både bevisst og ubevisst:)

Og til slutt..husk at Psyk'en din skal være der for deg..og ikke _du_ for h*n!

Klem fra

Takk for oppløftende ord. Jeg har egentlig ikke sett på det fra den vinkelen. Slik jeg følte min psyk oppfattet meg så hadde jeg liksom snøring på problemene. Kanskje vi rett og slett snakket om feil problemer. Jeg vet at det er ting jeg verger meg for å fortelle. Ting jeg ikke er særlig stolt av.

Jeg gikk til en healer før jul. Hun kunne faktisk si at jeg ikke hadde fått bearbeidet sorgen etter min fars bortgang f.eks. Han døde for 20 år siden. Også at jeg bærer på en stor sorg inni meg. Jeg tror jeg vet hva denne sorgen er men klarer alikevel ikke snakke med psyk. om det.

Jeg skal bruke dine råd nå, sette tankene ned på papiret og mote meg opp til å snakke om det neste gang.

Takk igjen, stor klem fra

[Ritva]

Takk for oppløftende ord. Jeg har egentlig ikke sett på det fra den vinkelen. Slik jeg følte min psyk oppfattet meg så hadde jeg liksom snøring på problemene. Kanskje vi rett og slett snakket om feil problemer. Jeg vet at det er ting jeg verger meg for å fortelle. Ting jeg ikke er særlig stolt av.

Jeg gikk til en healer før jul. Hun kunne faktisk si at jeg ikke hadde fått bearbeidet sorgen etter min fars bortgang f.eks. Han døde for 20 år siden. Også at jeg bærer på en stor sorg inni meg. Jeg tror jeg vet hva denne sorgen er men klarer alikevel ikke snakke med psyk. om det.

Jeg skal bruke dine råd nå, sette tankene ned på papiret og mote meg opp til å snakke om det neste gang.

Takk igjen, stor klem fra

Du skal ikke føle...du skal vite..Hva psyk oppfattet deg som...er avhengig av hva du har fortalt og hva h*n få vite. Du må være ærlig mot degselv...det er første bud..uansett hva det gjelder! Mulig du hadde snøring..fordi du kanskje "fortalte" slik du har hørt og sett..men ikke hva duselv føler. Er lov å føle selv...men svært tøft og vanskelig..jeg vet! Men samtidig så viktig at man gjør det selv..."mine følelser"...ikke hva andre tror, føler eller hva man har hørt om! Dine følelser er viktige, dine tanker er viktige...dette er ditt liv..ingen andres! Du har ansvar for det!

Det er ting du vegrer deg for å snakke om fordi du føler skam, skyld, flau...så mye som du holder inne i deg selv, fordi du tror du har så gale tanker..men det har du ikke vett du:), men du må prøve det ut, du må våge å stole på degselv!

Å bære sorg i segselv er en tung byrde...det er stor forskjell på å sørge og å leve i og med sorgen. Så kanskje du skal ta et oppgjør med sorgen...20 år er lang tid og har dermed også preget deg som en person...noe som er ugjordt på en måte...Du må la far hvile der han er..og du må hvile der du er her og nå. Noe som hjalp meg veldig når min bror døde var å skrive et brev til ham med alle mine følelser og tanker...selv om jeg visste at han ikke kunne gi meg svar...så gjorde det meg godt og få ned på papiret tanker og følelser, samtidig som det gjorde meg bevisst! Det er veldig viktig å bearbeide sorg!

Klart du klarer:) I alt dette så er det til syvende og sist DU, ja DU, som er viktig og ingen andre! You go for it Girl:)

Klem igjen fra