Søvnparalyse

[Tore S]

Jeg har i lengre tid hatt problemer med å sove godt, men visste ikke før nylig hva som var grunnen.

Tilfeldigvis så jeg et TV-program om narkolepsi, og kunne fort kjenne meg igjen i to av de fire vanlig symptomene. Har også lest mye om dette på nettet i det siste.

Jeg sovner ikke uten videre på dagtid, og lider heller ikke av plutselige anfall med tap av muskelspenning (katapleksi).

Det er først og fremst den såkalte søvnparalysen som plager meg, gjerne i kombinasjon med drømmer/mareritt eller hallusinasjoner (hypnagoge hallusinasjoner?).

Etter å ha sovnet, våkner jeg ofte opp igjen etter en liten stund, men kroppen sover liksom fortsatt. Ofte har jeg da våknet av en vond drøm, og vil gjerne våkne skikkelig, men får bortimot panikk når kroppen ikke lystrer. Jeg stresser da voldsomt med å våkne, prøver å bevege armer og bein, eller sette meg opp i senga, men dette er svært vanskelig. Det kan gå flere minutter (vanskelig for meg å bedømme, men samboeren min har jo sett dette en del ganger nå) før jeg er normal igjen. Jeg vil anslå at jeg har et eller flere slike tilfeller ca. annenhver natt. Etter et slik ”anfall” føler jeg med stresset og utladet, og klarer ikke å sovne på en stund, og da kan det gjerne gjenta seg en eller flere ganger. Det sier seg jo selv at jeg da ikke er uthvilt når jeg skal stå opp og gå på jobb igjen tidlig neste morgen. Om ettermiddagen etter en slik natt er jeg helt utslitt, og orker ofte verken husarbeid eller fritidsaktiviteter. For eksempel så trente jeg minst 3-4 ganger i uka før, nå blir det nesten aldri mer enn en tur i løpet av helga.

Drømmene eller hallusinasjonene som vekker meg noen ganger, kan være alt mulig rart egentlig, men at leiligheten brenner og jeg må komme meg ut, eller at det er giftige slanger eller edderkopper i eller ved senga er gjengangere. Jeg blir da ekstremt stresset når jeg ikke klarer å røre meg, og jeg tror det gjør sitt til at det blir enda vanskeligere å sovne godt igjen.

I tillegg til de direkte plagene dette gir, føler jeg også at det reduserer livskvaliteten min betraktelig. Jeg er trøtt og uopplagt på jobb og yter nok ikke så godt som jeg kunne gjort ellers der. Når man kommer hjem fra jobb forventer jo gjerne samboere litt av hverandre med tanke på matlaging og husarbeid ellers, og hun er ikke så imponert over innsatsen min, for å si det sånn. Dette har ført til problemer i forholdet, men etter at jeg fant ut hva det skyldes, så har hun heldigvis forståelse for at jeg ikke har det så lett.

Hun er forresten også ganske plaget av å dele seng med meg når dette skjer, og det hender at hun også våkner (pga. meg) flere ganger pr. natt.

Jeg er heller ikke så mye sammen med venner som jeg skulle ønske, ganske enkelt fordi jeg ikke har overskudd til det.

Er det noe jeg kan gjøre for å få slutt på eller kontrollere dette? Kan det behandles? Bør jeg oppsøke lege?

[Dorthe]

Du må sjekkes av en nevrolog som er spesialist på narkolepsi. Det er i hvert fall 2 på ullevål sykehus.

Det er hjelp å få hvis det er så plagsomt at du ikke orker å leve med det. Jeg tror Ritalin og Anafranil er den vanligste behandlingen.

[tiliti]

Joda.

Du beskriver meg, gjennom flere år

Begynte i tenårene, er slik enda.

Men trøttheten på dagtid har mildnet litt. Fikk aldri noen leger til å sjekke dette ut for meg.

Søvnparalysen opptrer heller ikke så ofte som før, etterhvert som jeg lærte meg å bli mindre redd den.

Når det gjelder dyr i sengen og mareritt man panisk forsøker å komme seg ut av mens man er paralysert så har jeg dette enda, men flere tilfeller uten paralyse nå enn før.

Det har med andre ord blitt bedre med årene.

Jeg har vært plaget med disse søvnforstyrrelsene (udiagnostisert) i 11 år.