Klarer ikke å glede meg over ting:(

[dette er mitt nick]

Nå har jeg gått i noen dager uten å se noe særlig mening med livet. Alt er grått, og det føles som om det ligger et teppe over hele tilværelsen min.

Er det dette som er det beste det blir? Kan jeg ikke forvente at det noen gang blir helt bra igjen? Skal det bare gå i bølgedaler hele livet mitt, om enn ikke så alvorlig som før, men nok til at jeg ikke klarer å begynne på noe, f.eks skole, jobb, og fullføre det?

Jeg tvinger meg ut hver dag, men jeg går ikke fordi jeg har lyst, har mest lyst til å bare sove døgnet rundt. Ingenting intresserer meg, har ikke noen glede av ting, men gjør det fordi jeg er redd det blir enda verre om jeg blir hjemme.

Jeg vet jo at ting kommer til å gå opp igjen, for så å gå ned igjen atter en gang. Hva er poenget med å leve sånn? Alle drømmene jeg hadde, alt håpet for framtiden er knust. Det var så mye jeg skulle gjort, jeg hadde så mye planer. Mye er ting man bør gjøre mens man er ung, i sin beste alder. Nå har jeg snart brukt opp alle 20-årene mine på sykdom, og før det også. For et liv!

Har vært på kino nå i kveld, bare for å komme ut litt. Men gav det meg noe egentlig, nei, faktisk ikke. Det skremmer meg at jeg ikke klarer å nyte noen ting.

Jeg vet jeg er veldig negativ nå, men jeg klarer ikke å se det på noen annen måte. Beklager.

[Bugge1365380662]

Kjenner meg så godt igjen. Det er så trist å tenke på all energien jeg har måttet bruke i så mange år på negative ting. Du er i hvertfall ikke alene om å føle det slik.

[dette er mitt nick]

Kjenner meg så godt igjen. Det er så trist å tenke på all energien jeg har måttet bruke i så mange år på negative ting. Du er i hvertfall ikke alene om å føle det slik.

Takk! Trist at andre sliter like mye, men det varmer likevel å hære at man ikke er alene..

[Gjest uffuff]

Kjære deg!

Du er deprimert, men det vet du kanskje selv.

Jeg gikk til sånn som deg for en del år tilbake. Klarte ikke se lyspunkter i noe, var jeg glad en dag, ventet jeg bare på nedturen, for jeg visste jo at den ville komme snart.

Jeg hadde vanskelig for å konsentrere meg for selv den enkleste ting, så det var nok litt ambisiøst å begynne på Blindern. Resultatet etter å ha fulgt hver eneste forelesning og lest godt til eksamen, var at jeg knapt nok kunne navnet på en filosof.

Ta kontakt med legen din, si at du må ha hjelp. Jeg fikk Zoloft og må vel si jeg ble bra. Jeg har fortsatt ups and downs, men ikke så sterke som før, og livssynet mitt er blitt mere realistisk.

Håper det ordner seg for deg.

Du må ikke gi deg, det ordner seg, skal du se.

Klem!

[Gjest trrrish]

Vet du hva, jeg har det akkurat likedan. Var også på kino idag, gledet meg bare til det var ferdig så jeg kunne hjem. Ville ikke sitte der og kjenne på at jeg hadde det vondt. Nå gleder jeg meg bare til jeg får sove, det er det eneste jeg bryr meg om og verdsetter. (samt coca cola dah)

[firebird1365380441]

Takk! Trist at andre sliter like mye, men det varmer likevel å hære at man ikke er alene..

Joda, jeg kan godt kjenne meg igjen.Jeg har det omtrent på samme måten selv for tiden.Har begynt å tvinge meg selv til å gå ut en gang om dagen, om så bare ut for døra for å få frisk luft.Jeg er nødt til det, eller så kommer jeg ikke til å greie noe som helst, og det er jeg livredd for.

Men nå skal jeg sannsynligvis begynne å få ECT behandling mot denne depresjonen(ECT = Electric Convulsive Treatment)og jeg håper det vil hjelpe på både evnen til å glede seg og på tiltakslysten.

Ting tar tid, heter det jo, så en får tydeligvis bare smøre seg med tålmodighet...selv om det ikke er så enkelt.

Lykke til i hvert fall!

Mvh