skuffet kjæresten igjen.

[Gjest Hailo]

jeg kutta meg litt igjen. Riktignok ikke bare en gang men.. Bare litt!!

Og jeg som hadde -lovet- å la være. Så nå er han kjempesint på meg. Omtrent ikke prata til meg eller vært borti meg på 4 dager. Han ligger bare i senga. Og det gjør så vondt!! Så derfor kutta jeg litt til...(når skaden allerede var gjort så var det vel samme faen -når- såra var laget)

Har prøvd å formidle at "tross alt" så går det jo faktisk bedre med meg. Synes jeg selv hvertfall. Jeg -er- mer stabil, har "hoppet" over noen situasjoner der jeg normalt ville kuttet. Det er jeg stolt over. Og tross alt nå er det bare "skrubbsår",risp, og ikke dype flenger som det tidligere var. Har prøvd å fortelle det, men han synes det er blitt værre.

Problemet er vel at han ikke kjente meg da det gikk -skikkelig- dårlig!

Vet ikke hva jeg skal ta meg til nå. Hvordan jeg skal nå inn. Tror ikke det går å love å aldri gjøre det flere ganger....igjen!

jeg var jo deppa i utganspunktet, og da var det også veldig tungt at han også i tillegg dyttet meg bort. Nå er jeg mest forbanna!! Og oppgitt!

Hvordan skal jeg nå fram???!?!!

[Gjest skjønner ham godt]

Det er kjempetøft å leve sammen med noen som skader seg selv. Du kan ikke forvente at han skal synes det er ok, du får bare håpe at han etterhvert ikke er så opptatt av det lenger.

[Gjest TIGA]

Får du profesjonell hjelp av psykolog? hvis ikke skaff deg det! Du kan ikke legge alt i typen dine sine hender, han vet jo ikke hvordan han skal forholde seg til deg, at han trekker seg unna og blir sint er forståelig. Du har et problem, og bør få hjelp for det, hvis du ikke allerede gjør det da.

[fuzzy76]

Det hadde vel uansett ikke vært riktig å love å aldri gjøre det igjen med mindre du vet du kan holde det løftet. Og gjør du det?

Så lenge det går lengre mellom hver gang som du sier og du ikke kutter deg like dypt som før er det jo totalt sett fremgang, og det er heller det man bør konsentrere seg om mener jeg.

Men når det er sagt er jeg enig med Tiga her også. En psykolog kan hjelpe både med å håndtere problemene bedre men også med hvordan man best kan håndtere omgivelsene sine og hvordan omgivelsene rundt deg kan lære seg å takle problemet ditt bedre.

Håper ting bedrer seg!

[Gjest Hailo]

Det hadde vel uansett ikke vært riktig å love å aldri gjøre det igjen med mindre du vet du kan holde det løftet. Og gjør du det?

Så lenge det går lengre mellom hver gang som du sier og du ikke kutter deg like dypt som før er det jo totalt sett fremgang, og det er heller det man bør konsentrere seg om mener jeg.

Men når det er sagt er jeg enig med Tiga her også. En psykolog kan hjelpe både med å håndtere problemene bedre men også med hvordan man best kan håndtere omgivelsene sine og hvordan omgivelsene rundt deg kan lære seg å takle problemet ditt bedre.

Håper ting bedrer seg!

jammen jeg sa jo tidligere at jeg ikke kunne love å aldri gjøre det igjen...

men så ble han sur på meg for det også...

[Gjest StepQueen]

Hei Hailo!

Da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste, hadde jeg stygge arr på underarmene. Som flaks var for både ham og meg, så var det gått et halvt år siden forrige kutting da jeg traff ham. Jeg hadde fått det litt på avstand, og var i ferd med å fullbyrde nyttårsløftet mitt til meg selv: Ingen kutt i 2002.

Dette var et løfte _til meg selv_. Og det var vanskelig nok, for jeg kunne vel vanskelig brydd meg mindre om hva andre mente om selvskadingen min. Han jeg gikk til samtaler med sa aldri, ikke èn eneste gang, at nå må du slutte å skade deg selv, nå må det være nok. Ikke èn gang! Han hadde full forståelse for det, og forklarte for meg at det var en naturlig nødutgang, og at vi sammen måtte forsøke å la det forbli en nødutgang istedet for en hovedutgang. Noe rett må han ha gjort, for ved årsskiftet 2002/2003 kunne jeg se tilbake på et helt år uten kutting. Og nå har det sogar gått 2.

Kjæresten min sa at jeg ikke fikk 'lov' til å kutte meg mer. Jeg bare flirte av ham, for jeg visste at det egentlig ikke var hans sak, at det egentlig var mitt løfte til meg selv som var viktigst. Hadde det ikke vært for det løftet jeg hadde bestemt meg for å holde, så hadde likevel hans formaninger bare hjulpet så lenge.

Jeg tror kjæresten din opplever dette som et svik, fordi du i hans øyne har brutt et løfte, som et hvilket som helst annet løfte, men i tillegg har det gjort ham usikker og redd. Han skjønner åpenbart ikke hva som foregår, han vet ikke hvordan du ligger an, og han forstår iallefall ikke hvordan han ligger an i forhold til alt dette, skal han forsøke å hjelpe deg - hvordan?, eller skal han stikke fra alt sammen? Han er naturlig nok veldig usikker.

Du skal ikke love ham at du ikke kutter igjen. Dette er _din_ nødutgang, og noen ganger vil det bli nødvendig å bruke den. Det er fint at du føler det går bedre med deg nå, at du kutter mindre og at du hopper over situasjoner hvor du normalt ville ha kuttet. Det du må prøve på, er å snakke med ham. Du må prøve å forstå ham samtidig som du ber om forståelse selv. Sett seg inn i en lignende situasjon - jeg tror du hadde blitt veldig engstelig.

Dersom du har noen å snakke med, en psykolog eller en annen du går til samtaler med, noe jeg håper du har i din situasjon, så kan du spørre om de ikke vil forklare det for ham. På den måten slipper du mye av det vanskelige, samtidig som at han får høre det fra profesjonelle folk at du faktisk har kommet deg veldig.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til.

Hilsen LilleMy.