huff....klager litt igjen jeg...

[sterksvak]

Jeg skriver mye denne helgen. Kjenner igjen så mye i det andre skriver på denne siden. Har det litt tøft for tiden. Det er så tungt å skulle klare alt selv hele tiden. Jeg klarer ikke stenge familien min helt ute, men blir skuffet gang på gang. Det er så vondt. Føler at jeg ikke passer inn noe sted. Det var jo ikke voldtekt, og heller ikke incest tror jeg, for det skjedde jo bare en gang. Men jeg var åtte, og jeg ville ikke, visste ikke hva som skjedde en gang, klarer ikke helt å ta det inn enda, tror det er innbilning.

Må jo treffe ham når jeg er hjemme. Kan aldri fortelle det til dem. Jeg vet hva som ville skje, jeg er jo "SYK", så mine tanker teller ikke hos dem. Så vanskelig å få det til å gå rundt. Og jeg føler meg så svakelig som lar dette påvirke meg i dag. Det er jo mange som opplever mye værre ting. Føler meg lurt av ham og sviktet av foreldrene mine. Hvorfor kunne de ikke være glad i meg. Føler meg som et redskap.

[Bugge1365380662]

Jeg synes det er bare bra at du "klager" litt. Det er faktisk både sunt og lov til å klage litt og å synes synd på seg selv i blant. Jeg ser at du gjør det samme som jeg ofte gjør, nemlig å bagatallisere smerten din i forhold til andres smerte. Men din smerte er like virkelig som andres smerte og kan være like stor.Håper det kommer noen bedre dager for deg snart.