Hvorfor er jeg sånn?

[Gjest diary]

Jeg fikk diagnosen ustabil personlighetsforrstyrrelse for 10 år siden. Jeg var da mye plaget av depresjoner som ble avbrutt av utrolige perioder med "godt" humør (jeg skjønte ikke meg selv). I barndommen ble jeg mye mobbet bort fra de andre, jeg var vanstelt og en pjuskete og ustelt jente. Slik gikk jeg alene helt til jeg ble voksen, nå lar jeg ingen komme inn på meg, jeg har ingen venner utenom min samboer.

Jeg kjenner av og til at jeg blir sint inni meg. Da går jeg fra å være snill og i godt humør, til å bli irritabel og arrogant, ønsker å være ekkel. Jeg har ingen kontroll på dette. Slik skifter jeg væremåte hele uka igjennom.

Når jeg blir slik ekkel, er det som det ikke er meg, men "noe" som tar plass inni meg, kommer over meg. Jeg ønsker å "sette folk på plass".

Jeg skjemmes over dette, liker ikke meg selv overhode. Har prøvd terapi i 10 år, men det hjalp ikke.

Jeg VIL IKKE VÆRE SÅNN!!

Fortvilet....

[Gjest bare en]

Hva med å prøve en annen terapiform? Det finnes mange forskjellige terapiformer der ute så du finner nok en metode som passer deg hvis du bare leter litt.

En ting er i allefall sikkert. At hvis du har hatt en behandler over lengere tid som du føler ikke har hjulpet deg videre så bør du bytte terapeut slik at du kan komme deg videre her i livet.

Det skal ikke være nødvendig å slite med denne diagnosen så lenge.

Jeg har selv diagnosen Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Og jeg er på vei ut av den nå etter 4 år i psykiatrien.

[Gjest trrrish]

kjenner meg igjen. medisiner har hjulpet meg

[Gjest diary]

Hva med å prøve en annen terapiform? Det finnes mange forskjellige terapiformer der ute så du finner nok en metode som passer deg hvis du bare leter litt.

En ting er i allefall sikkert. At hvis du har hatt en behandler over lengere tid som du føler ikke har hjulpet deg videre så bør du bytte terapeut slik at du kan komme deg videre her i livet.

Det skal ikke være nødvendig å slite med denne diagnosen så lenge.

Jeg har selv diagnosen Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Og jeg er på vei ut av den nå etter 4 år i psykiatrien.

Jeg sliter! De rundt meg sliter!

Jeg har vært i psykiatrien i 20 år nå, føler jeg lever i en runddans av dårlige/gode dager, og jeg bruker medisiner for dette.

Jeg har bare så lyst bort fra dette..

Nei, jeg går nok aldri mer til psykolog, aldri mer.

Skal heller prøve å ta meg sammen og tenke mer på det å være god mot mine nærmeste.