Ustabil?

[undrerinnen]

Lurer på om jeg begynner å bli sprø. Var på jobb i kveld, snakket med en kollega. Hun spurte hvordan det gikk med meg. Jeg måtte anstrenge meg for ikke å begynne å grine! Stemmen og underleppa skalv da jeg sa det gikk bra. Det var direkte pinlig, vet ikke hva som skjer med meg.

Fikk en uventet telefon i går kveld også. Han som brukte meg mens jeg sov ringte (vi utvekslet telefonnumre før jeg ante hvordan han egentlig var) Han lurte på hvordan det gikk med meg, og beklaget "oppførselen" sin den kvelden. Snakket en hel masse om hvor full han var, at han skulle ønske at ting hadde vært annerledes. At jeg aldri måtte tvile på at jeg er ei "bra jente"..!!?

Det verste er at jeg sa det var GREIT!!! Jeg sa faktisk det. Sa at han ikke skulle tenke på det, at jeg ikke husker noe uansett... Fatter ikke hva det er med meg egentlig. Mange ganger når jeg tenker på meg og min personlighet blir jeg fysisk kvalm og vil kaste opp.. Ikke så rart egentlig.

[sterksvak]

Det var kanskje fordi det var noen som viste at de brydde seg om deg at du ble trist. Du har jo all grunn til å være det. At noen ser DEG kan sette i gang masse følelser. Det er helt naturlig å ville gråte når man ikke har det bra. Det er en sunn reaksjon! Hvis begeret er tomt og man får litt påfyll av snille mennesker kan man kanskje begynne å føle igjen.

Du var veldig snill med ham.....men det er så vanskelig å si det som det er. Egentlig dårlig gjort å ringe deg for å få deg til å si at det var greti. Press. For hva var grunnen til at han ringte? skulle han være der for deg, eller få lettet sin samvittighet som ikke er altfor god. Dårlig gjort.

Det er bra at du ville gråte. Kjempebra!

Lykke til.

[sterksvak]

Kvalmt og hyklersk av ham og skulle "trøste" deg for noe han er skyld i. Skikkelig ekkel fyr!