Dokument 2 - psykoser

[Kizza1365380506]

Så nettopp dokument 2 på tv2 om en datter som har lagt film om en psykotisk mor. Veldig sterk og personlig film synes jeg.

Mvh

[soleil]

Jeg så ikke hele, men det slår meg at det ofte er de sykeste eller de mest eksentriske som man ser på tv. Syns det er litt synd at ikke normaliteten skinner mer igjennom.

[Flows]

Jeg så ikke hele, men det slår meg at det ofte er de sykeste eller de mest eksentriske som man ser på tv. Syns det er litt synd at ikke normaliteten skinner mer igjennom.

Filmen kunne vært mer nyansert, virket litt eksentrisk og vi fikk ikke se når hun ble ordentlig manisk/ psykotisk

Savnet også i stor grad normaltilstanden og innblikk i sykdommens mørkeste sider ---> Depresjon.

Men det er dristig gjort og stå frem :-)

mvh

[Kizza1365380506]

Jeg så ikke hele, men det slår meg at det ofte er de sykeste eller de mest eksentriske som man ser på tv. Syns det er litt synd at ikke normaliteten skinner mer igjennom.

Ja, der er jeg enig med deg. Jeg satt igjen med den følelsen at om hun var manisk-depresiv så er nå iallefall ikke jeg bipolar. Men det finnes jo forskjellige grader av det og. Det er virkelig synd at de ikke av og til kan vise mannesker som ikke er så hardt rammet og som fungerer hel "normalt" i samfunnet.

Men datteren ville jo vise hvordan moren var, moren ville komme med sitt budskap, det ble kanskje litt for farget av morens vilje.

[soleil]

Ja, der er jeg enig med deg. Jeg satt igjen med den følelsen at om hun var manisk-depresiv så er nå iallefall ikke jeg bipolar. Men det finnes jo forskjellige grader av det og. Det er virkelig synd at de ikke av og til kan vise mannesker som ikke er så hardt rammet og som fungerer hel "normalt" i samfunnet.

Men datteren ville jo vise hvordan moren var, moren ville komme med sitt budskap, det ble kanskje litt for farget av morens vilje.

Nå så ikke jeg hele dokumentaren, men jeg må si jeg føler meg mye kjedeligere, mer gjennomsnittelig og a4 enn den dama der. Jeg er 100% sikker på at jeg har bipolar1.

Men klart; det er interessant å formidle noe om et menneske som er så fargerikt. Jeg syns bare at det er synd om folk flest tror det er slik "vi" er..

[Dorthe]

Nå så ikke jeg hele dokumentaren, men jeg må si jeg føler meg mye kjedeligere, mer gjennomsnittelig og a4 enn den dama der. Jeg er 100% sikker på at jeg har bipolar1.

Men klart; det er interessant å formidle noe om et menneske som er så fargerikt. Jeg syns bare at det er synd om folk flest tror det er slik "vi" er..

Synes ikke den dama var så rar jeg. Men synes datteren var ganske fjåsete. Spurte dumme spørsmål osv.

[sigga]

jeg så også dokumentaren og sitter igjen med null bilde på hvordan det må oppleves å leve nært innpå mennesker med psykoser. Synest filmen var fryktelig rotete og vanskelig å forstå noe av hensikten med. Var dama egentlig så "skrullete"?? Var hun ikke bare seg selv og seg selv bevisst som det så fint heter?? var hun ikke bare full av livsglede og meninger om spørsmål som mange andre "normale" mennesker har problemer med en gang å tenke på?? Jeg så jo at hun var "annerledes", men synest hun stilte et godt spørsmål selv i begynnelsen av filmen; "hva er egnentlig et normalt menneske?"

[Flows]

Synes ikke den dama var så rar jeg. Men synes datteren var ganske fjåsete. Spurte dumme spørsmål osv.

Dama var eksentrisk, datteren var vel bare vel 20 år så det er vel vanskelig for henne og plasere fokuset.

Når det er sagt er jeg helt enig med Soleil i at jeg ikke synes denne dama er spes. representativ for folk med bipolar lidelse.

De aller fleste fungerer mye bedre eller med andre ord helt normalt i friske perioder. Her fikk man jo nesten inntrykk av at hun var manisk hele tiden.

Det er sikkert klippet slik. Depresjonssiden og det normale stemningsleiet burde balansert bildet.

mvh

[Dorthe]

Dama var eksentrisk, datteren var vel bare vel 20 år så det er vel vanskelig for henne og plasere fokuset.

Når det er sagt er jeg helt enig med Soleil i at jeg ikke synes denne dama er spes. representativ for folk med bipolar lidelse.

De aller fleste fungerer mye bedre eller med andre ord helt normalt i friske perioder. Her fikk man jo nesten inntrykk av at hun var manisk hele tiden.

Det er sikkert klippet slik. Depresjonssiden og det normale stemningsleiet burde balansert bildet.

mvh

Jeg har ei venninne som er mye verre enn hun vi så på tven. Kjøper Merzedeser og leiligheter og er kjempehyper. Jeg blir helt svett av henne innimellom. Hun er ei flott dame men jeg klarer ikke følge tempo.

[Flows]

Jeg har ei venninne som er mye verre enn hun vi så på tven. Kjøper Merzedeser og leiligheter og er kjempehyper. Jeg blir helt svett av henne innimellom. Hun er ei flott dame men jeg klarer ikke følge tempo.

Tviler ikke på at hun handler nei, det er ikke uvanlig, men hun ramler vel ned innimellom?

mvh

[Dorthe]

Tviler ikke på at hun handler nei, det er ikke uvanlig, men hun ramler vel ned innimellom?

mvh

Joda, men da tar hun ikke telefonen eller kommer så jeg har ikke sett henne når hun har de dype depresjonene.

[Flows]

Joda, men da tar hun ikke telefonen eller kommer så jeg har ikke sett henne når hun har de dype depresjonene.

Det er det som er de virkelige kjipe periodene, kanskje du skulle besøke henne da?

mvh

[Dorthe]

Det er det som er de virkelige kjipe periodene, kanskje du skulle besøke henne da?

mvh

Hun åpner ikke døra så det er vanskelig. Hadde hun gjort det så hadde det vært mye lettere.

[Gjest vrengt selv]

Det er det som er de virkelige kjipe periodene, kanskje du skulle besøke henne da?

mvh

For mange deprimerte (de fleste?) føles det som en plage at folk trenger seg på. De ønsker det virkelig ikke.

Når jeg er deprimert og venner ringer på døra eller telefonen føler jeg at de gjør det på pur faen, bare for å være jævlige. Hvis jeg en sjelden gang åpner er det et fryktelig ork å være sammen med dem og når de endelig går er det som om de har tappet meg for krefter, besøket har gjort meg mye verre.

Tenk deg om to ganger før du tar kontakt med din deprimerte venn, det er mitt råd.

[Flows]

For mange deprimerte (de fleste?) føles det som en plage at folk trenger seg på. De ønsker det virkelig ikke.

Når jeg er deprimert og venner ringer på døra eller telefonen føler jeg at de gjør det på pur faen, bare for å være jævlige. Hvis jeg en sjelden gang åpner er det et fryktelig ork å være sammen med dem og når de endelig går er det som om de har tappet meg for krefter, besøket har gjort meg mye verre.

Tenk deg om to ganger før du tar kontakt med din deprimerte venn, det er mitt råd.

Jeg vet det, men i ettertid ser man at det er viktig og bryte isolasjonen.

mvh

[Gjest så der]

Ble skuffa jeg. Dama var eksentrisk,ja, men var da ikke spes psyk i mine øyne.

Fikk heller aldri sett henne depressiv. Nei, synes de tegnet et dårlig portrett av bipolar lidelse.(selv om bipolare kan være totalt forskjellige) Men nå var vel dette en menneskeskildring og ikke informasjonsfilm.

[Babette]

Jeg så filmen, men vet ikke helt hva jeg mener. Er bipolar og manisk-depressiv det samme, forresten?

Hun var iallfall utrolig brun da hun var på hytta. Og der var det idyllisk.

Men jeg bet meg merke i noe hun sa, som jeg tror mange kjener seg igjen i: Anorexi bunner i selvhat.

[Gjest zz]

Jeg så ikke hele, men det slår meg at det ofte er de sykeste eller de mest eksentriske som man ser på tv. Syns det er litt synd at ikke normaliteten skinner mer igjennom.

Jeg kjente meg faktisk mye igjen i henne. Da spesielt med tanke på hvilke spørsmål hun var opptatt av da hun var manisk. Jeg trodde det var svært typisk med mange tanker om gud og eksistensielle spørsmål i en mani. Er det ikke?

At hun ikke ville vise fram de depressive periodene forstår jeg godt. Jeg synes det var kjempetøft av henne å tørre å vise fram det hun gjorde. Maniskdepressive er forskjellige ja. Fordi svært få tørr å snakke om sykdommen sin eller vise seg syk på TV er det vanskelig å gi et representativt bilde av hvordan mandep. er.

Men jeg syns det er viktig å understreke at dama er tøff som gjorde dette!

[Gjest Undrende fugl]

Jeg fikk aldri helt med meg om dama var i psykotisk tilstand eller om hun bare var litt "rar". (Jeg er "utenforstående" når det gjelder psykose. Har aldri opplevd det selv eller i vennekrets/familie.)

Hun snakket veldig mye om at man skal elske seg selv for den man er osv, og jeg tenkte bare at dama har vært for mye innlagt/i kontakt med psykologer. Virka som hun har blitt innprentet dette da hun hadde anorexia, og at hun sa det hele tiden for å "overleve" sine egne tanker.

Det med at hun tilslutt gjennomførte giftemålet med seg selv. Var hun psykotisk da? Siden familie og venner "gikk med på det", var det for ikke å trigge henne mer?

Tøft gjort å stille opp på noe sånt, men vanskelig for oss som ikke har vært borti dette før å skjelne mellom når dama var "normal" og når hun var syk.

[Kizza1365380506]

Nå så ikke jeg hele dokumentaren, men jeg må si jeg føler meg mye kjedeligere, mer gjennomsnittelig og a4 enn den dama der. Jeg er 100% sikker på at jeg har bipolar1.

Men klart; det er interessant å formidle noe om et menneske som er så fargerikt. Jeg syns bare at det er synd om folk flest tror det er slik "vi" er..

Det som gjorde ett sterkt innrykk på meg var datteren egentlig. At hun ønsket å fremstille moren sin slik hun var. Jeg savnet også depresjonene på en måte, men det nektet moren henne å filme. Noe som også er forståelig. Nå mener jeg de brukte diagnosen Manisk-depressiv vi har jo diagnosen bipolar. Det er ikke sikkert folk trekker paralleller. Men jeg er enig. Sånn sett var det ett "dårlig" eksampel.

Vmh