trist

[Gjest får ikke fred]

Jeg har litt vonde tanker om livet i dag. trenger å dele det med noen. Vet ikke om noen leser dette engang, men jeg skriver uansett...

Jeg ble "voldtatt" for mange år siden. I dag er jeg igjen tilbake til "ble jeg egentlig det? kanskje jeg oppmuntret ham. Jeg trenger så sårt en armkrok i kveld.. Hvorfor skal denne mannen dukke opp i hodet mitt akkurat nå , hadde jo nesten glemt ham.

K.. jeg hater deg!!!

[Bugge1365380662]

Jeg leser innlegget ditt, og tenker på deg akkurat nå. Kjenner så godt igjen trangen til å bagatellisere og sorgen over at det kommer tilbake igjen og igjen. Har ingen gode råd, men du er ikke alene.Skulle ønske du fikk fred.

[Gjest epletre]

Kjenner igjen den folelsen! Vet ikke helt hva jeg vil si, men du er ikke alene!

[Ritva]

Når du aksepterer at du ble voldtatt uten spørsmål og i gåseøyne så vil minnene dukke opp på en helt annen måte enn det gjør i dag. Om du flørtet med ham, om du oppmuntret ham, viste at du likte ham, ga ham en klem eller kyss...om du ble med ham hjem til nachspiel...om han var venn/bekjent....så er ikke dette å oppmuntre ham til voldtekt/overgrep. Han trådde over dine grenser! Nå sier du lite om hva som har skjedd så det er jo litt vanskelig å sette det i et annet syn for deg.

Du får ikke fred...rett og slett for at du ikke er ferdig med det! Hva skal til....tror du?

[Gjest får ikke fred]

Jeg leser innlegget ditt, og tenker på deg akkurat nå. Kjenner så godt igjen trangen til å bagatellisere og sorgen over at det kommer tilbake igjen og igjen. Har ingen gode råd, men du er ikke alene.Skulle ønske du fikk fred.

Jo, altså. Jeg var deprimert og hadde prøvd å ta livet mitt. Jeg ble kjent me ham helt tilfeldig egentlig. Vi utvikla et nært vennskap. Han var så flink å oppmuntre meg og få meg i godt humør. kanskje hadde jeg prøvd å ta livet ijæn, om ikke han hadde dukket opp i livet mitt. Kanskje jeg skal være takknemlig. jeg vet ikke.

Men saken er at vi ikke hadde truffet hverandre. Vi hadde bare telefonkontakt. Snakket med hverandre flere timer hver dag. Han overtalte meg til slutt å komme å besøke ham i bergen, jeg bodde ganske langt ifra. Jeg var 16 år bodde alene på hubel. så det var ikke noe problem å bare reise. Vi snakket om alt, og jeg sa klart ifra at sex ikke var aktuelt, at jeg var jomfru og ville fortsette å være det. det sa han var helt greit, at han ikke ville presse meg til noe sånt. Vi var jo bare venner. og han skulle sove på sofaen.

da jeg kom til ham så så han ikke ut som jeg hadde trodd. Bildene han hadde sendt var nok mange år gamle selv om han nektet på det. jeg ble skuffet, for jeg likte ham jo på en måte, men det var mest som venn, kanskje flørtevenn, for jeg var sjenert og ville ikke være kjærest me ham. Han var jo tross alt 8 år eldre.. og det er ganske mye når man selv er 16.

Han ville selvfølgelig ikke sove på sofaen, og heller ikke at jeg skulle det.. Så jeg gikk, etter mye om og men, med på å sove i samme seng som han(stor seng). men jeg sa at jeg skulle sove med pysjen. han prøvde å protestere, men der gikk grensa mi liksom.

så etterhvert så sier han"du.. jeg liker ikke å sove med noe klær, så jeg har ikke noe på meg." DA ble jeg ganske paff! jeg viste ikke hva jeg skulle si, var jo sjenert, og paff! Han viste godt at jeg hadde følelser for ham..

så etter å ha snakka masse pent om meg så nærmer han seg mer og mer, noe jeg protestere på. men han godtok ikke mine Veldig Tydelige NEI. mener jeg va tydelig.

resten kan du vel tenke deg, husker ikke så mye mer enn at jeg sa nei, mange ganger , og at jeg ikke vil.. og at han sa jeg var kostbar og bare sa det uten og mene det. han hadde hendene over alt og mente at siden jeg var våt nedentil så ville jg egentlig.

Jeg vet kroppen va "klar" nedentil, men jeg ville ikke for det! Har det noe å si at jeg er kåt, det betyr vel ikke at jeg vil ha sex.. Jeg er så usikker på om det var min skyld...

Da jeg kom hjem så fortalte jeg alt sammen til beste venninna mi(som fra før hadde veldig mye imot at jeg traff denne mannen). Jeg gråt og hadde det helt for jævlig, og hun mente det var voldtekt. Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer usikker ble jeg.

Han fortsatte jo å ringe, og jeg trengte ham. For jeg var virkelig langt nede i depresjonen. han overbeviste meg om at det var frivillig, og at vi nå hadde veldig bra forhold. men jeg ville ikke være i forhold med ham, det sa jeg. og han lovte at det ikke skulle skje igjen om jeg ikke ville. Og jeg var jo glad i ham, han var mitt lyspunkt ihverdagen...

det skal og sies at etter den første gangen så hadde jeg frivillig sex med ham resten av helga. Jeg ga liksom blaffen. Det betydde så lite.. Før var sex hellig for meg. snakket ikke med noen om det, og ville spare til noen spesiell..

Nå er jeg den tøffe, kinkye jenta.. Er 20 år nå. men det føles ikke som så lenge siden.¨sex er bare en lek. jeg savner at det skulle ha en verdi...

Her skrev jeg mye rot. Men jeg måtte bare få det ut. Får kanskje høre mye nå, for jeg vet jo at det var litt min skyld...

[vaness]

Jo, altså. Jeg var deprimert og hadde prøvd å ta livet mitt. Jeg ble kjent me ham helt tilfeldig egentlig. Vi utvikla et nært vennskap. Han var så flink å oppmuntre meg og få meg i godt humør. kanskje hadde jeg prøvd å ta livet ijæn, om ikke han hadde dukket opp i livet mitt. Kanskje jeg skal være takknemlig. jeg vet ikke.

Men saken er at vi ikke hadde truffet hverandre. Vi hadde bare telefonkontakt. Snakket med hverandre flere timer hver dag. Han overtalte meg til slutt å komme å besøke ham i bergen, jeg bodde ganske langt ifra. Jeg var 16 år bodde alene på hubel. så det var ikke noe problem å bare reise. Vi snakket om alt, og jeg sa klart ifra at sex ikke var aktuelt, at jeg var jomfru og ville fortsette å være det. det sa han var helt greit, at han ikke ville presse meg til noe sånt. Vi var jo bare venner. og han skulle sove på sofaen.

da jeg kom til ham så så han ikke ut som jeg hadde trodd. Bildene han hadde sendt var nok mange år gamle selv om han nektet på det. jeg ble skuffet, for jeg likte ham jo på en måte, men det var mest som venn, kanskje flørtevenn, for jeg var sjenert og ville ikke være kjærest me ham. Han var jo tross alt 8 år eldre.. og det er ganske mye når man selv er 16.

Han ville selvfølgelig ikke sove på sofaen, og heller ikke at jeg skulle det.. Så jeg gikk, etter mye om og men, med på å sove i samme seng som han(stor seng). men jeg sa at jeg skulle sove med pysjen. han prøvde å protestere, men der gikk grensa mi liksom.

så etterhvert så sier han"du.. jeg liker ikke å sove med noe klær, så jeg har ikke noe på meg." DA ble jeg ganske paff! jeg viste ikke hva jeg skulle si, var jo sjenert, og paff! Han viste godt at jeg hadde følelser for ham..

så etter å ha snakka masse pent om meg så nærmer han seg mer og mer, noe jeg protestere på. men han godtok ikke mine Veldig Tydelige NEI. mener jeg va tydelig.

resten kan du vel tenke deg, husker ikke så mye mer enn at jeg sa nei, mange ganger , og at jeg ikke vil.. og at han sa jeg var kostbar og bare sa det uten og mene det. han hadde hendene over alt og mente at siden jeg var våt nedentil så ville jg egentlig.

Jeg vet kroppen va "klar" nedentil, men jeg ville ikke for det! Har det noe å si at jeg er kåt, det betyr vel ikke at jeg vil ha sex.. Jeg er så usikker på om det var min skyld...

Da jeg kom hjem så fortalte jeg alt sammen til beste venninna mi(som fra før hadde veldig mye imot at jeg traff denne mannen). Jeg gråt og hadde det helt for jævlig, og hun mente det var voldtekt. Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer usikker ble jeg.

Han fortsatte jo å ringe, og jeg trengte ham. For jeg var virkelig langt nede i depresjonen. han overbeviste meg om at det var frivillig, og at vi nå hadde veldig bra forhold. men jeg ville ikke være i forhold med ham, det sa jeg. og han lovte at det ikke skulle skje igjen om jeg ikke ville. Og jeg var jo glad i ham, han var mitt lyspunkt ihverdagen...

det skal og sies at etter den første gangen så hadde jeg frivillig sex med ham resten av helga. Jeg ga liksom blaffen. Det betydde så lite.. Før var sex hellig for meg. snakket ikke med noen om det, og ville spare til noen spesiell..

Nå er jeg den tøffe, kinkye jenta.. Er 20 år nå. men det føles ikke som så lenge siden.¨sex er bare en lek. jeg savner at det skulle ha en verdi...

Her skrev jeg mye rot. Men jeg måtte bare få det ut. Får kanskje høre mye nå, for jeg vet jo at det var litt min skyld...

ok.. jeg leste din histori, og skal nå gjøre et aldri så lite forsøk på å få deg til å forstå at det ikke var din skyld uansett..

her er min historie: vi var kjærester, gjorde det slutt, ble sammen igjen, jeg reiste på besøk til han og vi begge hadde sex for første gang. vi var dypt forelsket og alt var topp. en uke senere dro jeg hjem til meg selv. mensen ble for sen, og jeg opplevde en gutt som var full av hat, brydde seg ikke om meg eller hva jeg ville. og jeg kuttet han ut av livet mitt (jeg var ikke gravid, men sa det aldri til han da jeg fant det ut.. var altfor såret til det)

en måned senere flyttet han over hele landet for å bo i samme by som meg, uten å si ifra eller noe. han dukket opp i venninnen min sin bursdag og trodde han kunne knipse og få meg tilbake. men jeg hadde sett en side av han som jeg ikke likte og prøvde mitt beste og klare meg uten han i livet mitt. han gav seg ikke, dag inn og dag ut var han der for å vinne meg tilbake, og til slutt gav jeg meg. det jeg ikke visste var at han eide ikke respekt for meg. han var utro, han brukte meg kun for å ha sex med når ingen andre var der (dette fortalte han alle vennene mine) og da jeg til slutt satt foten ned etter å ha fått høre alt dette.. da voldtok han meg fordi jeg sa at jeg ikke ville ha sex med han på en stund. jeg prøvde å beholde han fordi jeg elsket han, jeg ville ikke bare gå min vei, og dette utnyttet han.

denne kvelden var han litt beruset,

veldig kåt (jeg hadde vært på ferie i to uker)

og jeg hadde frivillig vært med han til sengs mange ganger, jeg hadde aldri sagt nei.... er det min skyld??

var jeg for streng mot han da jeg bare bestemte meg for at slik ville jeg ha det? burde jeg sett det på forhånd at han kunne være i stand til noe slikt? mamma advarte meg mot han, var det min feil fordi jeg ikke hørte på henne?

i sommer mente jeg det var min skyld, men etter å ha tenkt igjennom det lenge og vel, og snakket en del rundt temaet så bestemte jeg meg for at det var ikke min feil.. jeg ba ikke om å bli voldtatt, jeg ba om å slippe.. men han hørte ikke.. hva man gjør etter en voldtekt er helt individuelt, jeg stakk av og jobbet meg nesten til døde..

håper dette får deg til å kanskje tenke at det kan hende det ikke var min feil.. det var IKKE din feil.. det er alt jeg kan si..

[Ritva]

Jo, altså. Jeg var deprimert og hadde prøvd å ta livet mitt. Jeg ble kjent me ham helt tilfeldig egentlig. Vi utvikla et nært vennskap. Han var så flink å oppmuntre meg og få meg i godt humør. kanskje hadde jeg prøvd å ta livet ijæn, om ikke han hadde dukket opp i livet mitt. Kanskje jeg skal være takknemlig. jeg vet ikke.

Men saken er at vi ikke hadde truffet hverandre. Vi hadde bare telefonkontakt. Snakket med hverandre flere timer hver dag. Han overtalte meg til slutt å komme å besøke ham i bergen, jeg bodde ganske langt ifra. Jeg var 16 år bodde alene på hubel. så det var ikke noe problem å bare reise. Vi snakket om alt, og jeg sa klart ifra at sex ikke var aktuelt, at jeg var jomfru og ville fortsette å være det. det sa han var helt greit, at han ikke ville presse meg til noe sånt. Vi var jo bare venner. og han skulle sove på sofaen.

da jeg kom til ham så så han ikke ut som jeg hadde trodd. Bildene han hadde sendt var nok mange år gamle selv om han nektet på det. jeg ble skuffet, for jeg likte ham jo på en måte, men det var mest som venn, kanskje flørtevenn, for jeg var sjenert og ville ikke være kjærest me ham. Han var jo tross alt 8 år eldre.. og det er ganske mye når man selv er 16.

Han ville selvfølgelig ikke sove på sofaen, og heller ikke at jeg skulle det.. Så jeg gikk, etter mye om og men, med på å sove i samme seng som han(stor seng). men jeg sa at jeg skulle sove med pysjen. han prøvde å protestere, men der gikk grensa mi liksom.

så etterhvert så sier han"du.. jeg liker ikke å sove med noe klær, så jeg har ikke noe på meg." DA ble jeg ganske paff! jeg viste ikke hva jeg skulle si, var jo sjenert, og paff! Han viste godt at jeg hadde følelser for ham..

så etter å ha snakka masse pent om meg så nærmer han seg mer og mer, noe jeg protestere på. men han godtok ikke mine Veldig Tydelige NEI. mener jeg va tydelig.

resten kan du vel tenke deg, husker ikke så mye mer enn at jeg sa nei, mange ganger , og at jeg ikke vil.. og at han sa jeg var kostbar og bare sa det uten og mene det. han hadde hendene over alt og mente at siden jeg var våt nedentil så ville jg egentlig.

Jeg vet kroppen va "klar" nedentil, men jeg ville ikke for det! Har det noe å si at jeg er kåt, det betyr vel ikke at jeg vil ha sex.. Jeg er så usikker på om det var min skyld...

Da jeg kom hjem så fortalte jeg alt sammen til beste venninna mi(som fra før hadde veldig mye imot at jeg traff denne mannen). Jeg gråt og hadde det helt for jævlig, og hun mente det var voldtekt. Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer usikker ble jeg.

Han fortsatte jo å ringe, og jeg trengte ham. For jeg var virkelig langt nede i depresjonen. han overbeviste meg om at det var frivillig, og at vi nå hadde veldig bra forhold. men jeg ville ikke være i forhold med ham, det sa jeg. og han lovte at det ikke skulle skje igjen om jeg ikke ville. Og jeg var jo glad i ham, han var mitt lyspunkt ihverdagen...

det skal og sies at etter den første gangen så hadde jeg frivillig sex med ham resten av helga. Jeg ga liksom blaffen. Det betydde så lite.. Før var sex hellig for meg. snakket ikke med noen om det, og ville spare til noen spesiell..

Nå er jeg den tøffe, kinkye jenta.. Er 20 år nå. men det føles ikke som så lenge siden.¨sex er bare en lek. jeg savner at det skulle ha en verdi...

Her skrev jeg mye rot. Men jeg måtte bare få det ut. Får kanskje høre mye nå, for jeg vet jo at det var litt min skyld...

Du har ingen skyld, men jeg vet at du føler det... for etterpåklokskap er vitenskap...jeg skulle aldri ha gjordt/sagt... Han trådte helt klart og absolutt over dine grenser, utnyttet din sårbarhet ved å bygge opp et tillitsforhold til deg. Han ga deg oppmerksomhet, omsorg - det du hadde behov for i en tøff tid og som venn du ble glad i som var der for deg inntil dette skjedde. Du hadde allerede sagt nei til sex og dere var enig om at deres forhold var vennskap. Du sa tydelig Nei og han fortsatte med å presse deg, utnytte din sårbarhet og du var på hans domene, fremmed by, han var mye eldre enn deg, osv. ..og da er det ikke enkelt å stikke av...og du ble redd. -At du var våt nedentil/kåt har ingenting med saken å gjøre. Kroppen din reagerte på hans berøringer, mens følelsene, fornuften og du sa nei...mao. så bedro kroppen din deg!

Dette er noe ikke du har skyld i det hele tatt - og du skal heller ikke skamme deg! Det er nok mange av oss som forstår din gi f* følelse mht både kropp og sinn og hvilken avskyfølelse som kommer over oss, skam, redsel, hvor lite verdifull man føler seg, brukt...og masse annet som helt sikkert bidro til at du "frivillig" hadde sex med ham resten av helgen...og at det skapte "fred" for resten av helgen...og kanskje også plutselig redd for å miste ham til tross for hva han hadde gjordt mot deg mot din vilje..fordi du fortsatt oppfattet ham som et lyspunkt i hverdagen og den eneste som forsto og støttet deg i det vonde du hadde på den tiden. Jeg håper ikke han er det lengere!

For at sex skal få eller ha noen verdi for deg så må du nok for det første bli glad i degselv, akseptere degselv , akseptere hva som har skjedd - og ikke minst treffe den rette som du har kjemi med som elsker deg slik du er! Du er nemlig verdifull akkurat slik du er!

[Gjest får ikke fred]

ok.. jeg leste din histori, og skal nå gjøre et aldri så lite forsøk på å få deg til å forstå at det ikke var din skyld uansett..

her er min historie: vi var kjærester, gjorde det slutt, ble sammen igjen, jeg reiste på besøk til han og vi begge hadde sex for første gang. vi var dypt forelsket og alt var topp. en uke senere dro jeg hjem til meg selv. mensen ble for sen, og jeg opplevde en gutt som var full av hat, brydde seg ikke om meg eller hva jeg ville. og jeg kuttet han ut av livet mitt (jeg var ikke gravid, men sa det aldri til han da jeg fant det ut.. var altfor såret til det)

en måned senere flyttet han over hele landet for å bo i samme by som meg, uten å si ifra eller noe. han dukket opp i venninnen min sin bursdag og trodde han kunne knipse og få meg tilbake. men jeg hadde sett en side av han som jeg ikke likte og prøvde mitt beste og klare meg uten han i livet mitt. han gav seg ikke, dag inn og dag ut var han der for å vinne meg tilbake, og til slutt gav jeg meg. det jeg ikke visste var at han eide ikke respekt for meg. han var utro, han brukte meg kun for å ha sex med når ingen andre var der (dette fortalte han alle vennene mine) og da jeg til slutt satt foten ned etter å ha fått høre alt dette.. da voldtok han meg fordi jeg sa at jeg ikke ville ha sex med han på en stund. jeg prøvde å beholde han fordi jeg elsket han, jeg ville ikke bare gå min vei, og dette utnyttet han.

denne kvelden var han litt beruset,

veldig kåt (jeg hadde vært på ferie i to uker)

og jeg hadde frivillig vært med han til sengs mange ganger, jeg hadde aldri sagt nei.... er det min skyld??

var jeg for streng mot han da jeg bare bestemte meg for at slik ville jeg ha det? burde jeg sett det på forhånd at han kunne være i stand til noe slikt? mamma advarte meg mot han, var det min feil fordi jeg ikke hørte på henne?

i sommer mente jeg det var min skyld, men etter å ha tenkt igjennom det lenge og vel, og snakket en del rundt temaet så bestemte jeg meg for at det var ikke min feil.. jeg ba ikke om å bli voldtatt, jeg ba om å slippe.. men han hørte ikke.. hva man gjør etter en voldtekt er helt individuelt, jeg stakk av og jobbet meg nesten til døde..

håper dette får deg til å kanskje tenke at det kan hende det ikke var min feil.. det var IKKE din feil.. det er alt jeg kan si..

Takk for at dere tok dere tid til å svare.

Det er så fint med en sånn her side. Man kan være helt ærlig, uten at noen ser dumt på meg, selv om det er noen år siden alt dette skjedde...

Takk for at dere bryr dere! Jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som er takknemlig for det.