Tankemønsteret går igjen. Hvordan bryte det?

[Gjest kaisaliten]

hei,

Jeg har et stort problem som driver meg til vanvidd i perioder.

HVER eneste gutt jeg har vært sammen med, har jeg klart å vrenge sjela til ifht hans fortid. Jeg kan være veldig fornøyd med den gutten han er idag, men syns veldig ofte at fortiden er "skummel" eller ikke bra nok.

Selv har jeg en nokså "plettfri" fortid og har altså ikke gjort så mye utsvevende.

Så har det seg sånn nå at jeg har funnet den mannnen jeg vil dele livet med - resten av livet :-) Og det er gjensidig. Han er helt topp og vi utfyller hverandre.

MEN nok en gang (for femte.sjette gang) graver jeg i hans fortid og finner en hel masse "feil" han har gjort. Også kakker jeg ham i hodet med det og kaller han dust og det som verre er.

Jeg vil ikke gjøre dette, men det er som om jeg blir redd for at noe av det "skumle" i fortiden vil dukke opp igjen i fremtiden.

Jeg har den siste tiden bestemt meg for å ikke grave i dette, og det har jeg klart i hele to uker nå. Jeg ser jo hvor vondt jeg gjør ham når jeg graver slik og anklager ham for noe som ligger dødt og begravet BAK.

Men tankene kommer snikende hele tiden - om alt det "ekle" (les:utsvevende)han har gjort i fortiden, selvom jeg ikke tar det ut på ham lenger.

Hva kan jeg gjøre for å klare å leve fullt og hlet i nåtiden?

Hva kan jeg gjøre for å fullt og hlet se ham slik han er i dag, ikke som den gutten han var en gang i tiden?

Er det noen her som har gode råd om hvordan snu tankekjøret når det kommer? hvordan bryte dette tankemønsteret, det har jo forulgt meg i mange, mange år og i alle forhold; så det sier jo litt om at det ikke er gutten i seg selv det egentlig er noe galt med...

Råd mottas med takk! STOR takk! ;-)

[Gjest La fortid være fortid.]

Det han har gjort og erfart i fortiden har jo gjort han til den gutten han er i dag. Og hva om han ikke hadde fått gjort alt det "dumme" han har gjort? Vær glad han er ferdig med det, hvis ikke kunne det jo hende at han hadde komt til å gjort det nå i stedet for. Nå er han jo tross alt ferdig med de erfaringene og har lært av hva han har gjort.

Alle har en fortid, og det er den som har gjort oss til den vi er i dag.

[soleil]

Har ingen konkrete tips, men det du plages med ligner på tvangstanker. Er du under behandling har du en fin mulighet til å gjøre noe med det.

[Gjest kaisaliten]

Har ingen konkrete tips, men det du plages med ligner på tvangstanker. Er du under behandling har du en fin mulighet til å gjøre noe med det.

Hva er tvangstanker kontra tvangshandlinger? Jeg går ikke i behandling og har heller ikke gjort det før. Høres det ut som jeg trenger det altså? Huff, skummelt...dette er skikkelig tankekjør og plager meg enormt...

[soleil]

Hva er tvangstanker kontra tvangshandlinger? Jeg går ikke i behandling og har heller ikke gjort det før. Høres det ut som jeg trenger det altså? Huff, skummelt...dette er skikkelig tankekjør og plager meg enormt...

Sjekk om du kjenner deg igjen i beskrivelsene av tvang. Kanskje kan du plukke opp noen tips når det gjelder å utfordre dette uheldige tankemønsteret.

http://search.kvasir.no/query?q=tvangstanker+tvangshandlinger&submit=S%F8k&what=web-no

[Gjest kaisaliten]

Sjekk om du kjenner deg igjen i beskrivelsene av tvang. Kanskje kan du plukke opp noen tips når det gjelder å utfordre dette uheldige tankemønsteret.

http://search.kvasir.no/query?q=tvangstanker+tvangshandlinger&submit=S%F8k&what=web-no

Takker for svar, igjen :-)

Tror faktisk ikke det er tvangstanker jeg har. Og tavngshandlinger er det iallefall ikke, ligner ikke en gang.

Kan noen til tider føles som en slagsa tvang, da jeg opplever at jeg Må spørre og grave for å få roen i meg igjen...men det skjer kanskje en gang annenhver uke. Og jeg vet at jeg klarer ta meg sammen, men ikke alltid. Det er som om jeg får tankekjør om du skjønner.

Uansett, jeg skal jobbe med saken. Takk :-)