Sliten...

[undrerinnen]

Jeg er sliten. Jeg vet bare ikke om jeg orker mer. Jeg er så lei av å le når jeg bare har lyst til å gråte. Jeg gjør det hele tiden. Av og til leker jeg med tanken på å kjøre inn i en fjellvegg, aldri komme tilbake. Men samtidig vet jeg at ting må bli bedre etterhvert. De har jo blitt det før. Er bare så sliten av å ha det vondt inni meg hele tiden. Av å ikke ha noen å snakke med. Ikke ha noen til å trøste meg. Ingen å stole på. Jeg er så drittlei av hele livet mitt, det er en tragedie fra ende til annen. Jeg gjør absolutt ingenting riktig. Er vel bare ekstra langt nede nå fordi jeg har gjort det slutt med typen min. Han ydmyket meg en gang for mye. Jeg orker ikke ta i mot mer dritt. Men det gjør bare så utrolig vondt. Har kastet bort 7 mndr av livet mitt på han. Han oppfører seg som en dritt mot meg, men jeg er så glad i han at det er vanskelig å forestille seg at jeg vil klare å ha viljestyrke nok til ikke å komme krypende tilbake (slik jeg har gjort 6 ganger nå). Jeg MÅ klare det.. En av grunnene til at jeg nå har gjort det slutt med han, er at han, trass i at han vet om min fortid, holdt meg fast da vi hadde sex. Selv om jeg sa det gjorde vondt. Jeg ble helt stiv. Sa ingenting. Bare lå der, og ventet på at han skulle bli ferdig. Er så lei av alt.... Er så lei av meg selv..

[vaness]

IKKE dra tilbake til han!! når han ikke hører på deg etter 7 måneder, og ikke forstår deg, da bør du skygge unna! jeg ble selv voldtatt av kjæresten min og klarte ikke fortelle det til noen.. jeg sliter nå med å stole på folk, sliter med å være intim med min helt fantastiske kjæreste.. men kanskje verst er det sviket og den smerten som en aldri trodde en skulle få oppleve fra den man elsket.. om ikke for din egen skyld, så gjør det for min, vil ikke se deg gjøre livet ditt enda verre.. uansett hvor glad du er i han så gå ikke tilbake til han.

bare hold ut, og press deg selv til å tenke på smerten og sviket når han ikke brydde seg nok om deg til å respektere frykten din for å bli holdt fast!!

lykke til.