Forsvaret ødelegger familien min.

[mmtrist]

Litt bakrunn:

Jeg har i lengre tid søkt fritak fra militærtjeneste grunnet min families vannskelige situasjon. Vi sliter økonomisk og er avhengig av at begge foreldrene er til stede for å få dagen til å gå rundt. Min søn er nå 1 år og 3 måneder.Vi er avhengige av at jeg også skaffer meg en fast inntekt da jeg har vært student i 4 år nå. Jeg har bare fått avslag på mine søknader om fritak.

Problemet:

Jeg føler at min families behov blir fullstendig oversett. Av den grunn sliter jeg med sterke depresjoner og har store problemer med å fullføre siste halvåret av mine studier pga konsentrasjonssvikt. Jeg tenker ikke på annet en hvor tragisk det blir å måtte reise fra min familie og etterlate dem alene. Jeg tror ikke jeg vil makte det.

Min samboer har for noen år tilbake slitt med utbrennthet i forbindelse med stressende hverdag. Hennes symptomer på dette har også begynnt å vise seg igjen. Jeg er redd for at også hun vil være ute av stand til å takkle mitt fravær.

Vår familie lider av dette og det tærer selvsagt på samholdet i familien. Alt vi vil er å gi vårt barn en trygg og god oppvekst. Dette nekter forsvaret oss.

Er det noen som helst mulighet for å få hjelp til dette? Betyr det ingenting at mennesker lider vondt av dette(Spesielt et barn)? Jeg er desuten overbevist om at jeg ikke har noe som helst å gjøre i forvaret dersom jeg tvinges til å være borte fra min familie. Det vil jeg ikke kunne leve med!

[Gjest Lonkil]

Søk tjeneste i nærheten av der du bor? Da kan du jo reise hjem etter "jobb" daglig og ha fri i helger? Forsvaret tar ofte hensyn til slike ønsker når man har gode årsaker. Du får jo ekstra økonomisk støtte til familie mens du er inne til tjeneste også?

I følge en avisartikken nylig er det vi jo selv som skaper depresjonene ved å syte/klage og ha negativt fokus. Det er alltid muligheter - gjelder bare å finne dem.

Evt. Er det umulig for familie å flytte til et sted ved der du tjenstegjør? Bare for et år? Forsvaret er ofte behjelpelige med slikt også.

Lykke til...

[Gjest zz]

Eller du kan ta siviltjeneste?

Da vil du vel kunne være hjemme hos familien din!?

Jeg synes man skal ha lov til å syte og klage litt (se Lonkils innlegg) for deretter å tenke konstruktivt. Det er viktig å ta problemene på alvor og ikke overse dem, men selvfølgelig bør man fokusere på løsninger/muligheter!

Jeg forstår at du befinner deg i en vanskelig situasjon. Uansett hvilke valg du gjør, ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest Lonkil]

Eller du kan ta siviltjeneste?

Da vil du vel kunne være hjemme hos familien din!?

Jeg synes man skal ha lov til å syte og klage litt (se Lonkils innlegg) for deretter å tenke konstruktivt. Det er viktig å ta problemene på alvor og ikke overse dem, men selvfølgelig bør man fokusere på løsninger/muligheter!

Jeg forstår at du befinner deg i en vanskelig situasjon. Uansett hvilke valg du gjør, ønsker jeg deg lykke til!

Siviltjeneste kan være et godt forslag. Da kan du også få tjeneste i nærheten av der du bor. (Problemet er jo at den fortsatt er av lengre varighet).

Uansett må du nok belage deg på noen uker på Hustad eller på en rekruttskole.

Dette fikser du nok..

(Det med syting og klaging skrev jeg som et resultat av at psykolgen her inne tipset om noe slikt for noen uker tilbake. Da var det et innlegg som sa at depresjoner ofte er et resultat av syting etc.)