klarer ikke\vil ikke face det vonde..

[vaness]

det er så umulig å se det i øynene. har prøvd å skrive det ned, men selv ikke da kommer følelsene helt fram. hvordan skal jeg klare å grave fram det vonde fra fortiden slik at jeg kan bli ferdig med det?? hvordan skal jeg klare det når deler av meg nekter, inni meg nekter jeg å snakke om det slik at jeg får fram følelser.. jeg vil så gjerne videre i livet, men klarer ikke grave dypt nok.. hva gjør jeg da?? står litt på stedet hvil og vil gjerne ikke bli stående..

[sterksvak]

Jeg prøver også fortvilet det. Vet ikke hvordan man skal klare det.

Skriver som besatt. 40 sider i helga. Leser det om og om igjen, men klarer ikke føle det.

Har tenkt på om det er fordi jeg tenker at det ikke gjelder meg. At jeg distanserer meg fra det.

Det kan jo ikke være fordi jeg ikke føler noe om det, for da ville jeg jo ikke tenkt på det hele tida.

Fokus på det man ikke vil ha fokus på, uten å få til å virkelig ha fokus på det.

Har tenkt litt på samtalegruppe i det siste, kanskje det vil hjelpe en til å få satt følelser på hendelser????

Tror ikke man kan komme helt frem alene. Men det er jo så vanskelig å åpne seg "ansikt til ansikt" med andre mennesker.

Har ikke noe svar til deg, men forstår veldig godt hva du mener. Si fra når du finner svaret!

[Gjest optimist tross alt 6]

Jeg prøver også fortvilet det. Vet ikke hvordan man skal klare det.

Skriver som besatt. 40 sider i helga. Leser det om og om igjen, men klarer ikke føle det.

Har tenkt på om det er fordi jeg tenker at det ikke gjelder meg. At jeg distanserer meg fra det.

Det kan jo ikke være fordi jeg ikke føler noe om det, for da ville jeg jo ikke tenkt på det hele tida.

Fokus på det man ikke vil ha fokus på, uten å få til å virkelig ha fokus på det.

Har tenkt litt på samtalegruppe i det siste, kanskje det vil hjelpe en til å få satt følelser på hendelser????

Tror ikke man kan komme helt frem alene. Men det er jo så vanskelig å åpne seg "ansikt til ansikt" med andre mennesker.

Har ikke noe svar til deg, men forstår veldig godt hva du mener. Si fra når du finner svaret!

Jeg vet ikke om jeg har noen gode svar eller tilbakemelding å gi. Var hos psykiateren min i dag og snakket for det meste om overgrep.Det er nå en ca.10 år siden jeg begynte å snakke om overgrepene og å bearbeide dem.For min egen del har jeg ingen illusjoner om å bli ferdig med det , men heller å leve med det på en slik måte at det ikke ødelegger livet mitt, og at jeg faktisk kan ha det bra innimellom.Og det tror jeg er mulig.Jeg føler ofte selv at jeg ikke er "flink" nok til å grave og komme meg gjennom dette fort nok. Men i ettertid ser jeg at når det har kjentes ut som om det står stille så har prosessen gått sin gang likevel. Vi skal være glade tror jeg for at vi har forsvarsmekanismer som gjør at det gjerne kommer litt i gangen.Og slik er det å gå i terapi og ( anbefales veldig) Det har vært tøft, men ikke så tøft som å streve med så dyptliggende problemer for seg selv. Prosessen har hele tiden gått i mitt tempo .Det er ikke slik at alt kommer veltende over en på en gang.,og det gjelder også evnen til å føle. Det blir bedre etterhvert.Det tror jeg på for oss alle. En vakker dag skal jeg ha sex med mannen min uten å føle skam

[vaness]

Jeg prøver også fortvilet det. Vet ikke hvordan man skal klare det.

Skriver som besatt. 40 sider i helga. Leser det om og om igjen, men klarer ikke føle det.

Har tenkt på om det er fordi jeg tenker at det ikke gjelder meg. At jeg distanserer meg fra det.

Det kan jo ikke være fordi jeg ikke føler noe om det, for da ville jeg jo ikke tenkt på det hele tida.

Fokus på det man ikke vil ha fokus på, uten å få til å virkelig ha fokus på det.

Har tenkt litt på samtalegruppe i det siste, kanskje det vil hjelpe en til å få satt følelser på hendelser????

Tror ikke man kan komme helt frem alene. Men det er jo så vanskelig å åpne seg "ansikt til ansikt" med andre mennesker.

Har ikke noe svar til deg, men forstår veldig godt hva du mener. Si fra når du finner svaret!

usikker på om jeg vil finne svaret på hvordan jeg skal åpne meg. har brukt de siste dagene til å være dårlig, og bli redd for at jeg bare skal bli dårligere fordi jeg ikke skjønner grunnen. vet at kroppen min sier ifra at dette vil jeg ikke eller noe sånt med å bli dårlig. kvalm og vondt i magen, og orker ingenting.. eneste jeg gjør nå er å tenke og fundere på hvorfor jeg er dårlig og hva jeg ikke sier. fant ut i natt at jeg kanskje ikke er ærlig mot meg selv. har lært meg å fortrenge selv de verste ting, og går stadig i den fellen.. fortrenger alt jeg ikke takler. kanskje, bare kanskje er sannheten, det å være ærlig mot seg selv, eneste måten å få problemene opp i lyset. men hvordan man er ærlig mot seg selv det vet jeg ikke ennå.. hvilke følelser fortrenger jeg i dag? jeg har blitt så flink til det at jeg ikke lenger tenker over hva jeg fortrenger..

bare noen tanker på hva jeg gjør galt.. hvis jeg finner ut noe mer gir jeg beskjed!!

[Chey]

Jeg vet ikke om jeg har noen gode svar eller tilbakemelding å gi. Var hos psykiateren min i dag og snakket for det meste om overgrep.Det er nå en ca.10 år siden jeg begynte å snakke om overgrepene og å bearbeide dem.For min egen del har jeg ingen illusjoner om å bli ferdig med det , men heller å leve med det på en slik måte at det ikke ødelegger livet mitt, og at jeg faktisk kan ha det bra innimellom.Og det tror jeg er mulig.Jeg føler ofte selv at jeg ikke er "flink" nok til å grave og komme meg gjennom dette fort nok. Men i ettertid ser jeg at når det har kjentes ut som om det står stille så har prosessen gått sin gang likevel. Vi skal være glade tror jeg for at vi har forsvarsmekanismer som gjør at det gjerne kommer litt i gangen.Og slik er det å gå i terapi og ( anbefales veldig) Det har vært tøft, men ikke så tøft som å streve med så dyptliggende problemer for seg selv. Prosessen har hele tiden gått i mitt tempo .Det er ikke slik at alt kommer veltende over en på en gang.,og det gjelder også evnen til å føle. Det blir bedre etterhvert.Det tror jeg på for oss alle. En vakker dag skal jeg ha sex med mannen min uten å føle skam

Hei

En måte å la følelsene komme ut på er å leie filmer og lese bøker som handler om temaet. Det satt i hvertfall i gang prosesser i meg.

Alt fra sinne til veldig gråt.

Kanskje verdt et forsøk.

Pass på at du har ro rundt deg og at du har noen du er trygg på ved siden av deg.

Varm kos til deg