SOSIAL FOBI +++

[Mannen82]

Heisann!

Jeg er en gutt på snart 22 år som sliter med diværse ting.

Jeg er blandt annent veldig skiftende. I det ene øyeblikket føler jeg meg kjekk og utadvendt i det andre føler jeg meg liten og patetisk. Noen ganger kan jeg legge mil etter mil med planer for fremtiden, men når jeg tenker på dem etterpå oppfatter jeg dem som flåsete og teite. Eller jeg makter bare ikke å gjennomføre dem.

Tidligere var jeg en skikkelig bajjas, og mange visste hvem jeg var i en middels stor by. Jeg dreiv litt med hasj og tok amfetamin 3-4 ganger (totalt). Jeg drakk også hvær helg. Dette foregikk mens jeg var fra 13-17. De jeg hang sammen var også de "tøffe". Plutselig fant jeg ut at jeg ikke gadd mer å flyttet derfor til en mindre by hos familie. Der ble jeg i 3 år. Da jeg var ferdig med skolen ville jeg ha meg jobb. Siden jeg nå bodde i en liten by var det trangt om jobbene, men jeg fikk meg omsider jobb i den gamle storbyen jeg hadde bodd i tidligere.

Dette resulterte jo i at jeg flyttet tilbake. I begynnelsen oppsøkte jeg "de gamle vennene mine" men fant fort ut at jeg hadde utviklet meg en lang gang forbi dem. De drev fortsatt med dritt og lort, og for meg så det faktisk ut som om tiden hadde stått stille. Dette gjorde at jeg ble avvisende å støtte dem fra meg. Det tok ikke lange tiden før telefonen begynte å stå stille. De hadde jo i utgangspunktet vendt seg til at jeg ikke var i nærheten.

Jeg har tenkt på å få meg nye venner, men nå snart 2 år etter at jeg avviste dem sitter jeg fortsatt tilbake alene i leiligheten.

Min psyke har endret seg veldig. Blandt annent hater jeg å gå i byen. Da hender det nemlig at jeg treffer noen kjente, og det er ikke få omveier som er blitt benyttet. Jeg føler det som et HELVETE å møte noen jeg kjenner. Det blir så overfladisk og ekkelt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal se ellernoe. En annen situasjon er å handle. Bare det kan være en stor påkjenning for meg. Jeg kan begynne å svette å føle meg skikkelig utilpass og jeg vet det syntes på ti mils avstand at det er ragnarokk inni meg. :-)

Jeg vet dere kommer til å si "selvtillitten din er for lav". Men jeg vet jeg er en kjekk kar. Får stadig høre det på byen osv. "Å fy faen så kjekk du har blitt a!" av både gutter og jenter... Det som er er at jeg rett og slett ikke takler omgang med andre mennesker. Jeg blir fort sliten av større forsamlinger.

Også folk på min egen alder virker helt uintressant. Jeg syntes de er for flåsete og sarkastiske, og de eier liksom ikke insikt i noe. Jeg passer bare ikke inn sammen med andre 20-22 åringer...

Jeg kunne så gjerne ønske jeg passet inn, eller at jeg kunne poppet ei pille som gjorde at jeg kunne valse rundt i byen, være overfladisk, og drite en lang mars i dama i kassa på rimi... HJELP!!!

[Gjest mange muligheter]

Bare noen tanker:

Du har utviklet deg forbi dine gamle venner, og tatt avstand fra ting du ikke ville være med på. Det synes jeg virker sterkt og modig.

Jeg tror det er mange i din alder som føler seg i en søkefase - hvem er jeg, hvem vil jeg bli. Mange bryter opp, og kommer heller tilbake til hjemstedet når de har etablert seg noen år et annet sted. Da oppleves det helt annerledes. Eller de blir for godt et annet sted. Alle trenger å omgi seg med folk de føler seg vel med!