traumebehandling 2.time

[vanilje]

Etter noe sykefravær, så hadde vi først 2.time nå på tirsdag.

Snakket litt om hvordan det hadde gått siden sist (mye mareritt, mer ustabil). Ikke uvanlige reaksjoner. Så skulle jeg hente frem det vi arbeidet med sist. Tenkte veldig lenge, brukte mest tid på denne delen. Det ene minnet vi hadde jobbet med, kunne jeg nå se på uten å få panikk (konklusjon: noe av det jeg hadde gjort første time hadde funket :-)

Så spurte hun meg om det var en egenskap jeg hadde nå som voksen som jeg skulle ønske at jeg hadde hatt som barn. Og jeg skulle ikke tenke på at det var en voksen egenskap. Så jeg tenkte...jo, det enorme sinnet jeg av og til har. Så ba hun meg om å overføre det til barnet i minnet. Og da fikk _jeg_ det ganske gøy :-) (det her er jo ikke realistisk da...) Jeg så for meg meg som fireåring, sint som en lemen, som kjeppjager faren min ut av soverommet, hehe. Jeg hadde det ganske gøy der jeg satt, tror ikke behandlerne mine helt skjønte hva som foregikk inni hodet mitt da. Så da hun spurte hvordan situasjonen ble nå, så sa jeg bare at det ikke ble noen "situasjon", og så smilte jeg :-) Hun sa: eh...ja, det kan jo også skje...

Så spurte hun andre veien: er det noen egenskap du hadde som barn som du mistet og gjerne skulle hatt nå som voksen? ..den var litt vanskeligere... jo, den tiltroen barn har til alle rundt seg. Så ba hun meg overføre den til meg som voksen, men DA sa det stopp! På alle bøyger og kanter. Da var det en eller annen mur/forsvar/selvhat som satte inn, så vi stoppet der og skulle jobbe videre derfra neste gang.

*puh* her går det unna... jeg aner ikke hvor dette ender hen..men spennende er det