traumebehandling 3.time

[vanilje]

Ny time i formiddag og jeg gikk dit med tanken: hvordan har hun tenkt å ta knekken på forsvaret mitt?

Hun ba meg ta tak i den protesten som hadde kommet frem forrige gang og jeg fikk frem tanker som: er ikke verd noe, stygg, ekkel, feit, osv osv. Husker ikke helt hvordan hun ordla seg, men hun spurte noe om jeg ville fortsette å ha det sånn. Og jeg svarte nei. (Er vel kommet dit at jeg skjønner at man ikke skal tenke sånn om seg selv, men at det er vanskelig å la være.)

Så sier hun: når du da sier at du ikke vil ha det sånn, kan du da si at du vil snu på det at du ikke er verd noe til at du er verd noe? Og da fikk jeg panikk, ble så redd. Vi har jo drevet og snudd og vridd på ting hele tiden, men nå følte jeg meg trengt oppi et hjørne. Det var det verste hun kunne få meg til å snu på og allikevel det viktigste. Jeg begynte å grine og blacket ut, noe hun selvfølgelig oppdaget og dro meg tilbake igjen. Så vi inngikk et kompromiss...

Og om jeg ikke var frustrert nok, så hadde hun enda flere kort i ermet... Hun ba meg nevne en egenskap jeg har som bestandig stemmer. Greit, jeg er veldig pliktoppfyllende.

"Hva ser, føler eller hører du når du tenker på den egenskapen?" "Hæ?" "Trykk, vibrering, stillhet, farger?" Jeg skjønte absolutt ingenting, ante ikke hva dama snakket om. Jeg prøvde virkelig å forstå hva hun ville at jeg skulle gjøre, men jeg ante ikke. Hun ville vite om pliktfølelsen er rød eller blå for meg, om den gir en følelse av trykk eller vibrering. Jeg satt der som ti tusen spmtegn...

Etter alle årene jeg har gått i terapi, så har jeg lært meg nøyaktig hva behandlere er ute etter. Jeg kan fullføre setninger for dem, jeg vet hvor de vil. Jeg vet nøyaktig hva jeg skal si for å få de til å reagere sånn som jeg vil. Men... i dag møtte jeg min "legeoverkvinne"...for første gang, av alle de hundrevis av leger jeg har møtt opp gjennom årene, så skjønte jeg ikke hvor hun ville og jeg ble vanvittig frustrert! Dette kunne jeg ikke intellektuelt finne ut av...

Jeg har aldri vært i en situasjon der ikke hodet mitt har kunnet redde meg ut av den, men nå vet jeg ikke lenger... ny time på onsdag....

[goliane]

Dette må du bare fortsette med!

Tror bestemt dette vil bli til hjelp for deg.

Denne legen får deg til å tenke i nye baner. Er det ikke det du vil?

Det tar tid å endre tankemønster. Men det er verdt både tid og arbeid ( og frustrasjon/smere).

Du er forresten et VELDIG verdifullt menneske. Bare så du vet det!

[Gjest pomona]

Høres ut som en interessant terapeut. En som ikke lar deg slippe unna, men allikvel inngår kompromisser. Jeg tror vi alle "drevne" brukere av terapeuter hadde hatt godt av en slik type. Lykke til, det høres ut som om du er på vei til noe bra.

Klem

[firebird1365380441]

Go for it, det sier jeg bare.Sikkert lett for meg å si, som bare sitter her...

Men, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen ;jeg synes du er steintøff som tør å gå inn i dette som er så vanskelig og så hardt psykisk.Tror ikke jeg hadde klart det, jeg må nok bli litt tryggere først.Du har kommet langt og jeg håper for din skyld at du tør å gå lenger inn i dette med traumebehandling.Det er jo på sett og vis et slags pionerarbeid du driver med.Flott at du forteller om det her sånn at vi andre som kanskje en gang våger oss inn på temaet, kan vite litt om hva vi kanskje går til.

Stå på - du klarer dette!

;-)Peace and loff!!