Sinnsykt lei......(langt)

[Gjest Ikke nick nå...]

Er bare såååå lei av å ikke klare å bli gravid. Både familie og venner produserer som f...

Kjenner at jeg begynner å få store problemer av dette. Vurderer å snakke med psykolog. Samboer har to barn fra før, så jeg tror ikke på langt nær han skjønner meg. Vi har begynt å få store problemer i forholdet vårt og jeg har begynt å forberede meg på at det blir slutt. Tror faktisk det kunne vært litt lettere hvis han hadde forstått hvor ufattelig tungt dette er....

Har hatt ett forsøk og jeg må si at det var noe av det tyngste jeg har opplevd. Følte mens vi holdt på at ting gikk ganske greit, men ser nå i ettertid at det har vært utrolig knallhardt. ¨

Har lenge holdt meg ovenpå med at vi kan gjøre andre ting som de som har barn ikke kan(iallefall uten noe om og men...) Men nå er jeg møkka lei av å gå rundt å lure meg selv! Jeg lever nesten som jeg har barn(har fri fra stebarna annen hver helg, jeg føler at jeg har samme ansvar som alle andre foreldre) Dvs.opp om morgenen(selv om jeg ikke jobber hver morgen), smøre matpakke, kjøre på trening, hjelpe med lekser, vaske klær, lage middag, hver gang vi skal på ferie, er det en skikkelig familietur(nevte jeg at samboer har hele tiden dårlig samvittighet over sine barn). Vi kan ikke gå på kino, cafe, besøke venner om kveldene, osv.... Så en trøst om at vi kan gjøre så mye som ikke andre kan er bare tøv.

Så hva gjør man?

Kos med stebarna(veldig glad i de, men det blir ikke det samme), men føler mange ganger at jeg fortjener å dra på turer og diverse uten barn.....

Samboer reiser mye i forbindelse med jobben og opplever så mye..... Jeg er så sjalu på dette. Da sitter jeg hjemme med barna. Så når vi skal reise på fritiden er det skikkelig familietur......

Mange mener nok at jeg burde prise meg lykkelig over stebarna siden jeg ikke kan få selv. Men må bare si at dette bare er tull.... Tror kanskje dette kunne vært lettere hvis samboer hadde vært flinkere til at vi som kjærester kunne funnet på litt, men det virker som dette ikke interesserer han???

Hvis ikke han heller hadde hatt barn ville han kanskje engasjert seg mer og forstått?

Noen som har noen supre ideer hva jeg kan gjøre? Er superdeprimert og har vært det lenge......

[frosken]

Ikke for å være ekkel, men hvis du overfokuserer på denne måten er det ikke rart om samboeren din blir lei og litt uengasjert. Kanskje du bør jobbe med å forstå hvordan det er å leve sammen med deg dersom du fokuserer så mye på din barnløshet som du gir inntrykk av i dette innlegget.

[Gjest siwidi]

Ikke for å være ekkel, men hvis du overfokuserer på denne måten er det ikke rart om samboeren din blir lei og litt uengasjert. Kanskje du bør jobbe med å forstå hvordan det er å leve sammen med deg dersom du fokuserer så mye på din barnløshet som du gir inntrykk av i dette innlegget.

Ikke for å være ekkel, men nå var du skikkelig ekkel.

Ikke spark noen som ligger nede!

Sannsynligvis så overfokuserer hun ikke så mye som det gis inntrykk av - husk at i et innlegg her så forteller man kun om den del av livet man har problem med. Døgnet har mange timer og alt går nok ikke med til å sørge over barna som mangler.

Hun har et reelt problem og ditt svar sårer - det hjelper ikke.

[Gjest siwidi]

Jeg har egentlig ingen super-tips å komme med..

MEN,

Hva om dere reiste bort en helg dere har barnefri, bare dere to. Brukte litt tid på å snakke ut om alt det vonde, legge frem deres side av saken hver deres gang (uten å avbryte, uten å argumentere). Kanskje får dere begge større forståelse for hverandre?

Eller få profesjonell hjelp av familierådgiver. Betal heller noen kroner for å komme raskt til!

Og var der virkelig så beinhardt med forsøket? Så hardt at du ikke vil forsøke igjen? Husk at et positivt og optimistisk syn på sakene ofte gjør at det blir lettere å bære. Hva var det som gjorde det så vanskelig? Noe som kan gjøres annerledes i neste runde?

Har som sagt ikke så mange tips å komme med, bare noen forslag og spørsmål. Ikke bry deg om sure tilsvar som det under her.

Lykke til!

Klem fra

[Gjest Ikke nick nå...]

Ikke for å være ekkel, men hvis du overfokuserer på denne måten er det ikke rart om samboeren din blir lei og litt uengasjert. Kanskje du bør jobbe med å forstå hvordan det er å leve sammen med deg dersom du fokuserer så mye på din barnløshet som du gir inntrykk av i dette innlegget.

Til frosken.

Jeg fokuserer ikke mye på det til han. Har prøvd å snakke med han for lenge siden, men skjønte at han ikke kunne bidra med noe særlig. Holder det for meg selv, derfor er det også veldig tungt! Som jeg sa: han hjelper meg ikke i hele tatt, dette er nok kun jeg som sliter med.... Men takker for ditt synspunkt:)

[frosken]

Til frosken.

Jeg fokuserer ikke mye på det til han. Har prøvd å snakke med han for lenge siden, men skjønte at han ikke kunne bidra med noe særlig. Holder det for meg selv, derfor er det også veldig tungt! Som jeg sa: han hjelper meg ikke i hele tatt, dette er nok kun jeg som sliter med.... Men takker for ditt synspunkt:)

Hvis du ser på situasjonen din fra utsiden, synes du da at du overreagerer? Tror du det er gunstig for ditt liv, at du velger å oppfatte dette som en så tragisk situasjon?

[frosken]

Ikke for å være ekkel, men nå var du skikkelig ekkel.

Ikke spark noen som ligger nede!

Sannsynligvis så overfokuserer hun ikke så mye som det gis inntrykk av - husk at i et innlegg her så forteller man kun om den del av livet man har problem med. Døgnet har mange timer og alt går nok ikke med til å sørge over barna som mangler.

Hun har et reelt problem og ditt svar sårer - det hjelper ikke.

Er du sikker på at det ikke kan være greit at noen kommer inn fra sidelinjen og stiller litt ubehagelige spørsmål?

Av og til kan det være nødvendig å få et endret perspektiv på de ting i livet man synes er vonde.

[Gjest Ikke nick nå...]

Hvis du ser på situasjonen din fra utsiden, synes du da at du overreagerer? Tror du det er gunstig for ditt liv, at du velger å oppfatte dette som en så tragisk situasjon?

Skjønner at du ikke har så mye konstruktivt å komme med.

Tror ikke du kan være i stand til å skjønne problemet.

Takker for din interesse....

[Gjest Skjønner deg godt;)]

Skulle bare si at jeg har det akkurat likedan som deg,bare at jeg er stemor til 1.

Vi har hatt 3 IVF fosøk uten hell.

Så tror det vi føler er helt normalt,er vel kanskje ikke så mange som innrømmer det???

[Gjest Ikke nick jeg heller]

Kanskje det er like greit at du ikke kan få barn? Så slipper du jo å stå opp om morgenen, smøre matpakker

hjelpe med lekser, vaske klær, lage middag osv.

Selvopptatthet går dårlig kombinert med foreldrerollen.

[Gjest jesus!]

Kanskje det er like greit at du ikke kan få barn? Så slipper du jo å stå opp om morgenen, smøre matpakker

hjelpe med lekser, vaske klær, lage middag osv.

Selvopptatthet går dårlig kombinert med foreldrerollen.

Og heldigvis at DU ikke har barn som er helt blottet for sympati og empati. Det passer i hvertfall dårlig til foreldrerollen!

[Gjest Ikke nick jeg heller]

Og heldigvis at DU ikke har barn som er helt blottet for sympati og empati. Det passer i hvertfall dårlig til foreldrerollen!

Til din informasjon har jeg både barn og en posjon sympati og empati.

Sett utenifra består dette forumet av svært mange mennesker som syter. Det å ikke kunne få barn, er selvfølgelig sikkert trist, men ingen tragedie. Man dør ikke av det, man blir ikke funksjonshemmet pga det, og man kan leve et fullverdig liv.

Siden jeg i dag besøkte en svært alvorlig syk venn av meg, blir slike innlegg som det første her fullstendig meningsløse og uten perspektiv.

[Gjest jesus!]

Til din informasjon har jeg både barn og en posjon sympati og empati.

Sett utenifra består dette forumet av svært mange mennesker som syter. Det å ikke kunne få barn, er selvfølgelig sikkert trist, men ingen tragedie. Man dør ikke av det, man blir ikke funksjonshemmet pga det, og man kan leve et fullverdig liv.

Siden jeg i dag besøkte en svært alvorlig syk venn av meg, blir slike innlegg som det første her fullstendig meningsløse og uten perspektiv.

Stakkars dine barn. Å påstå at du har både sympati og empati og alikevel svare slik blir vanskelig å tro altså.

Du kan ikke definere andre menneskers sorg og i hvertfall ikke når du ikke er i samme situasjon engang! Jeg har barn jeg og men jeg kan fint sette meg inn i hvor trist det hadde vært å ikke ha det!

Om det er så mye syting for deg her inne, hvorfor er du her da? Hadde det ikke vært hyggeligere av deg å ikke svare når du ikke har noe positivt å komme med?

[Gjest stebarnet + tidl. ufb]

Tror det generelt er litt vanskelig for menn å "føle på barnløsheten" hele tiden, de snakker ikke med kamerater om det, leser ikke blader etc. Ettersom samboeren din faktiske har to barn så er det kanskje enda vanskeligere å føle problemet som verdens undergang...han er ikke nødvendigvis en kald fisk for det.

Flott at du er glad i barna hans, mens husk at de vil bli søsken til deres felles barn så det er viktig at de ikke merker du føler mindre for dem enn du vil gjøre for ditt eget barn!Barna har ikke bedt om å komme opp i denne situasjonen, og du gikk inn i et forhold der han hadde barn fra før av, med åpne øyne..de er faktisk familien din ettersom dere har hovedansvaret for dem, så opptre voksent og bry deg om dem selv om de ikke er biologisk dine.

Når dette er sagt så har jeg full forståelse for at du er deppa og sliten, men husk at det er lys i enden av tunnellen.

[Gjest ikkemorennå]

Skjønner deg veldig godt jeg! Dette var ærlig og oppriktig skrevet slik du føler det. OG det har du lov til!

Stå på, en dag er det nok din tur, immelomtiden får du forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen....MEN for all del, ta godt vare på barna, de har ikke bedd om å komme til verden. Så for dem er DU en kjempeviktig person!!

[Gjest Hva med litt folkeskikk!?]

Til din informasjon har jeg både barn og en posjon sympati og empati.

Sett utenifra består dette forumet av svært mange mennesker som syter. Det å ikke kunne få barn, er selvfølgelig sikkert trist, men ingen tragedie. Man dør ikke av det, man blir ikke funksjonshemmet pga det, og man kan leve et fullverdig liv.

Siden jeg i dag besøkte en svært alvorlig syk venn av meg, blir slike innlegg som det første her fullstendig meningsløse og uten perspektiv.

Folk som ikke er ufrivillig barnløse har ingenting på dette forumet å gjøre! Det er ingen som ikke har opplevd det selv som kan sette seg inn i situasjonen til en UFB'er!

Bare tenk etter; Hvor mye betyr barna dine for deg? Det er da helt naturlig å ville ha barn!! Det er derfor det er så mange mennesker på denne jordkloden...folk formerer seg!! Det er like naturlig for mennesker og dyr!!

Anbefaler at personer som "ikke nick jeg heller" holder seg laaaangt unna.

[AAA]

Til din informasjon har jeg både barn og en posjon sympati og empati.

Sett utenifra består dette forumet av svært mange mennesker som syter. Det å ikke kunne få barn, er selvfølgelig sikkert trist, men ingen tragedie. Man dør ikke av det, man blir ikke funksjonshemmet pga det, og man kan leve et fullverdig liv.

Siden jeg i dag besøkte en svært alvorlig syk venn av meg, blir slike innlegg som det første her fullstendig meningsløse og uten perspektiv.

Du sier at man ikke blir funksjonshemmet av å ikke kunne få barn.

Det riktige er jo at man faktisk allerede har en funksjonshemming når de reproduktive organene ikke fungerer.

Din mangel på empati og innlevelse forøvrig gidder jeg ikke kommentere noe videre. Syns det er ganske fantastisk å uttale seg om hvordan det er å ikke kunne få barn på en så bombastisk måte når du samtidig sier at du har fått barn selv.

Å skylde på at du har vært på besøk hos noen som har det verre blir for billig. Selvsagt vil vi alle heller forbli ufrivillig barnløse enn å bli overkjørt av toget imorgen, men det er da ikke det det handler om!

[Gjest klageklageklage]

Du sier at man ikke blir funksjonshemmet av å ikke kunne få barn.

Det riktige er jo at man faktisk allerede har en funksjonshemming når de reproduktive organene ikke fungerer.

Din mangel på empati og innlevelse forøvrig gidder jeg ikke kommentere noe videre. Syns det er ganske fantastisk å uttale seg om hvordan det er å ikke kunne få barn på en så bombastisk måte når du samtidig sier at du har fått barn selv.

Å skylde på at du har vært på besøk hos noen som har det verre blir for billig. Selvsagt vil vi alle heller forbli ufrivillig barnløse enn å bli overkjørt av toget imorgen, men det er da ikke det det handler om!

I såfall må man vel si at de med IQ under 100 er funksjonshemmede fordi de kan neppe bli professorer på noe universitet.

Og de som ikke er de mest sjarmerende kan ikke bli gift med de mest attraktive mennene.

Kvinner som er under 160 høye kan ikke bli modeller, dette er vel også en funksjonshemning.

De som ikke kan løpe fort, kan ikke bli idrettsstjerner.

Det er sikkert ikke lett å være ufrivillig barnløse, men maken til selvsentrerthet om egen misære som man fra tid til annen ser på dette forumet, vitner om perspektivløshet.

[Dorthe]

Du sier at man ikke blir funksjonshemmet av å ikke kunne få barn.

Det riktige er jo at man faktisk allerede har en funksjonshemming når de reproduktive organene ikke fungerer.

Din mangel på empati og innlevelse forøvrig gidder jeg ikke kommentere noe videre. Syns det er ganske fantastisk å uttale seg om hvordan det er å ikke kunne få barn på en så bombastisk måte når du samtidig sier at du har fått barn selv.

Å skylde på at du har vært på besøk hos noen som har det verre blir for billig. Selvsagt vil vi alle heller forbli ufrivillig barnløse enn å bli overkjørt av toget imorgen, men det er da ikke det det handler om!

Tja, du kan jo risikere å både bli påkjørt av toget, bli funksjonshemmet og ikke få barn. Som funksjonshemmet får du verken prøverørsbehandlig eller lov til å adoptere.

[AAA]

I såfall må man vel si at de med IQ under 100 er funksjonshemmede fordi de kan neppe bli professorer på noe universitet.

Og de som ikke er de mest sjarmerende kan ikke bli gift med de mest attraktive mennene.

Kvinner som er under 160 høye kan ikke bli modeller, dette er vel også en funksjonshemning.

De som ikke kan løpe fort, kan ikke bli idrettsstjerner.

Det er sikkert ikke lett å være ufrivillig barnløse, men maken til selvsentrerthet om egen misære som man fra tid til annen ser på dette forumet, vitner om perspektivløshet.

Hva er din definisjon på funksjonshemming da? Hvis definisjonen ikke kan være at en av de mest vestentlige funksjonene for mennesket ikke fungerer (jada, det er gjort mange undersøkelser på dette, og de viser seeg å være relativt likelydende: De fleste mennesker rater evnen til å få barn meeeget høyt i livet, det gjelder også de man tradisjonelt kaller funksjonshemmede!)

Man kan selvsagt si at det er mye klaging på UFB-forum, men det er jo en av grunnene til at det er der da. Det er mye klaging over psykiske lidelser på psykologiforum også, og klager på problemer med amming på ammeforum. Osv osv.

Men det ble kanskje litt avansert for deg...?!

Fint nick du har forresten.

Hilsen fra