om en snill mann. og litt til.

[Gjest chack]

traff en mann for en god stund siden. ble meget gode. venner men det funket ikke seksuelt. så jeg valgte å fortelle ham at noe hadde skjedd. sa ingenting mer. hadde ikke peiling på hvordan han ville reagere eller hvordan jeg ville at han skulle reagere.

han sa at han hadde lurt på om det var noe slikt som hadde skjedd, og så holdt han rundt meg helt til jeg sovnet.

jeg har alltid følt meg skitten av kropskontakt før jeg traff ham. fant det ut/kom på det for ett par år siden da jeg begynte å lure på hvorfor jeg hadde alle symptomene på herpes og alldri hadde hatt noen seksuell kontakt med noen. trodde jeg.

ble misbrukt som seksåring. husker lite. redd for å få flashbacks.

jeg er ikke så flink til å skrive om hva som har skjedd uten å få en fornemmelse av at jeg enten besvimer eller må spy.

[Gjest pomona]

Ikke lett å svare på dette innlegget, men jeg prøver. Jeg tror du har funnet en mann som ikke presser deg, men som lar deg ha det trygt og godt, Jeg tror kroppen din opplever at det er ok å ha kroppskontakt med denne mannen, uten å gi deg kvalme og andre symptomer. Det er jo kjempebra! Jeg tror ikke at du kan kjempe mot flashbacksene, de lever sitt eget liv. Men jeg prøver å leve med dem og akseptere at de er der og kan dukke opp når som helst. Og når det skjer er det viktig for meg å ta kontrollen.. Ønsker deg lykke til og håper at det går bra med deg.

[sterksvak]

Ikke lett å svare på dette innlegget, men jeg prøver. Jeg tror du har funnet en mann som ikke presser deg, men som lar deg ha det trygt og godt, Jeg tror kroppen din opplever at det er ok å ha kroppskontakt med denne mannen, uten å gi deg kvalme og andre symptomer. Det er jo kjempebra! Jeg tror ikke at du kan kjempe mot flashbacksene, de lever sitt eget liv. Men jeg prøver å leve med dem og akseptere at de er der og kan dukke opp når som helst. Og når det skjer er det viktig for meg å ta kontrollen.. Ønsker deg lykke til og håper at det går bra med deg.

Så flott innlegg.

Gir håp!

[Gjest chack]

Så flott innlegg.

Gir håp!

Det forige var veldig dårlig skrevet, men jeg måtte bare begynne ett sted.

jeg har ett spørsmål som jeg håper å få svar på.

Jeg sliter veldig med å ta på mennesker. Og det er meget forstyrrende ovenfor mannen jeg er sammen med nå. Når jeg er på vei til å røre ved ham stopper det opp og jeg får det ikke til. Jeg blir skikkelig nervøs og redd for at han ikke vil like det, selv om jeg vet han gjør det.

Det å gi ham en klem er ikke mulig uten at han tar initsjativet til det. eller å bare røre ham forsiktig på skulderen når jeg går forbi for å vise at jeg setter pris på ham er helt umulig.

er det flere som har noen erfaringer med dette?

[Bugge1365380662]

Det forige var veldig dårlig skrevet, men jeg måtte bare begynne ett sted.

jeg har ett spørsmål som jeg håper å få svar på.

Jeg sliter veldig med å ta på mennesker. Og det er meget forstyrrende ovenfor mannen jeg er sammen med nå. Når jeg er på vei til å røre ved ham stopper det opp og jeg får det ikke til. Jeg blir skikkelig nervøs og redd for at han ikke vil like det, selv om jeg vet han gjør det.

Det å gi ham en klem er ikke mulig uten at han tar initsjativet til det. eller å bare røre ham forsiktig på skulderen når jeg går forbi for å vise at jeg setter pris på ham er helt umulig.

er det flere som har noen erfaringer med dette?

Dette er vanskelig,spesielt siden jeg ikke kjenner deg ,og også fordi jeg skjønner at prosessen din er i startfasen.Kanskje du som 6åring på et tidspunkt tok initiativ til overgrepene selv,fordi du enten ville ha det overstått(Slett ikke uvanlig. Mange tenker at det er like greit å få det overstått,så får jeg kanskje fred en stund.Og på den måten har jeg litt kontroll oppe i det hele)eller kanskje var du i en situasjon hvor det var den eneste måten du fikk kjærlighet eller kroppskontakt på,og at du derfor tok initiativ.Nå vet jeg som sagt ikke noe om hvem du ble utsatt for eller hvordan overgrepene artet seg.Men det kan gjøre at du føler en dyp og grunnleggende skam og skyld i situasjoner når du skal ta initiativ til sex eller berøring.

I alle tilfeller vet jeg mye om hvor grunnleggende skadelig det er med overgrep av alle slag.Og det har en tendens til slett ikke å gå bort med tiden uten god hjelp. Det er mange ting i livet en kan jobbe med selv, men å bli utsatt for overgrep i 6 årsalderen er ikke et av dem etter min mening. Etter å ha fått profesjonell hjelp har jeg det mye bedre. Og det tror jeg på for deg også.Sørg også for å holde dialogen åpen med kjæresten din så godt du kan.Vennlig hilsen bugge.

[Bugge1365380662]

Dette er vanskelig,spesielt siden jeg ikke kjenner deg ,og også fordi jeg skjønner at prosessen din er i startfasen.Kanskje du som 6åring på et tidspunkt tok initiativ til overgrepene selv,fordi du enten ville ha det overstått(Slett ikke uvanlig. Mange tenker at det er like greit å få det overstått,så får jeg kanskje fred en stund.Og på den måten har jeg litt kontroll oppe i det hele)eller kanskje var du i en situasjon hvor det var den eneste måten du fikk kjærlighet eller kroppskontakt på,og at du derfor tok initiativ.Nå vet jeg som sagt ikke noe om hvem du ble utsatt for eller hvordan overgrepene artet seg.Men det kan gjøre at du føler en dyp og grunnleggende skam og skyld i situasjoner når du skal ta initiativ til sex eller berøring.

I alle tilfeller vet jeg mye om hvor grunnleggende skadelig det er med overgrep av alle slag.Og det har en tendens til slett ikke å gå bort med tiden uten god hjelp. Det er mange ting i livet en kan jobbe med selv, men å bli utsatt for overgrep i 6 årsalderen er ikke et av dem etter min mening. Etter å ha fått profesjonell hjelp har jeg det mye bedre. Og det tror jeg på for deg også.Sørg også for å holde dialogen åpen med kjæresten din så godt du kan.Vennlig hilsen bugge.

Jeg skrev i det forrige innlegget ordene skam og skyld ved initiativ,og glemte ordet angst. Angst for hva som kom til å skje,hva du kunne føle osv.Måtte bare legge til det.