NHD; Spekteret bipolar? (Lang)

[xjazz]

Hei NHD og alle andre,

Etter å ha ødelagt et liv systematisk i de siste 8-10 årene så har jeg gått til samtaleterapi for depresjoner og angst i en poliklinikk i ett år nå. I denne tiden har jeg variert ganske mye, fra å bli tilbudt innleggelse til å ha det riktig så bra.

Jeg har ikke fokusert så mye på dette med (rett) diagnose fordi de gangen det har blitt tatt opp i en time så får jeg det inntrykket fra min behandler at det er viktigere og fokusere bredere og jobbe med den jeg er og det jeg gjør og ikke gjør enn å henge seg opp i en diagnose. Personlig tror jeg hun sliter med å plasere meg i spekteret depresjon - tilbakv. depresjon - bipolar (1,2,3)

Det har vært skrevet masse om emne bipolar her på DOL, men ingen situasjoner som jeg kan sette meg rett inn i. Naturlig nok siden alle mennesker er forskjellige.

Jeg hadde satt veldig stor pris på om du NHD eller andre med peiling på emne kunne komme med noe kvalifisrte meninger om følgende, er dette indikasjoner på bipolar 2?

Et typisk år for meg er en periode på 2-4 måneder med depresjon hvor de fleste indikasjonene på en depresjon er tilstede. Så følger det en periode på ca. 1-2 måneder hvor jeg plutselig kan finne tak i noe som oppfattes av meg som menigsfullt å drive med. Humøret er helt topp så lenge jeg får holde på med dette. Sist vår fant jeg f.eks. mening i å lære meg dataprogrammering. Dette håldt jeg på med så intenst at alt annet blir for meg absolutt meningsløst og på en måte ikke eksisterende. Alle forsøk fra andre på å trenge igjenom avfeier jeg som ikke viktig. Matinntak er normalt, men uregelmessig. Søvnen blir noe redusert i en slik periode. Hva jeg finner meningsfyldt i slike periode virker helt ad hoc. Alt fra å bygge egne Hi-Fi forsterkere til hagearbeid! :-)

Like fort som den kom kan en slik periode ta slutt og det jeg holdt på med er nå helt uinterresant og ideer og planer som jeg hadde virker urealistisk og fjerne. Så tar depresjonen over i nye 2-4 måneder før noe nytt dukker opp som det gjordet sist høst. Da fikk jeg det for meg at jeg hadde lyst til å bli innlandsfisker :-) Ikke noe galt i det bortsett fra at jeg ikke har den ringeste ide om hva det innebærer. Jeg satte igang frenetisk (og jeg selv vil si manisk) med å lage planer, innhente kunnskap og informasjon osv, osv. Det gikk faktisk så langt at jeg spurte en entreprenør om de hadde tid og annledning til å rive en stor og fin låve jeg har på eiendommen slik at jeg kunne lage et fiskemottak av restene! Heldigvis hadde entreprenøren ikke tid og etter noen uker så forsvant all min energi og interresse for prosjektet. Ny depresjonsperiode.

Slik har de siste 8-10 årene av livet mitt vært og det har ført til utdannelse fylt med hummer og kanari og et ødelagt arbeidsliv. Idag er jeg 33 og er på medisinsk rehab. Og har det i skrivende stund ganske bra uten at det er noe spesiellt tema som opptar meg. Har gått på 30mg Remeron i 11 uker nå. Med til historien hører også jeg og mine søsken har en far som vi bestemt mener er manisk depresiv eller bipolar som det heter. Han er ikke diagnostisert, men er 71 og gammel og grinete så det toget er nok gått.

mvh

[Flows]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du beskriver en bipolar II lidelse.

Det er veldig feil at du behandles med utelukkende antidepresiva, du burde heller fått en stemningsstabilisator.

Hvis du har gjengitt til behandleren din det som du har skrevet her, inkl. at din far trolig er bipolar, skjønner jeg ikke helt hvorfor diagnosen lar seg vente på.

Print ut det du har skrevet og ta med til neste time.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt sikkert en bipolar lidelse. Mest sannsynlig bipolar II.

Jeg er usikker på om dine oppoversvingninger er hypomane eller maniske og at du dermed har en bipolar I.

Uansett bør du bruke en stemningsstabiliserende medisin.