.....

[kvakker]

Dette er bedre enn en dagbok.Her blir man hørt uten å bli gjenkjent.

Jeg kjenner mørket mitt komme nærmere for hver dag.Jeg har prøvd å bremse,men det er ikke lenger meg som styrer.

Jeg har i flere år hatt en spesiell drøm om natten.Det er en veldig spesiell drøm,og den kommer ikke hver natt.Den er spesiell fordi den rister meg langt inn i sjelen,og fordi jeg klare å tenke som vanlig i den drømmen.Når jeg drømmer den, så kan jeg si til meg selv at nå må jeg si sånn eller sånn,ellers skjer det samme som sist jeg drømte om det.Jeg klarer å bruke fornuften min i de drømmene.

Og det er kun EN ting det handler om i de drømmene.Mørket som er etter meg og vil hente meg.Og for hver gang jeg drømmer det, så er han nærmere.Og det er så kaldt og mørkt,som jeg aldri har kjent maken til.Jeg fikk til og med sett ansiktet hans.

Men de to siste gangene,har de vært anderledes.De var varm og gav meg trygghet.Det var min nå avdøde stefar jeg traff.Og det var så godt.Jeg trengte den.Jeg lengter etter å føle meg så trygg.En helt fantastisk følelse.

Takk kjære dagbok,for at du var ørene mine