fastlegen er oppskrytt

[Gjest litt oppgitt]

Hvorfor ber NHD alle som sliter gå til fastlege. For det første har de null peiling på hvilke medisiner som passer best på de forskjellige.. Alle har sine egne meninger om medisiner og det er helt tilfeldig hva slags behandling du får. Det kommer ann på hvilken lege du har.

Hos DPS klager de bare over hvor ille psykiatrien er og at om du ikke er helt dødsyk må du nesten klare deg selv.

Jeg har ingen tillitt til hverken fastlege eller psykologer. De vet jo ikke hva de driver med. Jeg kan ofte like mye om medisiner som de. Min synsing og utprøving hadde vært minst like god som enhver fagpersonel. Medisin er ingen eksakt vitenskap i det hele tatt.

dessuten , man blir da ikke det spor bedre bare av å snakke om problemene. Man kan analysere opp og ned hva man sliter med uten at man har det noe bedre av den grunn.

Skulle ønske jeg kunne velge fritt blant flere terapeuter og finne en jeg virkelig liker og som jeg føler hjelper meg. Men på grunn av helsedritt norge må jeg ta det lille som blir tilbydt meg.

Her om dagen var jeg så fortvilet og hadde masse angst

jeg gikk ned på psykiatrisk legevakt og fikk beskjed om å ta meg en varm dusj. Det er noe som selv moren min kunne foreslått

[Jake1365380469]

Han sier jo dette fordi det er første skritt for en evt. videre henvisning/behandling.

[Gjest akkurat like oppgitt]

Du har et poeng der. Jeg opplever fastlegen likedan og fikk avslag på DPS.

[cathlin]

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Vet ikke om det er noe til hjelp, men jeg bruker å tenke på hva de forskjellige instansene er gode på. For eksempel kan fastlegen være god på allmennmedisin og å skrive henvisninger og lytte (det er her hjelpsøkingen starter for de fleste). En psykiater er god på medisiner. En psykolog er god på f.eks menneskelige relasjoner, tanke og følelseliv. Og så bruke dem der etter. Det er til slutt opp til en selv hvem en velger å lytte til når en har fått råd, og da er det også en fordel om de kjenner deg (derfor kan det være lurt å ha en fast behandler over tid), men det kan oppstå forvirring hvis de gir vidt forskjellige råd, og det er ikke bra. Det er best hadde vært om de kunne være flinker til å sammarbeide, syns jeg.

Men hvilken hjelp er du ønsker deg?

mvh

[Gjest uten signatur]

Det med å vite mer enn psykologen om medisiner og diagnoser har jeg også opplevd. Ganske sprøtt. SElv om de ikke har studert medisin, så burde de jo ha fått med seg noe av interesse for faget! Han psykologen jeg gikk hos visste ikke engang at det var SSRI som ble kalt lykkepiller han! DA måjeg si jeg lurte. Diagnoser hadde han også lite peil på, slo opp i et urgammelt hefte og leste høyt for meg! hehe... For liksom å informere. Jeg visste jo det som stod er og mere til. Noe av det var også foreldet.

Jeg lot han leve i troen av å være flink jeg. Hadde ikke hjerte til å sette han i forlegenhet.