Matvrak

[Bugge1365380662]

Nå har jeg klart meg uten å overspise en stund,men de siste dagene har det bare blitt vanskeligere og vanskeligere. Særlig om kvelden og om nettene. Så går jeg berserk i skapene uten at det egentlig ikke hjelper en døyt. Ikke fyller det opp tomrom,ikke døyver det.Ikke blir angsten noe mindre. Men skammen blir hundre ganger verre.Nå har jeg klart å holde vekta nesten et helt år for første gang i mitt liv. Ellers har jeg gått opp og ned som en jojo i årevis. Jeg vil ikke legge på meg igjen. Da hater jeg kroppen min enda mere enn jeg alltid gjør. Jeg prøver å kjenne etter om det er mulig å få tak på hva det er som ligger bak at det er verre akkurat nå.Men kjenner bare hunger.Så nå sitter jeg her og tør ikke reise meg opp. Da går det gale...Neverending story

[Kizza1365380506]

Kanskje du skulle få hjelp av en psykolog. En som kan se litt utover det som du selv gjør, kanskje.

Mvh

[Bugge1365380662]

Jeg klarte det! Ble sittende her en god stund, og sa til meg selv igjen og igjen at det ikke kommer til å hjelpe. Når jeg har det slik blir jeg jo aldri mett likevel.Reguleringen av sult og normal metthet fungerer ikke.Det må være en av de første gangene jeg har klart å stå imot.Skulle ønske at jeg kunne følt meg litt stolt og glad over meg selv. Istedenfor har jeg mer angst og føler meg nummen og litt nedtrykt. Sovet dårlig. Og gruer meg til i kveld . Klarer jeg det da? Det er så lenge til jeg skal til terapeuten min.Er det noen som lider av bulimi eller alvorlig overspising som har funnet ut noen små knep for å komme over det"kritiske" punktet når alt rakner? Hva gjør dere?

[Bugge1365380662]

Jeg får hjelp av psykiater.Regelmessig i mange år.Det tar bare så laaang tid.

[Kizza1365380506]

Jeg får hjelp av psykiater.Regelmessig i mange år.Det tar bare så laaang tid.

Jeg har ikke noe erfaring med overspising, jeg spiser tvert imot for lite. Vi må nok jobbe med oss selv. Fortelle oss hele tiden at vi må spise riktig. Men det er veldig slitsomt og av og til blir det sprekk. En av grunnene til at jeg ble syk var at jeg ikke orket kjempe mer. Men da fikk jeg jo også proff. hjelp så ingenting så galt osv.

Men over til deg. Jeg vet ikke annet enn at du får lage deg en teknikk hvor du gjør noe annet når hungeren overtar. Går en tur, vasker, spiser grønnsaker el.l. Vet jo ikke hvor hard denne hungeren er å stå imot.

Mvh

[Bugge1365380662]

Jeg har ikke noe erfaring med overspising, jeg spiser tvert imot for lite. Vi må nok jobbe med oss selv. Fortelle oss hele tiden at vi må spise riktig. Men det er veldig slitsomt og av og til blir det sprekk. En av grunnene til at jeg ble syk var at jeg ikke orket kjempe mer. Men da fikk jeg jo også proff. hjelp så ingenting så galt osv.

Men over til deg. Jeg vet ikke annet enn at du får lage deg en teknikk hvor du gjør noe annet når hungeren overtar. Går en tur, vasker, spiser grønnsaker el.l. Vet jo ikke hvor hard denne hungeren er å stå imot.

Mvh

Denne hungeren er merkverdig hard.En gang la jeg på meg 8 kilo på 3 uker.For jeg kaster ikke opp. Men tusen takk for tilbakemeldingen fra deg.Håper du får en fin dag!

[Kizza1365380506]

Denne hungeren er merkverdig hard.En gang la jeg på meg 8 kilo på 3 uker.For jeg kaster ikke opp. Men tusen takk for tilbakemeldingen fra deg.Håper du får en fin dag!

Takk i like så. Ta deg en god tur i finværet, det skal jeg.

)

[Gjest ex bulimi]

Jeg klarte det! Ble sittende her en god stund, og sa til meg selv igjen og igjen at det ikke kommer til å hjelpe. Når jeg har det slik blir jeg jo aldri mett likevel.Reguleringen av sult og normal metthet fungerer ikke.Det må være en av de første gangene jeg har klart å stå imot.Skulle ønske at jeg kunne følt meg litt stolt og glad over meg selv. Istedenfor har jeg mer angst og føler meg nummen og litt nedtrykt. Sovet dårlig. Og gruer meg til i kveld . Klarer jeg det da? Det er så lenge til jeg skal til terapeuten min.Er det noen som lider av bulimi eller alvorlig overspising som har funnet ut noen små knep for å komme over det"kritiske" punktet når alt rakner? Hva gjør dere?

Du må spise litt mer utover dagen så du ikke blir så sulten på kvelden.

[Gjest en annen (eks) bulimiker]

Jeg klarte det! Ble sittende her en god stund, og sa til meg selv igjen og igjen at det ikke kommer til å hjelpe. Når jeg har det slik blir jeg jo aldri mett likevel.Reguleringen av sult og normal metthet fungerer ikke.Det må være en av de første gangene jeg har klart å stå imot.Skulle ønske at jeg kunne følt meg litt stolt og glad over meg selv. Istedenfor har jeg mer angst og føler meg nummen og litt nedtrykt. Sovet dårlig. Og gruer meg til i kveld . Klarer jeg det da? Det er så lenge til jeg skal til terapeuten min.Er det noen som lider av bulimi eller alvorlig overspising som har funnet ut noen små knep for å komme over det"kritiske" punktet når alt rakner? Hva gjør dere?

Når du står imot trangen til å spise kan det komme følelser som du beskriver. Men hold ut dem også og du vil se at de faktisk er til å leve med og en del av livet.