tilstand etter samlivsbrudd- fornektelse

[Preludia]

Hei!

Jeg har en litt spesiell sak, som har betydning for både min framtid og min datters framtid. Det gjelder min eks-samboer, som jeg ikke har bodd sammen med siden 1999. Han tok bruddet mellom oss svært tungt, og gjemte seg i mye arbeid og ei ungjente på 19 dengang, og barnet var 6 mnd. Han er i dag gift med denne jenta, og de har to sønner sammen. Han jobber langt fra bostedet, og har lite tid til det han ønsker. Jeg ser hans frustrasjon som sykelig,og håper ting går seg til snart. MEN- saken er den, at jeg ga ham omsorg for datra vår i fjor sommer, for at de to skulle få bli bedre kjent før hun begynte på skolen nå til høsten, og samværet ville bli sjeldnere. Nå har han funnet ut at han vil ha henne der, og nekter meg å få henne tilbake. Han kommer med grunner som ikke har noen bunn i virkeligheten, og omtaler meg som en heller skjør person på mange vis, som er veldig ustabil. Det triste oppi alt dette er at han siden han flyttet han omtalt meg i merkelige former, mer likt med sin egen tilstand- overført på meg og mitt liv, til sin nye familie. Han nekter for fakta, og vrir veldig på sannheten. Han glemmer lett, og blir raskt veldig sint og irritabel. I tillegg blir han utrolig frekk, og har jaget mange i både privat regi og i offentlig sektor vekk med denne oppførselen. Jeg vet han gikk på betablokkere etter samlivsbruddet vårt, og han tok det svært, svært tungt. Det virker som om han har en fortrengnings-greie på gang, og at han fornekter sannheten, og forsøker å "lindre" sin tilstand (fordi han har fått nok, i forhold til en tragisk barndom han selv har opplevd, og så finner han ikke den store lykken selv, men motgang..) med å vri sannheten over til sin egen "fordel". Jeg har hørt om dette fenomenet, og vet det er veldig humant og normalt. Jeg ville ikke omtale det som noen sykdomstilstand, men en TILSTAND. Hvordan kan han få hjelp, hva heter dette, og hva kan JEG gjøre, nå som han forsøker å lyve fra meg min datter? Jeg har dokumentasjon på endel av det motsatte av hans påstander, men dette er ikke nok. Han forvrenger også selve hendelsesforløpet både før og etter vår datters fødsel. Må nevnes- som ung gutt (ca 10 år) datt han utfor ei kai, og fikk slått inn en bit i bakhodet, som ikke ble gjort noe med før han operativt fikk den fjernet i voksen alder, ca 29 år gammel. Han fikk da epilepsi, etter at biten kom inn i hodet, og har hatt svært traumatiske opplevelser i barndommen. Jeg synes utrolig synd på ham, men ønsker IKKE at dette skal influere min og min datters framtid.

[PieLill]

Slik du skriver virker det som dette er et nummer for stort å håndtere alene.

Skaffe deg en dyktig og erfaren advokat. Man vet aldri hvor slike ting kan ende. Hva det kan bli vridd til.

Du kan ikke løse hans problemer, men du trenger hjelp til at de ikke skal overskygge ditt og din datters liv også.

mvh