Antisosial personlighetsforstyrrelse

[Gjest Deep shit]

... eller psykopat på godt norsk.

Min mann har legeerklæring hvor det står at han er asosial.

Er det samme sak? Jeg vet ikke. Men jeg mistenker. Og verken min eller hans lege er tilgjengelig for øyeblikket.

Jeg ønsker at hans lege og min lege skal snakke sammen for å sammenligne det de vet om meg og ham samt denne spesialisten.

Er det sånn at jeg er gift med en psykopat så er det ikke rart barna er redd ham. Det er ikke rart at vi går på nåler når han er hjemme. Det er ikke rart at vi frykter raseriet hans. Det er heller ikke rart at jeg selv er i ferd med å ende opp som et nervevrak.

Han må vite hvor jeg er til enhver tid

Hvis jeg mot formodning skulle ha en egen venninne på besøk viser han en kald skulder og oppfører seg barnslig sur og tverr.

Når vi er med "felles venner" er han sjarmen selv.

Jeg kan gå på trening med hans venners samboere,men ikke gå på pub i lag med venner som er bare mine. Da blir han gretten og sur.

Ført når han får spørsmål om hvorfor jeg ikke er med de andre ut på byn gir han uttrykk for at jeg kanskje ikke har lyst å sitte hjemme som barnevakt hver helg mens han er ute med våre felles venner.

Han har an aggressiv væremåte og et aggressivt kroppsspråk.

han rakker ned på meg foran andre.

Han har selvironi på mine vegne (!).

Men jeg kan ikke ta med meg ungene og stikke heller. Da kommer han til å kreve 50% omsorg fordem for at jeg ikke skal få noen økonomisk støtteordning.

Og jeg kan ikke tillate at han skal ha ungene alene halvparten av tiden, da er det bedre jeg er her som buffer mellom ham og dem.

Så hva gjør jeg?

[sterksvak]

Er en del av det som karakteriserer, ja

Høres ut som om du er ganske klar for å skape et liv uten ham.

Ingen kan si deg hva som er best, men ofte vet man det før man har erkjennt det, og det høres ut som om det er det du har gjort ved å skrive det du gjør!

Stol på deg selv du!

Av og til må man kjempe for å få det som man vil, og kanskje en av de områdene det er verdt å sette inn kluter på er i fh til omsorgsretten til barna?

Lykke til ihvertfall

[sterksvak]

Er en del av det som karakteriserer, ja

Høres ut som om du er ganske klar for å skape et liv uten ham.

Ingen kan si deg hva som er best, men ofte vet man det før man har erkjennt det, og det høres ut som om det er det du har gjort ved å skrive det du gjør!

Stol på deg selv du!

Av og til må man kjempe for å få det som man vil, og kanskje en av de områdene det er verdt å sette inn kluter på er i fh til omsorgsretten til barna?

Lykke til ihvertfall

men jeg vet jo ikke helt, men uansett, hør på det du skriver i innleggene dine! hva ville du rådet denne personen til (altså deg selv)?

[Gjest trrrish]

Jeg har diagnosen personlighetsforstyrrelse med asosiale trekk, og psykologen fortalte meg at det betyr antisosial.

[Gjest Deep shit]

men jeg vet jo ikke helt, men uansett, hør på det du skriver i innleggene dine! hva ville du rådet denne personen til (altså deg selv)?

Sett utenfra er det ikke tvil om at jeg ville rådet denne personen (meg selv) om å stikke av fortere enn svint.

Men jeg har sterke humørsvingninger, han sier PMS og min far har diagnose manisk depressiv. Jeg frykter derfor at jeg har en sykdom som gjør at jeg ser fanden på flat mark.

Jeg vet at dette er en del av psykopatens manipulering, også det å bli usikker på seg selv og at han projiserer skyld over på den andre.

Men hvordan kan jeg vite hva som er sannheten?

Jeg kan velge å tenke på naboen, de sa til meg begge to for flere år siden at jeg burde kaste ham ut slik som han oppførte seg. Jeg forsvarte ham med at han var syk og ville ta sin død av at vi gikk fra ham. Naboen mente jeg ikke kunne ta på meg ansvaret for hans eventuelle valg.

Mine foreldre mente helt fra begynnelsen at han ikke var noe bra for meg. Men jeg hørte selvsagt ikke på dem da. Mor har levd med en mann i ubalanse i 30 år og kjenner vel kanskje lusa på gangen. Men jeg har vert lojal helt til nå, mors holdning har gjort at jeg nærmest har støtt henne vekk.

Så har vi det STORE økonomiske problemet. Det ligger en del verdier i hus båt og bil. Stikker jeg av med ungene nå får jeg med meg bilen og kan sperre lønnskontoen, men alle våre felles midler står på hans kontoer. Hvordan skal jeg klare meg alene med to unger uten midler?

Jeg trenger en dyktig advokat skal jeg gjøre dette, han er selv meget ressurssterk og har pga tidligere yrke et MEGET godt kontaktnett i det juridiske miljøet her i byn.

Jeg er livredd for hva jeg er i ferd med å kaste meg ut i.

Men jeg tror - håper - at mine foreldre kommer til å støtte meg og backe meg opp. Jeg må undersøke dette. Men det er så vanskelig og det føles så fryktelig illojalt - og tenk om det er feil!