idefixa Skrevet 2. april 2004 Del Skrevet 2. april 2004 Nå sitter jeg her igjen.... Fra knea og ned skjelver beina, jeg fryser, det snører seg sammen i halsen og nattesøvnen mister jeg i natt.... igjen.... Jeg sliter med så mye, mest av alt mitt, på en måte, dobbeltliv. Jeg er tilsynelatende ressurssterk, er gift med en flott mann, har tre flotte unger og bla, bla, bla... FASADEN ser bra ut,den.... Men, jeg sliter noe helt forferdelig.... Jeg er 31 år, og jeg har hele livet hatt store sosiale problemer. Vi er omgitt av et stort nettverk og har mange venner og bekjente. Og, jeg klarer trøstesløst å komme i konflikt med en etter en... Jeg stoler ikke på noen og kutter veldig lett kontakt med mennesker om jeg føler at de er uærlige.... Noe jeg tror alle er.... Jeg er veldig opptatt av hva andre mener om meg, og gjør for mye for å "please" verden. Jeg kan endatil se meg selv utenfra i arbeidssituasjon i dagliglivet, hvor jeg ser en helt annen enn den jeg er inne i meg. Jeg er så utrolig usikker på meg selv i folkemengder, men blir oppfattet som autoritær og slagferdig... Er det rart jeg får skjelvetokter på netter som denne? Jeg har hatt angst siden jeg var seks år, har alltid hatt ubehag ved sosiale sammenkomster og har trukket meg fra utallige vennskap og flere arbeidsforhold fordi jeg har ment at alle andre har vært ute etter meg, ledd av meg, baksnakket meg osv... Jeg kan føle meg som en gammel ballong lufta er gått ut av i perioder fordi jeg bruker så mye energi på å være normal, helst så perfekt som mulig. Jeg føler at jeg er inne i en malstrøm, og jeg får aldri slappet av. Jeg får aldri roet helt ned eller sovet til jeg er uthvilt. Jeg tenker utrolig mye, ja jeg tenker meg faktisk sliten iblandt. Jeg har nevnt dette for legen min som holder det for helt usannsynlig at dette er noe som trenger behandling. Og, jeg tror selv at jeg egentlig trenger hjelp.... Jeg kjenner ingen andre som har så mye turbulens i livet som jeg har..... Kan man være psykisk syk / ha en diagnose uten å vite det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tjohooo Skrevet 2. april 2004 Del Skrevet 2. april 2004 Tror du har mange med deg... så jeg spør bare: hvorfor er det så viktig hva andre mener om deg? Du har ett liv her på jorda, hvorfor leve for ANDRE? Hvorfor leve for en illusjon, en fasade? Hvorfor ikke leve for - DEG og den nærmeste familien din? Det er mange der ute, kanskje spesielt nå til dags hvor man skal være så vellykket, som er overdrevent opptatt av fasade og hvordan andre ser på en. Hvem er det dere tror dere lurer da? Hverandre? De fleste andre vet jo at alle har sitt å stri med, og at stille vann ofte har dypest grunn... Når man skal være "perfekt" skaper det også distanse til andre, slik du har erfart. Kanskje vil det knytte deg tettere til andre på en mer "ekte" måte hvis du forsøkte å åpne deg litt? Legge ned maska, gradvis? Når du slapper mer av, og ikke føler du har så mye å skjule lenger, - kanskje kommer du ikke så lett i konflikt med andre lenger heller? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kvakker Skrevet 2. april 2004 Del Skrevet 2. april 2004 Godmorgen idefixa Ja, det tror jeg er fullt mulig i mange tilfeller,å ha en diagnose uten å vite det. Men noen ganger tar slikt tid for leger å finne ut av. Hvis du føler at du trenger hjelp,så må du ikke gi deg,du har rett på det. En lege kan jo ikke si om du trenger det eller ikke sånn sett. Han kjenner jo ikke det du har på innsiden. Så det høres ut som du ikke ble tatt helt på alvor.Kanskje du pakket det litt inn når du forklarte for ham? En fasade kan være vond å bryte når en sitter hos legen. Og plutselig skal sitte å fortelle om det som du prøver å pakke vekk ellers i hverdagen. Prøv igjen å søk om hjelp. Ikke gi deg om du trenger hjelp. Håper ting blir bedre.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.