Medisin-spm, NHD!

[Gjest Desperat etter svar/god ord]

Hvorfor må jeg ha det så vondt? Ingenting har skjedd, så hvorfor skal jeg da være deprimert? Hvorfor ønsker jeg å dø? Hvorfor så vondt inne i meg.

Har så forferdelig lyst til å gråte nå, men hvorfor skal jeg gråte? Som sagt, har ingen grunn til å gråte. Ingenting er skjedd, men likevel er jeg deprimert og har lyst til å forvsinne fra dette psykiske smertehelvete. (Noen synes kanskje jeg overdrev med den, men for meg er det et rent helvete).

Jeg har vært helt grei før idag. Snakka og tulla og smilt i et sett, hjulpet til hjemme, vært på basismøte på trygdekontoret. Var vel egentlig der tankene vendte tilbake.....dødstankene. Begynte nesten å gråte, men måtte ta meg sammen så det ikke skjedde. Satt jo sammen med andre jeg ikke kjente.

Hvor lenge må jeg ha det sånn?

Bruker medisin. Kan det være det, altså medisinen, som gjør at jeg får dødstanker? Går på Fluoxetin 40mg og har gjort det lenge. Leste nylig på internett at det var en av de 10 ad. midlene som kunne ha økt selvmordsfare som bivirkning.

Men det var jo derfor jeg begynte med dem, pga. selvmordstanker og døds-ønsker.

Har prøvd Cipramil og Remeron før, men virkningen på Cipramil gikk over etter en stund (eller, er usikker på om de kanskje ikke har virka i det hele tatt).

Hva skal jeg gjøre? Hva vil du råde meg til å gjøre?

Bytte medisin? Prøve uten medisin?

Bruker i tillegg Orfiril 450mg for å stabilisere humøret litt. Trodde det hjalp, men er veldig usikker med den også. Svinger jo fortsatt mye, og jeg har brukt det i tja.....ca 4 mnd.

Nils Håvard: Tror du at denne deppresiviteten (for å kalle det det) og disse dødstankene er noe som vil forsvinne, "vokse av meg", etterhvert???

[Gjest trrrish]

Jeg vet åssen det er å leve i et psykisk smertehelvete. Nå har jeg fått riktige medisiner samt psykolog 2 ganger i uka og det hjelper. Håper dere finner rette kombinasjonene som kan hjelpe. Ingen skulle behøve å leve i et smertehelvete. Jeg vet hvor jævlig det er.