Her er jeg igjen!

[Gjest Helt normal...]

En stund siden jeg har skrevet her inne. Det er jeg som har en syk mor som bor i utlandet. Nå er de altså på besøk her hjemme i Norge og det er skjønt!!

Når de kom så moren min ELENDIG ut! Hun er nede i 48 kilo og er blitt rynkete og ser 10 år eldre ut.. Hun var full av gråt og sinne og straks hun fikk meg på tomannshånd brøt hun sammen i gråt. Hun har også masse aggresjon og retter det mot faren min.

Det er vondt å trøste, men godt også. Nå er de jo hjemme igjen!! Etter tre -fire dager er hun blitt mye bedre! Hun spiser og smiler og virker fornøyd, selv om hun iblant får perioder der hun klager.

Desverre reiser de tilbake om to uker, men det orker jeg ikke tenke på nå. Nå bare nyter jeg at de er her. Er litt redd for hvordan jeg kommer til å reagere på alt dette i ettertid. Slik er det alltid..mens det står på må følelsene på vent fordi de trenger meg..så kommer alt i ettertid. Men jeg er optimist! Kanskje det går fint denne gangen

[Kizza1365380506]

Så fint for deg å endelig få snakke skikkelig med dine foreldre.

Håper du får en fin tid sammen med dem.

Lykke til!

[Gjest LucySky]

Så fint for deg å endelig få snakke skikkelig med dine foreldre.

Håper du får en fin tid sammen med dem.

Lykke til!

Liten pekefinger: det er farlig å være mors trøster...Det gir innhold i livet, en får liksom til noe, samtidig som en gjør til lags/gleder den en har vært lengst glad i i livet.

Men det er IKKE BRA på sikt!

Hun er moren din, ikke barnet ditt.

Det kan jo være jeg tar kjempefeil, jeg vet jo ikke noe om dere, men sjøl brukte jeg tjue år i terapi på å få fram sinnet og aggresjonen jeg følte mot MIN mor, som brukte mine første tjue år til å innsette meg som sjefstrøsteren!